Sist oppdatert 6. mai 2022

Cruiseturismen har økt betydelig på Svalbard de siste 10–15 årene. Cruisevirksomheten kan påvirke naturmangfold og kulturminner negativt. På den annen side kan et cruise gi passasjerene store naturopplevelser og økt kunnskap.

Cruiseturisme
Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt

Hva overvåkes?


Landsetting fra cruiseskip og antall landstigningsplasser utenfor bosettingene og Isfjorden

Tallene indikerer omfanget av cruisenæringen. Antall personer i land var rimelig stabilt fra 1996 til år 2000. Sesongen etter var antall turister i land økt med ca. 72 %. Etter en lengre periode med jevn økning ble det i 2010 og 2011 en markert reduksjon i antall personer på cruise. Denne reduksjonen tilskrives primært den økonomiske situasjonen på privatmarkedet. Etter 2011 har antall passasjerer i land økt ytterligere. Dette skyldes i all hovedsak oversjøiske cruiseskip. Sterkest var økningen i sesongen 2015, ca. 40 % sammenlignet med året før. Ekspedisjonscruiseskipene har hatt en jevn økning hele veien, og har bidratt sterkest til økningen i 2015 og de påfølgende år. Det er dette segmentet som gjennomfører flest ilandstigninger utenfor bosettingene. I perioden 2015–2019 har de oversjøiske skipene blitt færre, men større med flere personer om bord på hvert skip. De lave tallene i 2020 og 2021 skyldes koronapandemien.
(Siter disse dataene: Sysselmesteren på Svalbard (2022). Antall personer gått i land utenfor bosettingene og Isfjorden. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/ferdsel/cruiseturisme/)


Tallene gir en indikasjon på om trafikken sprer seg til nye områder. Antall ilandstigningssteder økte fra 120 i 2001 til 165 i 2005. Etter den tid gikk antall besøkte steder ned og stabiliserte seg rundt 140 i perioden 2006–2009. Etter 2009 har bruken av nye ilandstigningssteder økt betydelig. Etter noen år med utflating ble det i 2017 en markant økning til 216 ilandsstigningsplasser. De lave tallene i 2020 og 2021 skyldes koronapandemien.
(Siter disse dataene: Sysselmesteren på Svalbard (2022). Antall ilandstigningsplasser utenfor bosettingene og Isfjorden. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/ferdsel/cruiseturisme/)

Detaljer om dataene

Sist oppdatert6. mai 2022
OppdateringsintervallÅrlig
Neste oppdateringMars 2023
Oppdragsgivende organisasjonNorsk Polarinstitutt
Sysselmesteren på Svalbard
Utførende organisasjonSysselmesteren på Svalbard
KontaktpersonThomas Haavik

Metode

Cruiseoperatørene er pliktig etter hver sesong å rapportere til Sysselmesteren hvor mange personer (besetning og passasjerer) som er satt i land på hver enkelt lokalitet på samtlige cruise de har hatt, samt hvilke lokaliteter de har satt i land passasjerer på. Sysselmesteren har noen ganger slått sammen nærliggende lokaliteter til en. Dette fordi operatørene i blant gir grove stedsangivelser.

Kvalitet

Metoden er rimelig sikker, forutsatt at operatørene rapporterer korrekte tall. Særlig viktig er det at stedsnavn og koordinater stemmer overens, slik at Sysselmannen kan utarbeide kart som viser ferdselen.

Sysselmesteren bearbeider tallene før de rapporteres til MOSJ. Ved rapportering for 2013 ble alle tall bakover i tid t.o.m. 1996 korrigert – delvis betydelig mht. antall personer satt i land. Årsaken var at det ble funnet en regnefeil i formelen for datasettet.

Andre metadata

Data ligger lagret hos Sysselmesteren.

Referansenivå og tiltaksgrense

Det finnes ikke noe referansenivå og det er heller ikke satt noen tiltaksgrenser.

Status og trend

Reiseliv er ett av tre satsingsområder innenfor næring på Svalbard og har vært det siden stortingsmelding 50 (1990–1991): Næringstiltak for Svalbard ble fremlagt. Dette ble forsterket i stortingsmelding 32 (2015-2016) Svalbard. Cruiseturisme er den tyngste aktøren med et stort antall operatører og båter/skip. Det skilles mellom oversjøiske cruise og ekspedisjonscruise. I tillegg kommer dagsturbåtene som opererer i Isfjorden.

Cruiseskipene bringer et stort antall passasjerer rundt på Svalbard. Cruise til Svalbard startet så tidlig som i 1891. Med etablering av Association of Arctic Expedition Tour Operators (AECO) i 2003 har ekspedisjonscruisenæringen tatt et viktig skritt i riktig retning bl.a. for å få bedre retningslinjer for egne medlemmers virksomhet og møte de krav som stilles fra myndighetene.

Tross cruisenæringens lange historie på Svalbard, finnes det bare statistikk etter 1996. Før den tid var volumet på cruisetrafikken lite og cruiseoperatørene få. De fleste seilte den gang på vestkysten eller rundt Spitsbergen. Antall ilandstigningssteder viste en jevn økning i perioden 1996–2000. De mindre ekspedisjonscruisebåtene økte i antall og disse tok i bruk nye områder og ilandstigningssteder bl.a. på Øst-Svalbard. Antall personer som ble satt i land var samtidig rimelig stabilt.

Statistikken fram til 2000 er mangelfull, men fra og med 2001 har samtlige operatører rapportert. Antall turister i land har økt med ca. 45 % fra 2001 til 2008 og var i 2009 høyere enn noe tidligere år. Etter en periode med jevn økning ble det de to påfølgende år en markant reduksjon i antall personer på cruise. Den økonomiske situasjon på privatmarkedet holdes for å være den primære årsak.

Fra 2011 til 2012 økte antall passasjerer i land med over 9000 etter noen år med nedgang. Økningen er i all hovedsak på oversjøiske cruiseskip. Parameteren var likevel på samme nivå som i 2005. Økningen var markant  i 2015. Ekspedisjonscruiseskipene har hatt en liten, men jevn økning hele veien fram til 2008. De bidro imidlertid sterkest til økningen i 2015. Nivået holdt seg høyt i flere år. I 2019 ble det registrert 108 830 ilandstigninger på Svalbard (utenom områder i Isfjorden og bosettingene). Det var nesten en fordobling sammenlignet med 2018, da antallet var 69 027.  Den kraftige økningen fra 2018 til 2019 antas å skyldes en betydelig økning i antall cruisebåter, lengre båtsesong og en effekt av økt markedsføring av Svalbard som reiselivsdestinasjon. I 2020 og 2021 var det 1769 og 2296 personer fra cruisebåter som gikk i land på Svalbard. På grunn av koronapandemien har det vært reiserestriksjoner og begrenset med cruiseturisme på Svalbard. Tallene for 2020 og 2021 er derfor svært lave.

Antall ilandstigningsplasser økte jevnt fra 120 i 2001 til en foreløpig topp på 165 i 2005. Nye steder ble prøvd ut, ikke alle viste seg egnet. Deretter fulgte en nedgang mot en stabilisering rundt 140 steder i perioden 2006–2009. Etter 2009 har bruken av nye landstigningsplasser økt betydelig. I 2015 ble i alt 179 steder brukt for landsetting av turister. Dette kan delvis forklares med en økning i turer av typen seil og ski, hvor toppturer med ski er målet med cruiset. Disse går i land på en helt annen type steder. I 2016 bikket antallet besøkte ilandstigningsplasser på en sesong utenfor bosettingene og Isfjorden 200. For 2019-sesongen ble det registrert landinger på 224 ulike ilandstigningsplasser, og det totale antallet registrerte ilandstigningsplasser på Svalbard er nå over 700. For 2020-sesongen ble det registrert 33 ulike ilandstigningsplasser. Det var en liten økning i 2021 med 104 ilandstigningsplasser. De lave tallene skyldes koronapandemien.

Tungoljeforbud, passasjerbegrensninger og ferdselsrestriksjoner på kulturminnelokaliteter har endret seilingsmønster for de store skipene og vernet sårbare områder på Svalbard.

Årsaker

En målrettet og langvarig markedsføring av cruisetilbudet, økt interesse for Arktis med uberørt villmark, storslått natur, eksotisk dyreliv, spennende kulturminner, bedre flyforbindelser, flere turoperatører og skip og økt overnattingskapasitet i Longyearbyen har alle vært faktorer som har bidratt til den økningen vi har sett.

Antallet oversjøiske cruiseskip har variert mellom 21 og 34, men antallet seilinger/cruise til Svalbard økte fram til 2015. Deretter gikk antallet oversjøiske skip kraftig tilbake fra 23 i 2014 til 14 i 2015, samtidig økte antall anløp. I de siste årene har antallet ligget på 17 oversjøiske skip, mens det i 2018 var 15 skip med til sammen 27 anløp og ca. 45 900 passasjerer. Antall passasjerer øker, siden skipene som anløper Longyearbyen har større kapasitet, og enkelte har flere anløp i løpet av sommeren.

Antallet ekspedisjonscruisebåter har variert mellom 15 og 35. Utviklingen har gått i retning flere, men mindre båter. I 2013 gikk antall båter betydelig ned fra 35 til 24, likevel økte antall passasjerer. Etter en oppgang i 2014 skjedde tilsvarende i 2015. Antall skip ble redusert med fem. Fra 2016 til 2019 har antall skip økt med 87% fra 39 skip i 2016 til 73 skip i 2019. Antall passasjerer har i samme periode økt med 41% fra ca. 16 500 til 23 000.

Myndighetene har inntil 2007 (da tungoljeforbud og passasjerbegrensninger ble innført øst på Svalbard) ikke satt særlige begrensninger på utviklingen av næringen. Ferdselsbegrensninger og en økt egenjustis av næringen selv gjennom AECO vil påvirke fremtidig utvikling. En nedgang etter den økonomiske krisen i Europa i 2008–2009 ble snudd og nå råder det betinget optimisme.

Konsekvenser

Ilandstigning av et stort antall passasjerer stiller krav til

  • god organisering
  • gode ekspedisjonsledere og guider
  • gode rutiner
  • miljøbevisste passasjerer

Cruise har potensial til å gi økt miljøvernengasjement og klimaoppmerksomhet blant passasjerene, men kan i gitte tilfeller også bidra til:

  • økte forstyrrelser på en sårbar fauna
  • spredning av fremmede plantearter
  • forstyrrelser og tap av kulturminner
  • forurensning (særlig ved eventuelle grunnstøtinger eller forlis)

Det er verdt å nevne at flere ekspedisjonscruiseskip årlig deltar i aksjonen Clean Up Svalbard og bidrar til å rydde strender for søppel som har drevet i land.

Det bygges flere skip for arktiske farvann frem mot 2022 av ulik størrelse med tanke på antall passasjerer, og en eventuelt forventet økt ferdsel følges tett både av forvaltningen og av næringen. De fleste ekspedisjonscruiseoperatørene er medlemmer av AECO og følger deres retningslinjer. Noen velger derimot  å stå utenfor samarbeidet og det er særlig viktig for myndighetene å nå ut med informasjon også til disse uorganiserte operatørene. Guider med lokal og relevant kompetanse blir viktigere, da det er mange nye turoperatører som ikke tidligere har hatt aktivitet på øygruppen.

Om overvåkingen

Det er viktig å følge utviklingen innen cruiseturismen for å avdekke potensiell skade på viktige natur- eller kulturminneverdier på Svalbard. MOSJ har derfor gjort et utvalg på to tidsserier for å presentere dette:

  1. Totalt antall personer som settes i land indikerer omfanget av næringen.
  2. Antall steder hvor cruiseskipene setter passasjerer i land gir en indikasjon på om trafikken sprer seg til nye områder.

Økinger i antall personer på land eller økning i antall ilandstigningsplasser vil kunne gi en indikasjon til forvaltningen om at mer detaljerte undersøkelser og eventuelle tiltak bør iverksettes.

Steder og områder

Hele Svalbard utenom bosettingene og Isfjorden.

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram

  • Ingen

Internasjonale miljøavtaler

  • Ingen

Frivillig internasjonalt samarbeid

  • Ingen

Relatert overvåking

  • Ingen

Videre lesning

Lenker

Publikasjoner

  1. Overrein, Ø. (ed.) 2010. MOSJ-rapport – Ferdsel. Norwegian Polar Institute Brief Report Series. 24 pp.
  2. Overrein, Ø. 2002. Virkninger av motorferdsel på fauna og vegetasjon. Kunnskapsstatus med relevans for Svalbard. Norwegian Polar Institute Report Series. 28 pp.
  3. Vistad, O.I., Eide, N.E., Hagen, D., Erikstad, L., Landa, A.M. 2008. Miljøeffekter av ferdsel og turisme i Arktis – en litteratur- og forstudie med vekt på Svalbard. NINA Rapport. Lillehammer: Norsk institutt for naturforskning (NINA). 124 pp.
  4. Hagen, D., Eide, N.E., Fangel, K., Flyen, A.C., Vistad, O.I. 2012. Sårbarhetsvurdering og bruk av lokaliteter på
  5. Svalbard. NINA Rapport 785. Trondheim/Lillehammer/Oslo: Norsk institutt for naturforskning.
  6. Evenset, A., N Christensen, G. 2011. Environmental impacts of expedition cruise traffic around Svalbard. Akvaplan-niva rapport nr 4823 – 1. Tromsø: Akvaplan-niva AS. 170 pp.
  7. Reiselivsstatistikk for Svalbard 2013. 2014. Sysselmannen på Svalbard.