Sist oppdatert 19. september 2016

Polarlomvi (Uria lomvia), en alkefugl, er i sterk tilbakegang av delvis ukjente årsaker. Arten er en viktig indikator for tilstanden til næringsnettet i Barentshavet siden den er svært tallrik og beiter på en rekke nøkkelarter i økosystemet. Polarlomvien spiser hovedsakelig småfisk som lodde og polartorsk samt krepsdyr. Siden polarlomvi ikke er en toppredator er den mindre utsatt for miljøgifter.

Polarlomvi på Alkefjellet, Hinlopenstredet. Foto: Malin Kjellstadli Johansen / Norsk Polarinstitutt

Hva overvåkes?


Stabile organiske miljøgifter i polarlomvi

Figuren viser utviklingen i innholdet av organiske miljøgifter i egg fra polarlomvi på Bjørnøya siden 2003 (1993 for PFOS). Nivåene av PCB, oksyklordan og HCH er halverte, mens den bromerte flammehemmeren PBDE-47 er redusert til en tredjedel av hva den var da overvåkingen startet i 2003. Også nivåene av DDT og dets nedbrytingsprodukt, DDE, er blitt reduserte. Det er innført internasjonale forbud eller restriksjoner mot bruk av de fleste stoffene. Nivåene av miljøgiften HCB øker derimot frem mot 2014. Årsaken til dette kan være at HCB til en viss grad fortsatt tilføres miljøet som et biprodukt av andre klorerte kjemikalier, samtidig som klimaendringer fører til utlekking av HCB fra sekundære kilder som jordsmonn og is i Arktis.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). Stabile organiske miljøgifter i polarlomviegg fra Bjørnøya, lipidvekt. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/miljogifter-i-polarlomvi/)


Figuren viser at innholdet av mange miljøgifter som tidligere var i bruk er gått ned i egg fra polarlomvi i Kongsfjorden på Svalbard de siste 20 årene. Eksempelvis har nivåene av PCB-153 blitt redusert til en tredjedel av hva de var i 1993. Reduksjonen har flatet noe ut over tid, men er fortsatt tydelig i 2014. Tilsvarende utvikling med reduksjon de siste 20 årene er også trenden for de øvrige organiske miljøgiftene, med unntak av HCB. Reduksjonen skyldes tiltak satt i verk, som for eksempel internasjonale forbud. Årsaken til at HCB ikke går ned kan være at klimaendringer fører til utlekking av HCB fra sekundære kilder som jordsmonn og is i Arktis samt at det er et biprodukt i produksjonen av andre klorerte kjemikalier.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). Stabile organiske miljøgifter i polarlomviegg fra Kongsfjorden, lipidvekt. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/miljogifter-i-polarlomvi/)


Mengden PFOS i polarlomviegg i Kongsfjorden viser en nedgang på 46,8 % fra 2012 til 2013. Det er kun målt PFOS i 2013 i polarlomviegg fra Evjebukta, Bjørnøya, og konsentrasjonen ligger på et høyere nivå enn for det som er målt samme år fra egg fra Kongsfjorden. Dette kan ha sammenheng med at dietten til polarlomvien på Bjørnøya inneholder høyere konsentrasjoner av miljøgifter.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). PFOS i polarlomviegg, våtvekt. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/miljogifter-i-polarlomvi/)


Konsentrasjonen av PFOA i polarlomviegg fra Kongsfjorden viser en nedgang på 12,2 % fra 2012 til 2013. Det er kun målt PFOA i polarlomviegg fra Evjebukta, Bjørnøya i 2013 og konsentrasjonen ligger på et høyere nivå enn for det som er målt samme år fra egg fra Kongsfjorden. Dette kan ha sammenheng med at dietten til polarlomvien på Bjørnøya inneholder høyere konsentrasjoner av miljøgifter.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). PFOA i polarlomviegg, våtvekt. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/miljogifter-i-polarlomvi/)

Detaljer om dataene

Sist oppdatert19. september 2016
OppdateringsintervallHvert 5. år
Neste oppdateringFebruar 2023
Oppdragsgivende organisasjonKlima- og miljødepartementet
Utførende organisasjonNorsk Polarinstitutt
KontaktpersonGeir Wing Gabrielsen

Metode

Det analyseres individuelle prøver fra polarlomviegg.

Polarlomvi er ført opp som nær truet i den nasjonale rødlisten. Selv om polarlomvien bare legger ett egg er det regnet som ikke skadelig for bestanden å samle inn egg for prøvetaking. Hvis egget samles inn tidlig kan polarlomvien legge et nytt egg samme sesong. Prøvene tas i forbindelse med Norsk Polarinstitutt sitt feltarbeid.

Prøvene opparbeides i laboratoriet med ulike metoder slik at flere grupper av miljøgifter kan analyseres.

For analyse av organiske fettløselige sprøytemidler, PCB og noen bromerte flammehemmere (BFR) gjøres følgende:

  • Alt innhold i eggene blir homogenisert i en mikser.
  • Inntil 4 gram av massen veies inn i et reagensrør og tilsettes internstandard for stoffene de skal analyseres for (PCB, BFR og plantevernmidler).
  • Fett og miljøgifter blir ekstrahert fra prøven med sykloheksan og aceton, og mengden av fett blir bestemt ved veiing. Fett fjernes fra prøven med ultra-ren og konsentrert svovelsyre.
  • Prøven består nå av løsemiddel og miljøgifter. Prøven analyseres med høyoppløselig gasskromatografi (GC) og massespektrometer (MS) som er koblet sammen. Den injiseres i GC og separeres på en 30 meter kolonne.
  • Temperaturprogram for splitting starter på 60–70 °C etterfulgt av økning i temperaturen etter gitte programmer avhengig av hvilke stoffer som analyseres. Helium brukes som bærergass i maskinen.

For PFOS gjøres følgende:

  • Prøvene blir ekstrahert 2 ganger fra homogenisert egg med acetonitril i ultralydbad. Konsentrerte ekstrakter blir så renset med kull og eddiksyre før det tilsettes ammoniumacetat og det rene ekstraktet felles ut.
  • Høyoppløselig væskekromatografi koplet til høy-oppløsnings masse-spektrometri (HPLC-HRMS) og dobbelt massespektrometri (MS-MS) blir benyttet for analyse av ulike fluorholdige substanser. Interne standarder, analyse av duplikater og referansemateriale blir brukt for kvalitetssikring av analysen.

Konsentrasjonene regnes ut gjennom å kvantifisere interne standarder med kjent konsentrasjon og sammenlikne disse med responsen (kromatogram) fra prøvene. Analysen kvalitetssikres etter metodene beskrevet i akkrediteringen.

Deteksjonsgrenser for de enkelte forbindelsene er 3 ganger støynivået til instrumentet. Median deteksjonsgrense for PCB er 0,2 ng/g våtvekt. Median deteksjonsgrenser for DDT og DDE er 0,02 ng/g våtvekt. Median deteksjonsgrenser for klordaner er 0,2 ng/g våtvekt. Median deteksjonsgrenser for HCB er 0,08 ng/g våtvekt. Median deteksjonsgrenser for HCH er 0,07 ng/g våtvekt. Usikkerheten ligger rundt 25–30 % for forbindelsene nevnt over.

Deteksjonsgrense for bromerte flammehemmere var 0,01–0,17 ng/g våtvekt. Deteksjonsgrense for PFOS var 50 pg/g våtvekt. Usikkerheten ligger rundt 10–20 % for forbindelsene nevnt over.

Kvalitet

Laboratoriet er akkreditert for analyser av miljøgifter og deltar regelmessig i internasjonale interkalibreringstester. Det brukes bare superrent utstyr på laben for å unngå at prøvene forurenses. For hver 10. prøve analyseres 2 blanke prøver og 1 standard referanseprøve. Spesielt deteksjonsgrensen, men også måleusikkerhet har blitt bedre de siste årene. Det vil derfor i alle tidsserier være større usikkerheter knyttet til målinger bakover i serien.

Siden dataene bare samles inn hvert 5. år vil analysen gi manglende informasjon om variasjonen i miljøgiftkonsentrasjon mellom år. I analyse av tidsserien må det derfor ta hensyn til at det kan være mellomårsvariasjoner som ikke fanges opp.

Påvisninger av endringer i tidsserien vil derfor ta lang tid da det er vanskelig å fastslå om forskjell mellom to målepunkter er en konsekvens av en reell endring, eller en tilfeldig variasjon.

Andre metadata

Norsk Polarinstitutts datatjeneste

Referansenivå og tiltaksgrense

Siden de stabile organiske miljøgiftene er menneskeskapte miljøgifter som ikke finnes naturlig, vil referanseverdien for en upåvirket tilstand være null (egentlig deteksjonsgrensen).

Tiltaksgrenser

Siden polarlomvi er en fredet art brukes ikke denne til menneskemat. Det er derfor ikke satt grenseverdier for humant konsum mht. innhold av miljøgifter i polarlomvi.

Det er gjennomført kraftige tiltak for å begrense spredningen av PCB og DDT. Stockholmkonvensjonen regulerer et internasjonalt forbud mot produksjon og bruk av PCB og de fleste vestlige land innførte strenge reguleringer av PCB rundt 1980. Stockholm-konvensjonen regulerer et internasjonalt forbud mot produksjon og bruk av DDT og de fleste vestlige land innførte strenge reguleringer av DDT på slutten av 1960 og begynnelsen av 1970-tallet.

Det er gjennomført flere tiltak for å begrense spredningen av bromerte flammehemmere (BFR). Norge har innført forbud mot de fleste BFR og Stockholmkonvensjonen tok inn grupper av BFR i 2011 og 2013.

Det er gjennomført kraftige tiltak for å begrense spredningen av klordaner. Stockholmkonvensjonen regulerer et internasjonalt forbud mot produksjon og bruk av klordaner og de fleste land innførte strenge reguleringer i perioden 1970–1990. Bruken av klordaner har vært liten i Europa. I mai 2000 annonserte 3M, verdens ledende produsent av PFOS, at de frivillig skulle utfase PFOS og PFOS-relaterte produkter siden stoffene var blitt påvist ute i naturen, også i Arktis. Andre PFAS-typer blir fremdeles produsert og brukes i stor grad i hele verden. PFOS er i henhold til Stockholmkonvensjonen forbudt, men det er mange unntak i denne reguleringen. PFOA er under diskusjon om en innlemming i Stockholmkonvensjonen.

Det er gjennomført kraftige tiltak for å begrense spredningen av HCB og HCH. Stockholm-konvensjonen regulerer et internasjonalt forbud mot produksjon og bruk av HCB som soppmiddel og kontroll av industrien har fått ned utslipp derfra. Stockholmkonvensjonen regulerer et internasjonalt forbud mot produksjon og bruk av HCH. Lindan, som består av en HCH-blanding, var tillatt brukt i Norge frem til 1992. Fra rundt år 2000 ble teknisk HCH og lindan også forbudt å bruke i Kina og Frankrike, som var hovedbrukerlandene på slutten av 1990-tallet.


Hva overvåkes?


Kvikksølv i polarlomvi

Figuren viser konsentrasjonen av kvikksølv (Hg) i egg fra polarlomvi fra Kongsfjorden og Bjørnøya. Generelt kan en si at konsentrasjonen av kvikksølv i polarlomviegg er lav. Konsentrasjonen av kvikksølv i egg fra Kongsfjorden økte fra 2012 til 2013 med 30 %, mens konsentrasjonen i egg fra Bjørnøya var stabil i samme tidsperiode. Mer data er nødvendig for å kunne si noe om økningen i polarlomviegg fra Kongsfjorden er reell eller tilfeldig.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). Kvikksølv (Hg) i egg fra polarlomvi, våtvekt. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: http://www.mosj.no/no/pavirkning/forurensning/miljogifter-polarlomvi.html)

Detaljer om dataene

Sist oppdatert19. september 2016
OppdateringsintervallHvert 5. År
Neste oppdateringDesember 2020
Oppdragsgivende organisasjonKlima- og miljødepartementet
Utførende organisasjonNorsk Polarinstitutt
KontaktpersonGeir Wing Gabrielsen

Metode

Det analyseres individuelle prøver fra polarlomviegg.

Prøvene analyseres for kvikksølv (Hg) ved at de først blir tilsatt 5 ml konsentrert salpetersyre. Etterpå tilsettes det 1 ml konsentrert saltsyre og det blir tynnet ut til 50,0 ml med vann. Kvikksølv kvantifiseres med en Agilent 8800 ICP-MS-MS i oksygenreaksjonmodus.

Kvalitet

Laboratoriet er akkreditert for analyser av miljøgifter og deltar regelmessig i internasjonale interkalibreringstester.

Samtidig med eggprøvene blir blanke prøver og referansemateriale med en kjent konsentrasjon av kvikksølv analysert. Dette, sammen med limit of detection og limit of quantification, er del av kvalitetskontrollen.

Siden dataene bare samles inn hvert 5. år vil analysen gi manglende informasjon om variasjonen i miljøgiftkonsentrasjon mellom år. I analyse av tidsserien må det derfor ta hensyn til at det kan være mellomårsvariasjoner som ikke fanges opp.

Påvisninger av endringer i tidsserien vil derfor ta lang tid da det er vanskelig å fastslå om forskjell mellom to målepunkter er en konsekvens av en reell endring, eller en tilfeldig variasjon.

Andre metadata

Norsk Polarinstitutts datatjeneste

Referansenivå og tiltaksgrense

Det er ikke utarbeidet grenseverdier for metaller i levende organismer. Kvikksølv er et grunnstoff som finnes naturlig, men forbrenning av fossilt brensel har gjort at nivåene av kvikksølv har økt etter den industrielle revolusjonen.

Tiltaksgrenser

Siden polarlomvi er en fredet art brukes ikke denne til menneskemat. Det er derfor ikke satt grenseverdier for innhold av kvikksølv eller andre miljøgifter i polarlomvi.

Tungmetallene kadmium, kvikksølv og bly er regulert gjennom tungmetallprotokollen av 1998 (LRTAP Convention). Kvikksølvutslipp har blitt redusert i Nord-Amerika og Europa siden 1990-årene, mens utslippene i Asia har økt sterkt.

Status og trend

Nivået av PCB fremstilles i MOSJ som konsentrasjon av PCB-153, den mest stabile varianten av PCB. Det er svært god sammenheng mellom PCB-153 og de andre PCB-ene. Konsentrasjon av PCB-153 gir derfor et korrekt bilde av utviklingen for PCB-nivåene i polarlomvi.

Resultatene viser at nivåene av PCB-153 er gått kraftig ned som følge av internasjonale tiltak mot bruk av forbindelsen. Nedgangen er mest åpenbar i målingene fra Kongsfjorden/Krossfjorden, men også tydelig fra Bjørnøya. I 2007 var nivåene av PCB-153 en tredjedel av hva de var i 1993. Fra 2007 til 2014 har nivåene stabilisert seg noe og bare en liten nedgang er observert.

Nivåene av DDE, som er et nedbrytningsprodukt av plantevernmidlet DDT, er halvert i polarlomviegg fra Kongsfjorden/Krossfjorden fra 1993 til 2014. Fra 2007 til 2014 har nivåene av DDE ikke forandret seg. Det er en svak nedgang av DDT i polarlomviegg fra både Kongsfjorden og Bjørnøya og konsentrasjonen av DDT er betydelig lavere enn konsentrasjonen av DDE. 

Nivåene av den bromerte flammehemmeren PBDE- 47 i polarlomviegg fra både Kongsfjorden og Bjørnøya har blitt redusert. PBDE-47 er en stabil komponent av penta-BDE og er den første bromerte flammehemmeren det ble satt i gang tiltak mot tidlig på 2000-tallet.

Nivåene av oksyklordan i polarlomviegg fra 1993 til 2014 er gått kraftig ned.

PFOS er den mest stabile av de perfluoroalkyl- og polyfluoroalkylforbindelsene (PFAS) i naturen. Siden det ble kjent at PFAS ble tatt opp i naturen har industrien redusert produksjonen og et internasjonalt forbud diskuteres. PFOS har blitt rapportert både som lipidvekt (lv) og våtvekt (vv) og de to kan ikke direkte sammenlignes med hverandre. Nedgangen av PFOS (lv) fra 2002/2003 til 2007 i polarlomviegg kan være et resultat av redusert produksjon og bruk, men det er en svak økning igjen i 2014. Siden det kun dreier seg om 4 datapunker så kan det ikke trekkes en konklusjon om tidstrenden til PFOS (lv). Konsentrasjonen av PFOS (vv) i polarlomviegg samlet inn i Kongsfjorden sank fra 2012 til 2013. Det samme gjorde konsentrasjonen av PFOA (vv) i egg fra Kongsfjorden fra 2012 til 2013. I begge disse tilfellene så er det kun to datapunkter og mer data er nødvendig for å kunne si noe mer om tidstrender. 

Det er en viss økning av HCB fra 1993 til 2014.

Det er en markant reduksjon av HCH-nivå i polarlomviegg fra 1993 til 2014.

Kvikksølvkonsentrasjonene i polarlomviegg samlet inn i Kongsfjorden og på Bjørnøya er lave. Det er en liten økning i konsentrasjon for egg fra Kongsfjorden fra 2012 til 2013, men det behøves flere datapunkter før man kan si noe om en tidstrend.

Miljøgiftene PCB og DDT ble første gang påvist i polarlomvi fra Bjørnøya i 1972. Dette studiet påviste også disse miljøgiftene i polarmåke. Konsentrasjonen av PCB og DDT var imidlertid mer enn 100 ganger høyere i polarmåke. Denne forskjellen i miljøgiftkonsentrasjon en forholdsvis uendret frem til i dag. Årsaken til at dette er at polarmåken spiser høyere i næringskjeden og slik får i seg mer miljøgifter.

Generelt viser prøver fra polarlomviegg samlet inn i 1993, 2003, 2007 og 2014 at konsentrasjonen av PCB, klororganiske plantevernmidler (DDT/DDE, oksyklordan og HCH), bromerte flammehemmere (PBDE-47) og tungmetallet kvikksølv har blitt lavere i polarlomvi. Plantevernmidlet HCB, som også kan stamme fra industrien i form av et biprodukt, og fluorforbindelsene PFOS og PFOA, viser ingen klare trender.

Årsaker

Polarlomvi befinner seg i øvre halvdel av næringskjeden og vil derfor være utsatt for middels til høye nivåer av miljøgifter som oppkonsentreres i næringskjeden. Dette er årsaken til at de organisk stabile miljøgiftene som PCB, DDT, klordan, HCB, brom- og fluorbindelser finnes i polarlomvi. Årsaken til at de fleste stoffene viser større eller mindre nedgang fra 1993 til 2014 er nasjonal og internasjonal regulering av disse miljøgiftene. Svært mange vestlige land innførte forbud mot DDT tidlig på 1970-tallet. Nybruk av PCB ble forbudt i de fleste vestlige land tidlig på 1980-tallet. I tillegg har mange land hatt fokus på avfallshåndtering av PCB i perioden med utfasing. Dette har sannsynligvis også hatt betydning siden PCB ble brukt i svært store kvanta og i mange produkter.

Stockholmkonvensjonen om persistente organiske miljøgifter ble ratifisert i 2004. Denne regulerte 12 av de verste organiske miljøgiftene og i 2009 ble konvensjonen utvidet med 9 nye stoffer. Det arbeides kontinuerlig med vurdering og implementering av nye stoffer til konvensjonen, hvor blant annet PFOA er under diskusjon om inklusjon.

Kvikksølv (Hg) er et svært giftig tungmetall som slippes til atmosfæren fra en rekke naturlige kilder som vulkaner, skogbranner og fordampning fra havet. De viktigste menneskeskapte kildene er forbrenning av kull og avfall. De menneskeskapte utslippene har blitt redusert i Nord-Amerika og Europa siden 1990-årene, mens utslippene i Asia har økt. Denne reduksjonen i utslipp er med på å forklare hvorfor kvikksølv konsentrasjonene i polarlomviegg er så lave som de er. Det er imidlertid viktig å følge med nivåene siden utslippene fra Asia fortsatt finner sted og at kvikksølv fraktes over store avstander i atmosfæren.

Konsekvenser

Det er ikke grunn til å anta at de konsentrasjonene vi i dag finner av organiske miljøgifter og kvikksølv i polarlomvi skal ha negative effekter på helse eller reproduksjon.

Det er ikke tillat å jakte eller å sanke egg fra polarlomvi. Miljøgiftnivåer fra denne arten har derfor ikke vært et tema i forhold til mattrygghet.

Om overvåkingen

Polarlomvi er en alkefugl med nordlig sirkumpolar utbredelse. På den nordlige halvkule er polarlomvien en av de mest tallrike sjøfuglene, men har hatt en kraftig bestandsnedgang på Svalbard de siste 10 år. På grunn av bestandsnedgangen er polarlomvien inkludert i den norske rødlista (2015) og er regnet som nær truet.

Polarlomvien spiser hovedsakelig fisk og krepsdyr. Polarlomvi er valgt som indikatorart for overvåkingen av miljøgifter hos fiskespisende sjøfugl siden det er viktig med kunnskaper om miljøgiftnivåer i alle delene av den arktiske næringskjeden. Stoffene som inngår i overvåkingen er organiske miljøgifter og kvikksølv som finnes over alt i miljøet selv om mange av dem ikke lenger er i bruk.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram

Internasjonale miljøavtaler

  • Ingen

Frivillig internasjonalt samarbeid

Relatert overvåking

  • Ingen

Videre lesning

Lenker

Publikasjoner

  1. Miljeteig, C., Gabrielsen, G.W. 2010. Contaminants in Brunnich’s guillemots from Kongsfjorden and Bjørnøya from 1993-2007. Norwegian Polar Institute Report Series 16. Norwegian Polar Institute. 33 pp.
  2. Helgason, L.B., Sagerup, K., Gabrielsen, G.W. 2011. Temporal trends and contaminant profiles of persistent organic pollutants (POPs) in seabird eggs from Northern Norway and Svalbard. Loganathan, B.G., Lam, P.K.S. (eds.). Global Contamination Trends of Persistent Organic Chemicals. CRC Press.