Havistykkelse i Polhavet målt i Framstredet

Sist oppdatert 10. mars 2023

Isdekket i Polhavet er sentralt for klimaet både globalt og i Arktis. Det setter også viktige rammer for økosystemene i Arktis. Mesteparten av isen som forlater Polhavet strømmer ut gjennom Framstredet som en relativt jevn strøm. Undersøkelser og kartlegginger som har vært gjort tyder på at man ved å måle tykkelsen på isen i denne strømmen får et mål på istykkelse og isforhold som er representativ for store deler av Polhavet.

Status og trend

Våre data viser at istykkelsen holdt seg relativt konstant gjennom 1990-tallet, til tross for at vi allerede da hadde en nedgang i isutbredelse. Etter 2005 har det vært et stort tap av flerårsis. Den typiske tykkelsen på flerårsis om vinteren gikk ned fra ca. 3,4 meter i gjennomsnitt på 1990-tallet, til ca. 2,2 meter for vintrene fra 2005 til 2011. Dette er en nedgang på 38 %, og gjelder gjennom hele sesongen. Fra 2015 ser vi at istykkelsen i august-september har blitt enda tynnere enn før, helt ned til 1,1 meter. På grunn av en unormal positiv fase av den arktiske oscillasjonen i 2020 ble det observert høyere enn normal havisdannelse og -tykkelse nord i Barentshavet og nord for Grønland. I løpet av mars-juni 2020 drev denne isen ut av Arktis via Framstredet og havisen i området gikk tilbake til det som i det siste tiåret har vært normalt. Denne isen drev ut av Arktis via Framstredet i løpet av mars-juni 2020, og etter dette har havisen returnert til sin normalt lave tykkelse.

Utbredelse av havis har i mer enn 30 år vært overvåket fra satellitt, og resultatene fra dette har gitt oss god oversikt over hvordan utbredelsen har avtatt betydelig gjennom de siste tiårene.

Data på tykkelse av isen er like viktig fordi det kan fortelle oss hvor utsatt isen er for å smelte samt hvordan den kan fungere som habitat i økosystemene. Det har imidlertid ikke vært mulig å overvåke tykkelse fra satellitt, og vi har derfor ikke tilsvarende direkte målinger som for utbredelse av havisen.

Et viktig formål med å overvåke istykkelsen i Framstredet er å få overvåkingsdata på den generelle istykkelsen i Polhavet.

I løpet av et år driver det forskjellige typer is av varierende tykkelse ut av Framstredet. Tykkelsen på isen kan variere fra å være kun 10-50 cm tykk, til skrugarder som er opp til 40-50 meters tykk. Noe er is som har frosset til i inneværende sesong, såkalt førsteårsis. Mens annet er is som har overlevd flere sesonger, såkalt flerårsis. I fordelingen av istykkelser ser man vanligvis en tydelig forskjell på førsteårs- og flerårsis. De store variasjonene mellom årene er sesongvariasjoner forårsaket av vind, skruing, frysing og smelting.

Årsaker

En av årsakene til tap av flerårsis er at det dominerende vindmønsteret har endret seg slik at mer av isen nord for Grønland har drevet ut av Polhavet. Det er i dette området vi tradisjonelt har kunnet observere mest flerårsis. Satellittbilder viser at mye av nettopp denne isen nå er borte, og at den største forandringen skjedde i 2005.

På grunn av færre målinger i datadekningen mellom 1998 og 2004 er det uklart om denne nedgangen i istykkelse startet før 2005. Det er imidlertid svært interessant at det største tapet skjedde før september 2007 og 2012, tidspunkter da den laveste utbredelsen av isdekket i moderne tid ble observert. 

Dette betyr at nedgangen i tykkelse kan ha startet før nedgangen i utbredelse, og at denne nedgangen i tykkelse mest sannsynlig var en medvirkende faktor til den reduserte utbredelsen i de påfølgende smeltesesongene. En mulig sammenheng er at det er lettere å flytte rundt på tynnere is, og at mer og mer av isen drifter ut av Arktis gjennom Framstredet. Denne effekten vil komme på toppen av smelting som finner sted på grunn av endringer i strålingsbalansen og økt luft- og havtemperatur.

Arbeid pågår for å knytte sammen rollen til de impliserte faktorene bak tapet av isdekket i Arktis. Denne detaljerte og i tid høyoppløste tidsserien av tykkelser vil gi svært viktige bidrag til dette arbeidet.

Konsekvenser

En reduksjon i havisens tykkelse i Polhavet vil være negativt for både økosystem og klimasystem. Yngre, tynnere is smelter raskere og vil derfor reagere raskere på høyere vann- og lufttemperaturer og slik sett kunne medføre raskere avsmelting og mer dannelse av smeltedammer på isen.

For klimasystemet betyr dette at et mindre areal av jordkloden er hvitt og sterkt reflekterende, noe som gir en selvforsterkende effekt på oppvarmingen ettersom mindre solenergi da reflekteres.

Økosystemene påvirkes både direkte ved at havisen som habitat blir mindre stabil når ikke isen varer i flere år, og indirekte gjennom at arealet, og dermed habitatenes størrelse og tilgjengelighet, reduseres.

Om overvåkingen

Undersøkelser over flere år har indikert at havisen i Polhavet blir tynnere, og at det blir mindre av den robuste flerårsisen. I Framstredet strømmer havis ut av Polhavet som en forlengelse av den Transpolare Driften. I dette området vil man dermed kunne måle endringer i havisens tykkelse.

Norsk Polarinstitutt har målt tykkelsen på havisen som strømmer gjennom Framstredet siden 1990.

Videre lesning