Hvalross
Sist oppdatert 10. mai 2019
Hvalrossbestanden (Odobenus rosmarus) på Svalbard ble nesten utryddet ved jakt for flere hundre år siden og den er fortsatt rødlistet (Sårbar). Tellinger på liggeplasser viser at bestanden er i vekst.
Hva overvåkes?
Bestand på Svalbard
På 1980- og 1990-tallet ble observasjoner til bestandsestimater gjennomført fra land eller skip, og observasjonene var spredt over noen uker eller måneder. Data fra 2006 og 2012 er basert på antall dyr på flybilder og tellingene er korrigert for andelen dyr i vannet på tidspunktet for tellingen.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). Hvalrossbestand på Svalbard. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/dyreliv/dyreliv-i-havet/hvalross/)
Detaljer om dataene
Sist oppdatert | 10. mai 2019 |
Oppdateringsintervall | Hvert 5. år |
Neste oppdatering | Oktober 2026 |
Oppdragsgivende organisasjon | Klima- og miljødepartementet |
Utførende organisasjon | Norsk Polarinstitutt |
Kontaktperson | Kit M. Kovacs |
Metode
Høyoppløselige flyfotografier av alle kjente liggeplasser. Årlige oppdateringer av lokaliteter benyttet av hvalross gjennom Marine Mammal Sightings Database.
Andre metadata
Data finnes lagret hos Norsk Polarinstitutt.
Referansenivå og tiltaksgrense
Data finnes lagret hos Norsk Polarinstitutt.
Status og trend
En gang var hvalross en svært tallrik art i Svalbardområdet, men med uregulert beskatning i 350 år ble den så godt som helt utryddet, før den ble totalfredet i 1952. Born (1984) sammenfattet observasjoner av hvalross i Svalbardområdet fra 1954 til 1982 og konkluderte med at rundt 100 dyr oppholdt seg der om sommeren, og at tallene hadde økt siden 1970. I 1993 ble 741 hvalross observert ved Svalbard, basert på tellinger av et maksimum antall dyr ved flere liggeplasser, foretatt fra fly og langs land fra august til oktober (Gjertz & Wiig 1995). Det er dokumentert av flere studier at hvalrossene ved Svalbard en del av en større, felles Svalbard-Frans Josefs Land-populasjon. Basert på dette faktum og en forutsatt lik kjønnsfordeling, foreslo Gjertz & Wiig (1995) at denne populasjonen besto av minimum 1450 hvalrosser (alder 2+, pluss et ukjent antall kalver). Disse rapportene støttet det generelle inntrykket at en sakte oppgang var i ferd med å skje, basert på et økende antall observasjoner av hvalross på et økende antall liggeplasser i Svalbardregionen (Norsk Polarinstitutts Observasjonsdatabaser for Fauna og Sjøpattedyr). Kjønnsfordelingen innen Svalbardregionen var i løpet av tiårene mellom 1950- og 1990-årene blitt meget skjev. De fleste hvalrosser som kom tilbake til øygruppen var hanner; hunndyr ble strengt begrenset til kun å ha et fåtall liggeplasser i den nordøstlige delen av Nordaustlandet og utgjorde bare noen få prosent av bestanden. Dette står i sterk kontrast til at 33 % av bestanden under høstingen på 1800-tallet besto av hunner (Wiig et al. 2007).
Den første systematiske tellingen foretatt av Norsk Polarinstitutt ble utført i 2006 (Lydersen et al. 2008). Denne flytellingen dekket alle de kjente terrestriske liggeplassene i Svalbardområdet (79 totalt) i løpet av et kort tidsvindu (1.–3. august). Det befant seg dyr på 17 liggeplasser da kartleggingen fant sted. Fotografiene av de aktive plassene viste 657 dyr. Et utstrakt adferdsdatasett fra dataloggere overført via satellitt ble brukt for å korrigere for dyr som befant seg i vannet da kartleggingen fant sted. Estimatet som kom frem var 2629 (95 % konfidensintervall: 2318–2998) hvalrosser.
Den andre tellingen i denne tidsserien ble fløyet i 2012 (Kovacs et al. 2014), og det nye estimatet viser 3886 (95 % konfidensintervall: 3553–4262). 91 liggeplasser er nå registrert i Polarinstituttets database for terrestriske liggeplasser, og 24 av disse var i bruk da kartleggingen fant sted. 9 av de aktive plassene inneholdt hunner med kalver, i motsetning til kun 1 plass da kartleggingen i 2006 fant sted.
Den tredje tellingen i denne tidsserien ble foretatt i 2018. Det ble da estimert at det var 5503 (95 % konfidensintervall: 5031-6036) hvalross i Svalbardområdet i perioden tellingen ble utført. Dette er en økning på 41,6 % siden forrige telling. Det var dyr tilstede på 19 av liggeplassene som ble undersøkt og kalver ble observert på 7 av disse. Det var i 2018 registrert 98 terrestriske liggeplasser for hvalross på Svalbard i Norsk Polarinstitutts database.
Årsaker
Hvalrossene var en gang svært vanlige på Svalbard, men 350 år med intens fangsting gjorde at bestanden nesten ble utryddet. De ble fredet på øygruppen i 1952, og da var det bare et par hundre dyr igjen.
Etter over 50 år med fredning er bestanden fortsatt lav, og arten er å finne på den norske rødlisten over truede dyrearter. Antallet hvalross har vært stigende de senere årene, og de har gradvis begynt å bruke gamle liggeplasser på land hvor det ikke har vært sett dyr på mange årtier.
Tellingen fra 2018 viser at antall dyr på Svalbard øker.
Konsekvenser
I likhet med andre arktiske dyr som det historisk har vært drevet fangst på i en størrelsesorden langt ut over bestandenes bæreevne, kjenner vi ikke til hvor stor bestandene kan bli etter at fangsten opphører. Dette avhenger også av miljøets bæreevne.
Hvalrossen er mindre sårbar for endringer i havisens utbredelse enn en rekke andre dyr, men det betyr ikke at bestanden ikke kan respondere på de raske klimaendringene.
Om overvåkingen
Hvalrossbestanden på Svalbard ble fangstet til nær utryddelse for flere hundre år siden og er i dag fortsatt på rødlista, som sårbar. Artens distribusjon, antall og respons overfor klimaendringer, spesielt endringer i havis, må overvåkes.
Steder og områder
Forhold til annen overvåking
Overvåkingsprogram
- Circumpolar Biodiversity Monitoring Programme (CBMP)
Under Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF).
Internasjonale miljøavtaler
- Ingen
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking
- Det finnes mye relevante vitenskapelige data som ikke er inkorporert i MOSJ. Det foreligger en plan, utarbeidet av CAFF-CBMP, som enda ikke er implementert i Norge.
Videre lesning
Publikasjoner
- Andersen, L.W., Born, E.W., Gjertz, I., Wiig, Ø., Holm, L.-E., Bendixen, C. 1998. Population structure and gene flow of the Atlantic walrus (Odobenus rosmarus rosmarus) in the eastern Atlantic Arctic based on mitochondrial DNA and microsatellite variation.Molecular Ecology 7(10): 1323–1336. DOI:10.1046/j.1365-294x.1998.00455.x
- Freitas, C., Kovacs, K.M., Ims, R.A., Fedak, M.A., Lydersen, C. 2009. Deep into the ice: over-wintering and habitat selection in male Atlantic walruses. Marine Ecology Progress Series 375: 247–261. DOI:10.3354/meps07725
- Gjertz, I., Wiig, Ø. 1995. The number of walruses (Odobenus rosmarus) in Svalbard in summer. Polar Biology 15.
- Hamilton, C., Kovacs, K.M., Lydersen, C. 2015. Year-round haul-out behaviour of male walruses Odobenus rosmarus in the Northern Barents Sea. Marine Ecology Progress Series 519: 251–263. DOI:10.3354/meps11089
- Kovacs, K.M., Aars, J., Lydersen, C. 2014. Walruses recovering after 60+ years of protection in Svalbard, Norway. Polar Research 33: 26034. DOI:10.3402/polar.v33.26034
- Kovacs, K.M., Lemons, P., MacCracken, J.G., Lydersen, C. 2015. Walruses in a Time of Climate Change. Pp. 66–74 in: Arctic Report Card: Update for 2015. National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA).
- Lowther, A.D., Kovacs, K.M., Griffiths, D., Lydersen, C. 2015. Identification of motivational state in adult male Atlantic walruses inferred from changes in movement and diving behavior. Marine Mammal Science 31(4): 1291–1313. DOI:10.1111/mms.12224
- Lydersen, C., Kovacs, K.M. 2014. Walrus Odobenus rosmarus research in Svalbard, Norway, 2000-2010. NAMMCO Scientific Publications 9: 175–190. DOI:10.7557/3.2613
- Lydersen, C., Aars, J., Kovacs, K.M. 2008. Estimating the number of walruses in Svalbard from aerial surveys and behavioural data from satellite telemetry. Arctic 61(2): 119–128.
- Norderhaug, M. 1969. Hvalrossens (Odobenus rosmarus) forekomst i Svalbardområdet 1960-1967. Norsk Polarinstitutt Årbok.
- Routti, H., Diot, B., Panti, C., Duale, N., Fossi, M.C., Harju, M., Kovacs, K.M., Lydersen, C., Scotter, S.E., Villanger, G.D., Bourgeon, S. 2019. Contaminants in Atlantic walruses in Svalbard Part 2: Relationships with endocrine and immune systems. Environmental Pollution 246: 658–667. DOI:10.1016/j.envpol.2018.11.097
- Scotter, S.E., Tryland, M., Nymo, I.H., Hanssen, L., Harju, M., Lydersen, C., Kovacs, K.M., Klein, J., Fisk, A.T., Routti, H. 2019. Contaminants in Atlantic walruses in Svalbard part 1: Relationships between exposure, diet and pathogen prevalence. Environmental Pollution 244: 9–18. DOI:10.1016/j.envpol.2018.10.001
- Skoglund, E.G. 2006. Fatty acid composition of blubber and dermis of Atlantic walrus (Odobenus rosmarus rosmarus) on Svalbard, and its potential prey.
- Tryland, M., Lydersen, C., Kovacs, K.M., Thoresen, S.I. 2009. Serum chemistry reference values in free-ranging North Atlantic male walruses (Odobenus rosmarus rosmarus) from the Svalbard archipelago. Veterinary Clinical Pathology 38(4): 501–506. DOI:10.1111/j.1939-165X.2009.00154.x
- Wiig, Ø., Born, E.W., Gjertz, I., Lydersen, C., Stewart, R.E.A. 2007. Historical sex-specific distribution of Atlantic walrus (Odobenus rosmarus rosmarus) in Svalbard assessed by mandible measurements. Polar Biology 31(1): 69–75. DOI:10.1007/s00300-007-0334-7
- Wiig, Ø., Gjertz, I., Griffiths, D. 1996. Migration of Walruses (Odobenus rosmarus) in the Svalbard and Franz Josef Land area. Journal of Zoology 238(4): 769–784.
- Wolkers, H., van Bavel, B., Ericson, I., Skoglund, E., Kovacs, K.M., Lydersen, C. 2006. Congener-specific accumulation and patterns of chlorinated and brominated contaminants in adult male walruses from Svalbard, Norway: Indications for individual-specific prey selection. Science of The Total Environment 370(1): 70–79. DOI:10.1016/j.scitotenv.2006.06.005
- Ølberg, R.-A., Kovacs, K.M., Bertelsen, M.F., Semenova, V., Lydersen, C. 2017. SHORT DURATION IMMOBILIZATION OF ATLANTIC WALRUS (ODOBENUS ROSMARUS ROSMARUS) WITH ETORPHINE, AND REVERSAL WITH NALTREXONE. Journal of Zoo and Wildlife Medicine 48: 972–978. DOI:10.1638/2016-0232R.1
- Øren, K., Kovacs, K.M., Yoccoz, N.G., Lydersen, C. 2018. Assessing site-use and sources of disturbance at walrus haul-outs using monitoring cameras. Polar Biology 41: 1737–1750.DOI:10.1007/s00300-018-2313-6