Cruiseturisme

Sist oppdatert 6. juni 2023

Cruiseturismen har økt betydelig på Svalbard de siste 10–15 årene. Cruisevirksomheten kan påvirke naturmangfold og kulturminner negativt.

Status og trend

Reiseliv er ett av tre satsingsområder innenfor næring på Svalbard og har vært det siden stortingsmelding 50 (1990–1991): Næringstiltak for Svalbard ble fremlagt. Dette ble forsterket i stortingsmelding 32 (2015-2016) Svalbard. Cruiseturisme er den tyngste aktøren med et stort antall operatører og båter/skip. Det skilles mellom oversjøiske cruise og ekspedisjonscruise. I tillegg kommer dagsturbåtene som opererer i Isfjorden.

Cruiseskipene bringer et stort antall passasjerer til og rundt Svalbard. Cruise til Svalbard startet så tidlig som i 1891.

Tross cruisenæringens lange historie på Svalbard, finnes det bare statistikk etter 1996. Før den tid var volumet på cruisetrafikken lite og cruiseoperatørene få. De fleste seilte den gang på vestkysten eller rundt Spitsbergen. Antall ilandstigningsplasser viste en jevn økning i perioden 1996–2000. De mindre ekspedisjonscruisebåtene økte i antall og disse tok i bruk nye områder og ilandstigningsplasser bl.a. på Øst-Svalbard. Antall ilandstigninger fra cruiseskipene var samtidig rimelig stabilt.

Statistikken fram til 2000 er mangelfull, men fra og med 2001 har samtlige operatører rapportert. Antall ilandstigninger har økt med ca. 45 % fra 2001 til 2008 og var i 2009 høyere enn noe tidligere år. Etter en periode med jevn økning ble det de to påfølgende år en markant reduksjon i antall personer på cruise. Den økonomiske situasjon på privatmarkedet holdes for å være den primære årsak til dette.

Fra 2011 til 2012 økte antall passasjerer i land med over 9000 etter noen år med nedgang. Økningen er i all hovedsak grunnet store, oversjøiske cruiseskip. Parameteren var likevel på samme nivå som i 2005. Økningen var markant i 2015. Ekspedisjonscruiseskipene har hatt en liten, men jevn økning hele veien fram til 2008. De bidro imidlertid sterkest til økningen i 2015. Nivået holdt seg høyt i flere år. I 2019 ble det registrert 108 830 ilandstigninger på Svalbard utenfor i Isfjorden og bosetningene (Ny-Ålesund, Barentsburg og Pyramiden). Dette var en  økning på 60 % sammenlignet med 2018, da antallet var 69 027.  Den kraftige økningen fra 2018 til 2019 skyldes en betydelig økning i antall cruiseskip, lengre seilingssesong og en effekt av økt markedsføring av Svalbard som reiselivsdestinasjon. I 2020 og 2021 var det hhv. 1769 og 2367 ilandstigninger fra cruiseskippå Svalbard. Under koronapandemien var det strenge innreiserestriksjoner og svært begrenset cruiseturisme på Svalbard. Tallene for 2020 og 2021 er derfor svært lave.

Antall ilandstigningsplasser økte jevnt fra 120 i 2001 til en foreløpig topp på 165 i 2005. Nye steder ble prøvd ut, ikke alle viste seg egnet. Deretter fulgte en nedgang mot en stabilisering rundt 140 steder i perioden 2006–2009. Etter 2009 har bruken av nye ilandstigningsplasser økt betydelig. I 2015 ble i alt 179 steder brukt som ilandstigningsplasser av cruisenæringen. Dette kan delvis forklares med en økning i turer av typen  «ski- og seilturer», hvor toppturer med ski er målet med cruiset. Disse går i land på en helt annen type steder enn ordinære cruise. I 2016 bikket antallet besøkte ilandstigningsplasser på én sesong utenfor bosetningene og Isfjorden 200. For 2019-sesongen ble det registrert landinger på 224 ulike ilandstigningsplasser, og det totale antallet registrerte ilandstigningsplasser på Svalbard er nå over 700. For 2020-sesongen ble det registrert 33 ulike ilandstigningsplasser. I 2021 ble det registrert 104 brukte ilandstigningsplasser i løpet av seilingssesongen. De lave tallene skyldes koronapandemien. Mens i 2022 var tallet igjen tilbake på nivået før koronapandemien, med 233 ulike ilandstigingsplasser registrert.

Tungoljeforbud, passasjerbegrensninger og ulike ferdselsrestriksjoner har endret seilingsmønsteret til de største skipene og vernet sårbare områder på Svalbard.

Årsaker

En målrettet og langvarig markedsføring av cruisetilbudet, økt interesse for Arktis med uberørt villmark, storslått natur, eksotisk dyreliv, spennende kulturminner, bedre flyforbindelser, flere turoperatører og skip, samt økt overnattingskapasitet i Longyearbyen har alle vært faktorer som har bidratt til den økningen vi har sett de siste 25 årene.

Antallet oversjøiske cruiseskip har variert mellom 21 og 34, men antallet seilinger/cruise til Svalbard økte fram til 2015. Deretter gikk antallet oversjøiske skip kraftig tilbake fra 23 i 2014 til 14 i 2015, samtidig økte antall anløp. I de siste årene har antallet ligget på 17 oversjøiske skip, mens det i 2018 var 15 skip med til sammen 27 anløp og ca. 45 900 passasjerer. Antall passasjerer økte i denne perioden, siden skipene som anløp Longyearbyen hadde større kapasitet, og enkelte hadde flere anløp i løpet av sommeren enn tidligere.

Antallet ekspedisjonscruisebåter har tidligere variert mellom 15 og 35. Utviklingen har gått i retning flere, men mindre båter. I 2013 gikk antall båter betydelig ned fra 35 til 24, likevel økte antall passasjerer. Etter en oppgang i 2014 skjedde tilsvarende i 2015. Antall skip ble redusert med fem. Fra 2016 til 2019 har antall skip økt med 87 % fra 39 skip i 2016 til 73 skip i 2019. Antall passasjerer har i samme periode økt med 41% fra ca. 16 500 til 23 000. I 2022 var det 81 ekspedisjonscruiseskip som meldte sin ankomst til Svalbard, det høyeste tallet noensinne.

Myndighetene hadde inntil 2007 (da tungoljeforbud og passasjerbegrensninger ble innført øst på Svalbard) ikke innført særlige begrensninger mht. utviklingen av næringen. Ferdselsbegrensninger påvirket fremtidig utvikling.

Konsekvenser

Ilandstigning av passasjerer stiller ulike krav til turoperatørene, blant annet at ilandstigningene må være godt organiserte og det kreves kvalifiserte ekspedisjonsledere og guider. Det stilles også krav til gode rutiner med hensyn til isbjørnsikkerhet og miljøregelverk. Cruiseturisme kan uansett i gitte tilfeller bidra til:

• økte forstyrrelser på en sårbar fauna
• isbryting og forringelse av viktige leveområder for isavhengige arter
• spredning av fremmede plantearter
• forstyrrelser og tap av kulturminner
• forurensning (særlig ved eventuelle grunnstøtinger eller forlis)

Det er verdt å nevne at flere ekspedisjonscruiseskip årlig deltar i aksjonen Clean Up Svalbard, der de bidrar til å rydde strender for søppel som har drevet i land.

Det ble bygget flere skip for arktiske farvann frem mot 2022 av ulik størrelse, og en eventuelt forventet økt ferdsel følges tett både av forvaltningen og av næringen. De fleste ekspedisjonscruiseoperatørene på Svalbard er medlemmer av AECO (Association of Arctic Expedition Tour Operators) og følger deres retningslinjer for ferdsel. Det er særlig viktig for myndighetene å nå ut med informasjon også til uorganiserte operatører. Guider med lokal og relevant kompetanse blir viktigere enn før, da det er mange nye turoperatører som ikke tidligere har hatt aktivitet på øygruppen.

Om overvåkingen

Det er viktig å følge utviklingen innen cruiseturismen for å avdekke potensiell skade på viktige natur- eller kulturminneverdier på Svalbard. MOSJ har derfor gjort et utvalg på to tidsserier for å presentere dette:

1. Totalt antall ilandstigninger indikerer omfanget av næringen.
2. Antall ilandstigningsplasser gir en indikasjon på om trafikken sprer seg til nye områder.

Økinger i antall ilandstigninger eller økning i antall ilandstigningsplasser vil kunne gi en indikasjon til forvaltningen om at mer detaljerte undersøkelser og eventuelle tiltak bør iverksettes.

Videre lesning