Ærfugl

Sist oppdatert 7. juni 2024

Ærfugl (Somateria mollissima borealis) overvåkes fordi den er en viktig art i den arktiske marine næringskjeden. Ærfugl lever av bentiske organismer og er derfor en indikator for denne delen av økosystemet. I flere arktiske områder er det registrert betydelige nedganger av ulike ærfugl arter. Det finnes fire arter; stellerand, praktærfugl, ærfugl og brilleærfugl. Ærfugl har rødlistestatus som sårbar (VU) på fastlandet, mens bestanden på Svalbard har status som livskraftig (LC). I Kongsfjorden på Svalbard har det siden 2012 blitt registrert en nedgang av hekkebestanden.

Status og trend

I dag regner man med at bestanden av ærfugl på Svalbard teller mellom 13 500 og 27 500 par (Strøm & Descamps, 2013). Kartleggingen av hekkebestanden av ærfugl på Svalbard er så langt kun gjennomført i noen utvalgte områder (særlig på vestsiden av Svalbard). Klimaendringer, med mindre is på østsiden av Svalbard i de senere år, vil gjøre det mulig å foreta en bedre karlegging av hekkebestanden av ærfugl i dette området.

Selv om man ikke har sikre bestandstall som går langt tilbake i tid, så har man antatt at ukontrollert høsting av dun og egg på begynnelsen av 1900-tallet har vært negativt for ærfugl bestanden på Svalbard.

Dette og andre mulige menneskeskapte påvirkninger var medvirkende til at ærfugl ble totalfredet på Svalbard i 1963. Videre ble det opprettet 15 fuglereservater i 1973 med formål å sikre viktige hekkeområder for fugl, og da særlig for ærfugl og gjess.

I Kongsfjorden, som inkluderer Kongsfjorden og Blomstrandhamna fuglereservat, har ærfugl bestanden blitt overvåket av Norsk Polarinstitutt siden 1981.

Årsaker

Klimaet i Kongsfjordområdet har endret seg gjennom de siste 10–15 år. Dette inkluderer høyere luft- og havtemperaturer, mindre havis og tidligere is- og snøsmelting på våren (se Vihtakari et al. 2018).

I Arktis er klimaet i hurtig endring, med økninger i luft- og sjøtemperatur samt reduserte is- og snødekker. Dette kan påvirke de fysiske forholdene for hekking. Tidspunkt for når holmene blir frie for is og snø endres og ærfuglene kan starte hekkingen tidligere. Temperaturen i sjøen er høyere noe som kan påvirke næringstilgangen for ærfugl. Kongsfjorden har også i de senere år fått flere og flere besøk av isbjørn som kommer til holmene om sommeren (Prop et al. 2015).

På 1980- og 90 tallet var hekkebestanden av ærfugl størst i år med lite is i Kongsfjorden. Både i 2013 og i 2016 hadde vi et lavt antall ærfugl som hekket i Kongsfjorden (henholdsvis 1941 og 1901 hekkende ærfugl). Fra 2012 til 2023 har hekkebestanden av ærfugl hunner i Kongsfjorden blitt redusert fra 3533 til 2325 individer. Dette er en reduksjon på 34 %. Denne endringen kan ikke forklares med is-situasjonen siden Kongsfjorden har vært isfri i hekkeperioden siden 1999. Studier av ærfugl hunnenes migrasjon, ved bruk av lysloggere, viser at to tredjedeler av ærfuglhunnene fra Kongsfjorden overvintrer ved Island, mens ca. 1/3 overvintrer på kysten av Nord-Norge (Hanssen et al. 2016). Studier som er gjennomført viser at ærfugl hunnene som overvintrer ved Island påvirkes av klimaforhold i vinterområdet (målt ved bruk av North Atlantic Oscillation (NAO index)(Guery et al. 2017). Endring av havtemperaturen i dette området påvirker trolig næringstilgangen i vinterområdet (redusert mattilgang ev. tilgang til næring av lavere kvalitet). For ærfugl hunnene som overvintrer på Island kan dette resultere i at de dør i vinterområdet på grunn av dårlig næringstilgang eller at de kommer til hekkeområdet på Svalbard i dårlig kondisjon og at de derfor ikke går til hekking.

En annen viktig årsak til nedgangen kan være økt predasjon fra isbjørn og polarmåker. Mangel på gode næringsforhold nord på Svalbard har medført at mange isbjørner (med og uten unger) kommer på besøk til Kongsfjorden for å spise egg fra blant annet ærfugl og hvitkinngjess. Polarmåkene følger isbjørnene i fjorden og når ærfugl hunnene forlater reiret så blir eggene tilgjengelig både for isbjørnene og polarmåkene som bidrar til at mange reir går tapt. I årene 2018, 2020 og 2022 ble mer enn 1000 reir predatert av isbjørn og polarmåker i Kongsfjorden. I årene 2019, 2021 og 2023 ble 100-150 reir predatert av polarmåker. I disse årene kom isbjørnene til Kongsfjorden etter at de fleste ærfugl ungene var klekket. Gode isforhold nord på Svalbard, med gode næringsforhold til isbjørnen, var trolig årsaken til at de kom sent til Kongsfjorden.

Konsekvenser

Ærfugl bestanden i Kongsfjorden har vist en nedadgående trend siden 2012. I årene som kommer blir det viktig å gjennomføre studier som kan klarlegge årsakene til den observerte nedgangen. En konsekvens av dette vil bli en redusert beiting på ærfuglens næringsorganismer, særlig på vestsiden av Svalbard hvor de fleste ærfuglene hekker.

Om overvåkingen

Hekkebestanden av ærfugl har tidligere vært bestemt av is-situasjonen i Kongsfjorden. I de siste årene har det ikke vært is på Kongsfjorden og det er sannsynligvis andre faktorer som påvirker ærfuglbestanden. Fremtidige studier vil kunne gi mer informasjon om dette. Er det overvintringsområdet som er blitt dårligere for ærfugl hunnene eller er det økt predasjon som bidrar til nedgangen i hekkebestanden av ærfugl i Kongsfjorden?

Ærfugl overvåkes fordi arten kan være en god indikator for å studere effektene av klimaendringer i Arktis.

Under Arktisk råds arbeidsgruppe Conservation Of Arctic Flora and Fauna (CAFF) er ærfuglartene pekt ut som en av flere grupper av arktiske fugler som skal prioriteres for overvåking. For å gjenopprette, stabilisere og forvalte ærfuglpopulasjonene på en bærekraftig måte, har CAFF utarbeidet en overvåkings- og handlingsplan for ærfuglene for hele Arktis. Det er et nasjonalt ansvar å følge opp dette arbeidet på Svalbard.

Videre lesning