Miljøgifter i polarlomvi

Metode

Det analyseres individuelle prøver fra polarlomviegg.

Polarlomvi er ført opp som nær truet i den nasjonale rødlisten. Selv om polarlomvien bare legger ett egg er det regnet som ikke skadelig for bestanden å samle inn egg for prøvetaking. Hvis egget samles inn tidlig kan polarlomvien legge et nytt egg samme sesong. Prøvene tas i forbindelse med Norsk Polarinstitutt sitt feltarbeid.

Prøvene opparbeides i laboratoriet med ulike metoder slik at flere grupper av miljøgifter kan analyseres.

For analyse av organiske fettløselige sprøytemidler, PCB og noen bromerte flammehemmere (BFR) gjøres følgende:

• Alt innhold i eggene blir homogenisert i en mikser.
• Inntil 4 gram av massen veies inn i et reagensrør og tilsettes internstandard for stoffene de skal analyseres for (PCB, BFR og plantevernmidler).
• Fett og miljøgifter blir ekstrahert fra prøven med sykloheksan og aceton, og mengden av fett blir bestemt ved veiing. Fett fjernes fra prøven med ultra-ren og konsentrert svovelsyre.
• Prøven består nå av løsemiddel og miljøgifter. Prøven analyseres med høyoppløselig gasskromatografi (GC) og massespektrometer (MS) som er koblet sammen. Den injiseres i GC og separeres på en 30 meter kolonne.
• Temperaturprogram for splitting starter på 60–70 °C etterfulgt av økning i temperaturen etter gitte programmer avhengig av hvilke stoffer som analyseres. Helium brukes som bærergass i maskinen.

For PFOS gjøres følgende:

• Prøvene blir ekstrahert 2 ganger fra homogenisert egg med acetonitril i ultralydbad. Konsentrerte ekstrakter blir så renset med kull og eddiksyre før det tilsettes ammoniumacetat og det rene ekstraktet felles ut.
• Høyoppløselig væskekromatografi koplet til høy-oppløsnings masse-spektrometri (HPLC-HRMS) og dobbelt massespektrometri (MS-MS) blir benyttet for analyse av ulike fluorholdige substanser. Interne standarder, analyse av duplikater og referansemateriale blir brukt for kvalitetssikring av analysen.

Konsentrasjonene regnes ut gjennom å kvantifisere interne standarder med kjent konsentrasjon og sammenlikne disse med responsen (kromatogram) fra prøvene. Analysen kvalitetssikres etter metodene beskrevet i akkrediteringen.

Deteksjonsgrenser for de enkelte forbindelsene er 3 ganger støynivået til instrumentet. Median deteksjonsgrense for PCB er 0,2 ng/g våtvekt. Median deteksjonsgrenser for DDT og DDE er 0,02 ng/g våtvekt. Median deteksjonsgrenser for klordaner er 0,2 ng/g våtvekt. Median deteksjonsgrenser for HCB er 0,08 ng/g våtvekt. Median deteksjonsgrenser for HCH er 0,07 ng/g våtvekt. Usikkerheten ligger rundt 25–30 % for forbindelsene nevnt over.

Deteksjonsgrense for bromerte flammehemmere var 0,01–0,17 ng/g våtvekt. Deteksjonsgrense for PFOS var 50 pg/g våtvekt. Usikkerheten ligger rundt 10–20 % for forbindelsene nevnt over.

Kvalitet

Laboratoriet er akkreditert for analyser av miljøgifter og deltar regelmessig i internasjonale interkalibreringstester. Det brukes bare sterilt utstyr på laben for å unngå at prøvene forurenses. For hver 10. prøve analyseres 2 blanke prøver og 1 standard referanseprøve. Spesielt deteksjonsgrensen, men også måleusikkerhet har blitt bedre de siste årene. Det vil derfor i alle tidsserier være større usikkerheter knyttet til målinger bakover i serien.

Siden dataene bare samles inn hvert 5. år vil analysen gi manglende informasjon om variasjonen i miljøgiftkonsentrasjon mellom år. I analyse av tidsserien må det derfor ta hensyn til at det kan være mellomårsvariasjoner som ikke fanges opp.

Påvisninger av endringer i tidsserien vil derfor ta lang tid da det er vanskelig å fastslå om forskjell mellom to målepunkter er en konsekvens av en reell endring, eller en tilfeldig variasjon.

Andre metadata

Norsk Polarinstitutts datatjeneste

Referansenivå og tiltaksgrense

Siden de stabile organiske miljøgiftene er menneskeskapte miljøgifter som ikke finnes naturlig, vil referanseverdien for en upåvirket tilstand være null (egentlig deteksjonsgrensen).

Tiltaksgrenser

Siden polarlomvi er en fredet art brukes ikke denne til menneskemat. Det er derfor ikke satt grenseverdier for humant konsum mht. innhold av miljøgifter i polarlomvi.

Det er gjennomført kraftige tiltak for å begrense spredningen av PCB og DDT. Stockholmkonvensjonen regulerer et internasjonalt forbud mot produksjon og bruk av PCB og de fleste vestlige land innførte strenge reguleringer av PCB rundt 1980. Stockholm-konvensjonen regulerer et internasjonalt forbud mot produksjon og bruk av DDT og de fleste vestlige land innførte strenge reguleringer av DDT på slutten av 1960 og begynnelsen av 1970-tallet.

Det er gjennomført flere tiltak for å begrense spredningen av bromerte flammehemmere (BFR). Norge har innført forbud mot de fleste BFR og Stockholmkonvensjonen tok inn grupper av BFR i 2011 og 2013.

Det er gjennomført kraftige tiltak for å begrense spredningen av klordaner. Stockholmkonvensjonen regulerer et internasjonalt forbud mot produksjon og bruk av klordaner og de fleste land innførte strenge reguleringer i perioden 1970–1990. Bruken av klordaner har vært liten i Europa. I mai 2000 annonserte 3M, verdens ledende produsent av PFOS, at de frivillig skulle utfase PFOS og PFOS-relaterte produkter siden stoffene var blitt påvist ute i naturen, også i Arktis. Andre PFAS-typer blir fremdeles produsert og brukes i stor grad i hele verden. PFOS er i henhold til Stockholmkonvensjonen forbudt, men det er mange unntak i denne reguleringen. PFOA er under diskusjon om en innlemming i Stockholmkonvensjonen.

Det er gjennomført kraftige tiltak for å begrense spredningen av HCB og HCH. Stockholm-konvensjonen regulerer et internasjonalt forbud mot produksjon og bruk av HCB som soppmiddel og kontroll av industrien har fått ned utslipp derfra. Stockholmkonvensjonen regulerer et internasjonalt forbud mot produksjon og bruk av HCH. Lindan, som består av en HCH-blanding, var tillatt brukt i Norge frem til 1992. Fra rundt år 2000 ble teknisk HCH og lindan også forbudt å bruke i Kina og Frankrike, som var hovedbrukerlandene på slutten av 1990-tallet.

Metode

Det analyseres individuelle prøver fra polarlomviegg.

Prøvene analyseres for kvikksølv (Hg) ved at de først blir tilsatt 5 ml konsentrert salpetersyre. Etterpå tilsettes det 1 ml konsentrert saltsyre og det blir tynnet ut til 50,0 ml med vann. Kvikksølv kvantifiseres med en Agilent 8800 ICP-MS-MS i oksygenreaksjonmodus.

Kvalitet

Laboratoriet er akkreditert for analyser av miljøgifter og deltar regelmessig i internasjonale interkalibreringstester.

Samtidig med eggprøvene blir blanke prøver og referansemateriale med en kjent konsentrasjon av kvikksølv analysert. Dette, sammen med limit of detection og limit of quantification, er del av kvalitetskontrollen.

Siden dataene bare samles inn hvert 5. år vil analysen gi manglende informasjon om variasjonen i miljøgiftkonsentrasjon mellom år. I analyse av tidsserien må det derfor ta hensyn til at det kan være mellomårsvariasjoner som ikke fanges opp.

Påvisninger av endringer i tidsserien vil derfor ta lang tid da det er vanskelig å fastslå om forskjell mellom to målepunkter er en konsekvens av en reell endring, eller en tilfeldig variasjon.

Andre metadata

Norsk Polarinstitutts datatjeneste

Referansenivå og tiltaksgrense

Det er ikke utarbeidet grenseverdier for metaller i levende organismer. Kvikksølv er et grunnstoff som finnes naturlig, men forbrenning av fossilt brensel har gjort at nivåene av kvikksølv har økt etter den industrielle revolusjonen.

Tiltaksgrenser

Siden polarlomvi er en fredet art brukes ikke denne til menneskemat. Det er derfor ikke satt grenseverdier for innhold av kvikksølv eller andre miljøgifter i polarlomvi.

Tungmetallene kadmium, kvikksølv og bly er regulert gjennom tungmetallprotokollen av 1998 (LRTAP Convention). Kvikksølvutslipp har blitt redusert i Nord-Amerika og Europa siden 1990-årene, mens utslippene i Asia har økt sterkt.