Helikopterlandinger i verneområder

Sist oppdatert 31. mars 2022

Ferdsel med helikopter og fly utgjør en viktig del av ferdselen på Svalbard. Utenom flyrutene fra fastlandet til Longyearbyen og mellom bosettingene, foregår det meste av ferdselen i lufta med helikopter. Helikopterlanding utenom godkjent landingsplass er forbudt på Svalbard. Sysselmesteren kan etter søknad gjøre unntak fra forbudet. Antall landinger i verneområder gir et bilde på utviklingen av ferdsel med helikopter i verneområdene, som dekker 65 % av landarealene på Svalbard.

Status og trend

Bruken av helikopter målt gjennom antall landinger innenfor verneområdene er økende, selv om det er mellomårs variasjoner som kan forklares med økt helikopterbruk på grunn av næringsvirksomhet, spesielle forskningsoppdrag, kartleggingsoppgaver i regi av Norsk Polarinstitutts kartseksjon eller krevende redningsoperasjoner som f.eks. helikopterulykken i november 2017. I 2012 hadde Norsk Polarinstitutt og Sysselmesteren mange landinger i naturreservatene i øst i forbindelse med forskning og utskifting av drivstoffdepot. I 2017 bidro innmålinger av fastpunkter, isbjørnmerking og redningsaksjoner til høye tall.

Mangler ved rapporteringsrutinene for perioden 2011-2013 begrenser mulighetene for å uttale seg sikkert om trender.

Helikopterbruken må hele tiden behovsprøves og begrenses til det strengt nødvendige for å imøtekomme målet om begrenset motorferdsel og at «Svalbard skal fremstå som et av de best forvaltede villmarksområder i verden». Status for denne type ferdsel i verneområdene er derfor spesielt interessant. Data over helikopterlandinger utenom verneområdene finnes også, men tas ikke inn i MOSJ.

Årsaker

Regelverket som ligger til grunn for tillatelsene som gis, har vært uforandret, men praksis for hva som tillates innenfor verneområdene er strammet noe inn som følge av forvaltningsplaner. I tillegg til Sysselmesterens søk- og redningstjeneste og øvrig tilsyn, foregår det meste av helikopterferdselen i tilknytning til dispensasjoner til forsknings- og næringsvirksomhet.

Antall helikoptre som Lufttransport og andre operatører disponerer spiller inn på aktiviteten, men mest betyr likevel de oppdrag som gis av Sysselmesteren, Store Norske Spitsbergen Kulkompani, Avinor, UNIS, Norsk Polarinstitutt og andre forskningsinstitusjoner. Antall helikoptre har økt. Antall oppdrag er umulig å forutse, blant annet på grunn av redningsoppdrag. Kravene til beredskap øker og budsjettene til dette også. Oppdrag for næringsutøvere og forskningsinstitusjoner er i større grad forutsigbare i en kort tidshorisont.

Konsekvenser

En økning i antall helikopterlandinger betyr også gjerne en økning i helikopterflyging målt i timer. Helikopterferdsel kan forstyrre fugle- og dyreliv og virke negativt på menneskers villmarksopplevelse. Aktiviteten har potensiale til å forstyrre dyreliv selv om det skal holdes en minimums avstand på 1 nautisk mil til sjøfuglkolonier og kjente konsentrasjoner av pattedyr. Tidspunkt for når ferdselen foregår har imidlertid stor betydning for potensiale for forstyrrelse av dyreliv. Helikopter kan også påvirke folks villmarksopplevelse negativt.

Om overvåkingen

Ferdsel på Svalbard er en kilde til forstyrrelse av dyrelivet og folks villmarksopplevelse. Det gjelder også helikopterferdsel. Kulturminner kan også skades ved landinger. Det er et mål å begrense helikopterbruken til det strengt nødvendige. Spesielt viktig er dette i verneområdene. Samordning av logistikk mellom forskningsinstitusjoner og samordning med Sysselmesterens oppdrag er stikkord i denne sammenheng. Sightseeing med luftfartøy tillates for eksempel ikke. 

Videre lesning