Jakt av svalbardrype

Sist oppdatert 8. desember 2023

Bestanden av svalbardrype (Lagopus muta hyperborea) har rødlistestatus som livskraftig (LC). Det selges mellom 190 og 340 jaktkort for svalbardrype årlig, og antall felte ryper varierer mellom om lag 500 og 2000. De fleste ryper skytes i Fuglefjella og Platåberget på Nordenskiöld Land. Trenden for antall skutte ryper per år er negativ samtidig er trenden for territoriell rypestegg om våren økende. Nedgangen i antall ryper skutt kan imidlertid forklares med endring i jegeradferd over tid, og den nedadgående jaktstatistikken reflekterer derfor ikke høstbestandens størrelse. Jaktstatistikken reflekterer dermed ikke den reelle bestandsutviklingen. Uttaket av rype overvåkes for å sikre at jakten ikke skal ha negative effekter på bestanden

Status og trend

Jakt på svalbardrype har forekommet siden Svalbard ble oppdaget på slutten av 1500-tallet, men i størst omfang under overvintringsfangsten på 1800-tallet (Løvenskiold 1964, Pedersen et al. 2005). I dag er svalbardrype den mest populære småviltarten rundt bosettingene på Svalbard og jaktes av mange fastboende, noen tilreisende og et fåtalls fangstmenn/kvinner. Rypejakt er den mest populære jakten på Svalbard og det tas ut mellom 500 og 2000 ryper per år.  En stor del av uttaket foregår i nærområdet til Longyearbyen (Fuglei et al. 2023). Jaktstatistikken, som startet i 1997, varierer en god del mellom år, og viser en negativ trend i antall skutte ryper per år. I tillegg til jaktstatistikken finnes data fra den årlige feltovervåkingen av bestanden. Denne overvåkingen har pågått siden 2000 etter standardiserte metoder for å estimere tetthet av ryper i hekkeområdene (Pedersen et al. 2012, Soininen et al. 2016, Fuglei et al. 2020, Marolla et al. 2021). Overvåkingen har vist at bestanden av svalbardrype fra 2014 er økende (Soininen et al. 2016; Fuglei et al. 2020; Marolla et al. 2021). For svalbardrype er det således motsatte trender for jaktstatistikken og overvåkingen. Jaktstatistikken er nedadgående mens bestandsovervåkingen viser en økende bestand over tid.

I tråd med lover og forskrifter skal all høsting av arter på Svalbard skje slik at bestandene sitt naturlige nivå og artenes naturlige kjønns- og alderssammensetning ikke endres. Det betyr et lavt uttak.

Formålet med svalbardmiljøloven er å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard når det gjelder sammenhengende villmark, landskap, flora, fauna og kulturminner. Innenfor denne ramme gir loven rom for miljøforsvarlig bosetting, forskning og næringsdrift.

I Svalbardmiljølovens § 24. heter det: «Flora og fauna på land og i sjøen skal forvaltes slik at artenes naturlige produktivitet, mangfold og leveområder bevares, og Svalbards villmarksnatur sikres for fremtidige generasjoner. Innenfor denne rammen kan det finne sted en kontrollert og begrenset høsting». Dyrelivet på Svalbard er således i utgangspunktet fredet, men det er åpnet for jakt og fiske på enkelte arter. Videre heter det i Svalbardmiljølovens § 31. bl.a. at «Ved vedtak etter paragrafen her skal det legges vekt på at høstingen ikke skal påvirke bestandenes sammensetning og utvikling nevneverdig».

I Høstingsforskriften for Svalbard § 1. heter det: «Fauna skal forvaltes slik at artenes naturlige produktivitet, mangfold og leveområder bevares, og Svalbards villmarksnatur sikres for fremtidige generasjoner. Innenfor denne rammen kan det finne sted en kontrollert og begrenset høsting». Og videre i § 5 heter det: «Høsting skal ikke påvirke bestandenes sammensetning og utvikling nevneverdig». Ordlyden i forskriften er ikke biologisk presis, men vi foreslår følgende definisjon:

En «nevneverdig» endring i demografisk struktur vil være en kjønns- eller aldersfordeling som medfører at bestanden avtar over tid. For svalbardrype viser data fra jaktstatistikken for eksempel en nedgang i andel ungfugl jaktet, men det har vært usikkerhet knyttet til om dette faktisk reflekterer høstbestandens ungfuglandel og om nedgangen skyldes reelle endringer i bestanden eller en funksjon av at jegerne har endret jaktadferd Andel ungfugl i jaktuttaket bestemmes på bakgrunn av aldersbestemmelse av vinger som leveres inn etter jakten. En validering av de innleverte vingene med gjennomføring av høsttellinger av stegg, høne og kyllinger som sammenlignes med vingedataene er gjort over fem år (2017 til 2021) (Fuglei et al. 2019 og 2023). Sammenligningen mellom ungfuglandel basert på innleverte vinger med ungfuglandel fra høsttellinger av stegg, høne og kyllinger viste en nær forventet sammenheng, dog ikke signifikant sikker, mellom disse to datakildene (Fuglei et al. 2023). Dette betyr nødvendigvis ikke at den pågående langsiktige nedadgående trenden i andel ungfugl i bestanden er reell siden slike langtidstrender også kan skyldes endringer i hvor og hvordan det jaktes. Gradvise endringene i jegerpopulasjonen og endret jakttrykk i de ulike jaktområdene kan ha ført til en skjevhet i andel ungfugl som har blitt felt. Det kan imidlertid heller ikke utelukkes at trenden i ungfuglandelen basert på vingedata er reell, og at en økende vinteroverlevelse på grunn av det stadig varmere klimaet på Svalbard overkompenserer for nedgangen i kyllingproduksjonen. Dette indikerer at vi fortsatt ikke har et stort nok datagrunnlag for å trekke statistisk sterke konklusjoner knyttet til ungfuglsandelen basert på vingedata.

En «nevneverdig» endring i bestandens størrelse vil være en signifikant entydig trend over tid. Overvåkingsdata på territoriell stegg viser en økende trend siden 2014 i delvis de samme områdene som det jaktes i. Det jaktes i større områder enn overvåkingsområdet og overlapp mellom overvåkingsområde om våren og jaktområde om høsten varierer mellom 13 % og 20 % (Fuglei et al. 2023). Jaktstatistikken viser en nedgang i antall skutt fugl.

Årsaker

I 1997 ble det innført jaktrapportering i regi av Sysselmesteren på Svalbard med en kvote på 10 ryper per dag og et maksimalt uttak av 30 ryper per sesong for fastboende. Fangstfolk ble unntatt fra kvoteordningen og tilreisende fikk en kvote på 5 ryper per sesong. Året etter, i 1999, ble kvoten for fastboende på maksuttak av 30 ryper per sesong, tatt bort som følge av «mangelfull kunnskap om det biologiske behovet for kvotebegrensningen», og 10 ryper per dag har siden vært kvoten for fastboende (www.lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-08-04-1005?q=h%C3%B8stingsforskriften; Pedersen et al. 2005).

Ryper kan jaktes over et langt tidsrom – fra 10. september til 23. desember, men hovedandelen av ryper skytes før mørketida starter i slutten av oktober (Soininen et al. 2016). De færreste fastboende opplever å fylle kvoten på 10 ryper per dag (Fuglei et al. 2023).

Det årlige totaluttaket påvirkes enkelte år sterkt av fangstmenn/kvinners uttak ettersom dette uttaket også inngår i statistikken. I 2009 f. eks. stod en fangstmann alene for 41 % av det totale uttaket. Uttaket må i stor grad forventes å reflektere bestanden i Isfjordområdet / sentrale Spitsbergen.

Det er kjent at hønsefuglbestander kan utvise store bestandsvariasjoner. Hos svalbardrype er det ikke påvist sykliske svingninger som for lirype og fjellrype på fastlandet. Dette kan settes i sammenheng med at det ikke finnes naturlig forekommende bestander av smågnagere eller spesialistpredatorer som jaktfalk på Svalbard. Imidlertid er det mye som tyder på at bestandsdynamikken til alle de overvintrende artene på Svalbard – svalbardrein, svalbardrype, østmarkmus og fjellrev – samvarierer og at dynamikken påvirkes av klimarelaterte hendelser som regnvær om vinteren (Hansen et al. 2013). Nedisede beiter etter regn-på-snø hendelser gir økt vinterdødelighet og dårligere ungeproduksjon pga. redusert tilgang på næring. Reduksjonen i de tre bestandene av planteetere kommer helt synkront og i takt med regnværsvintrene.

Et eldre høstingseksperiment fra 1980-tallet fant et overskudd av ryper i bestandene om våren, dvs. at det er flere rypestegger enn antall tilgjengelige territorier, og dokumenterte således overskuddsfugl å høste av på 1980-tallet (Fuglei et al. 2013, Pedersen et al. 2014).

Jaktrapporteringen som ble innført i 1997, sammen med anmodningen om å innlevere en vinge fra hver felt fugl har gitt en jaktstatistikk med to typer informasjon: 1) antall felte ryper per år og 2) andel ungfugl i bestanden som bestemmes fra de innleverte vingene. Jaktstatistikken fra 1997 viser en negativ trend i både antall skutte ryper per år og andel ungfugl jaktet (Soininen et al. 2016; Fuglei et al. 2019 og 2023). Det er ofte antatt at jaktstatistikk for rype reflekterer endring i bestandstetthet (dvs. at det skytes flere fugler når tettheten er høy) og produksjon (økende produksjon med økende ungfuglandel). Trendene i jaktstatistikken for svalbardrype samsvarer derfor dårlig med estimatene fra overvåkningen av hekkebestanden som viste en stor stabilitet i bestanden fram til 2013 og deretter en økende trend. Det kan påpekes at jaktstatistikk kan være beheftet med feilkilder, noe vitenskapelig baserte overvåkningsdata ikke er. Årsaken til den nedadgående trenden i antall skutte ryper siden 1998, som vist i jaktstatistikken, er med stor sannsynlighet knyttet til endringer i jegernes jaktadferd og at dagens sammensetning av befolkningen i Longyearbyen har endret seg over tid (Fuglei et al. 2019). Dette indikerer at nedgangen i jaktstatistikken ikke reflekterer den faktiske situasjonen for rypebestanden på Svalbard, men heller endringer i jegerstanden.

Modellanalyser indikerer at jakt har en viss reduserende effekt på rypebestandens vekst, men at denne effekten er svak. Dette er trolig fordi sterk tetthetsavhengighet har en kompenserende effekt i forhold til jaktuttaket, og fordi klimaendringene på Svalbard så langt har hatt en positiv effekt på bestandsutviklingen. Det er særlig de varmere vintrene på Svalbard som kan forklare økningen vi ser i tetthet av stegg på våren i løpet av de siste årene. Dette indikerer at økende vintertemperatur har en sterk positiv effekt på bestandsveksten til rypene på Svalbard, noe som oppveier den negative påvirkningen fra andre klimarelaterte endringer som regn-på-snø-hendelser. Det ser også ut til at fjellrypebestanden kan kompensere for det nåværende høstingsnivået da vi ikke fant noen negativ effekt av høsting året før (Marolla et al. 2021).

Det konkluderes at det nåværende jakttrykket på bestanden av svalbardrype på det sentrale Spitsbergen ikke påvirker bestanden nevneverdig.

Konsekvenser

I Fastlands-Norge har mange grunneiere innført dagskvote også på fjellrype. På Svalbard kan det tyde på at dagskvotene i realiteten ikke utgjør noen begrensning for de fastboendes uttak av rype. Dagskvoten for fastboende er så høy at de færreste jegere fyller kvoten og må avslutte jakta.

Trolig begrenser verken kvoten eller jakttiden uttaket. Uttaket kan i større grad synes å være begrenset av tilgangen på ryper i lett tilgjengelige områder rundt Longyearbyen, vær- og føreforhold (snø), minkende daglengde og jegernes motivasjon og ferdigheter (Fuglei et al. 2019 og 2023).  

En studie fra Svalbard har tatt i bruk gamle data fra et høstingseksperiment og undersøkt hvordan rypebestanden responderer demografisk (alder, kjønn og kroppsvekt) på jaktdødelighet og om hekketettheten påvirkes av jakt (Pedersen et al. 2013). Studien dokumenterte at det finnes et overskudd av både stegg og høne hos svalbardrypene, og det var ingen effekt på hekketetthet etter utskyting om våren. Overskuddsfugl i bestandene åpner for mulighet til å høste av overskuddet som kompensasjon for annen dødelighet.

At utskytingen ikke viste noen effekt på hekketetthet samt at begge kjønn reetablerte seg raskt, indikerte også at bestanden av svalbardrype er begrenset av territoriell adferd og/eller mangel på gode hekkehabitater.

Forskning har også bekreftet at svalbardrypene kan forflytte seg over store avstander på høsten, men at hoveddelen av jaktuttaket normalt synes å skje før forflytningene starter, dvs. at det jaktes stort sett på den lokale bestanden som har hekket i området (Fuglei et al. 2017). Bearbeiding av fangstrapporter vil kunne bekrefte dette. Unntaket kan være enkelte fangstmenn/kvinners jakt.

Den årlige overvåkningen viser at antall territoriell rypestegg fra årene 2000 til 2013 var forholdsvis lav med moderate variasjoner mellom år (fra 1 til 3 stegg per kvadratkilometer; Pedersen et al. 2012, Soininen et al. 2016). Fra 2014 ser vi en økning i tetthet av territoriell rypestegg i overvåkingsområdet som i denne siste perioden varierer mellom 3 til 5 stegg per kvadratkilometer (Soininen et al. 2016; Fuglei et al. 2020; Marolla et al. 2021). De årlige overvåkingsdataene viser så langt en økende trend i tettheten av stegg som går til hekking om våren.

Trenden i jaktstatistikken (antall skutt rype per år) samsvarer dårlig med estimatene fra overvåkningen av hekkebestanden som viste en økende trend. Dette kan forklares med endringer i jegeradferden, og vi kan derfor anta at den nedadgående jaktstatistikken ikke reflekterer høstbestandens størrelse. Jaktstatistikken reflekterer således ikke den reelle bestandsutviklingen (Fuglei et al. 2019 og 2023).

Med den kunnskapen vi så langt har, anser vi det som økologisk forsvarlig å høste av overskuddet av ryper med dagens intensitet. Det er allikevel viktig å presisere at for å kunne tallfeste høstingsnivået for svalbardrype med større sikkerhet mangler det kunnskap om rypenes produktivitet, rekruttering og overlevelse. Dette er viktige demografiske parametere som kan påvirke antall overskuddsfugl som er tilgjengelig for jakt.

Dagens naturmiljø med raske klimatiske endringer kan gi rypene nye utfordringer som det må tas hensyn til når framtidige høstingsnivå og kvoter skal vurderes. Det er ikke å anbefale å øke jaktuttak av svalbardrype. Per i dag fylles ikke dagskvoten på 10 ryper per dag, og det er ingen kvotebegrensninger over sesongen. Innenfor jakttiden fra 10. september til 23. desember kan svalbardrypene jaktes på hele Svalbard dersom annet ikke er særskilt fastsatt i lov eller forskrift med hjemmel i lov. I realiteten betyr dette at jakten på svalbardrype ikke er kvoteregulert.

Generelt gjelder for alle de høstede artene på Svalbard at regelverket for kvotebestemmelser på Svalbard er lite fleksibelt, dvs. at endringer i kvotereguleringen tar lang tid å fastsette (gjerne flere år) og man vil ikke være i stand til å fange opp raske endringer i bestandsutviklingen med raske forvaltningstiltak. Med andre ord kan man ikke med dagens regelverk og forskrifter drive dynamisk adaptiv forvaltning på Svalbard. De raske klimaendringene vi står ovenfor på Svalbard vil fordre et mer dynamisk kvotesettingsverktøy som justeres på årlig basis med bakgrunn i bestandstellinger før jakt slik praksis er på fastlandet. Gjeldende kvoteforskrift for svalbardrype har stått uendret siden 2003.

Det bør utvikles kvantitative høstingsmodeller for svalbardrype for å sikre en fremtidig forsvarlig økologisk høsting der det er tatt hensyn til klimaoppvarming i modellene.

Om overvåkingen

Svalbardrype er en høstbar art på Svalbard, og denne bestanden har rødlistestatus som livskraftig (LC). All høsting av arter på Svalbard skal skje slik at artenes naturlige produktivitet og mangfold bevares og at bestandenes sammensetning og utvikling ikke endres nevneverdig.

Svalbardrype er en underart av fjellrype og er den eneste plantespisende fuglearten som lever på Svalbard hele året. Den er stedegen for Svalbard og Frans Josesf land, og derfor en art som Norge har et spesielt forvaltningsansvar for. Bestandsestimater for hele Svalbard finnes ikke. Den hekker vanligvis over det meste av Svalbard, men er ikke dokumentert hekkende på Kvitøya, Kong Karls Land, Hopen og Bjørnøya (Løvenskiold 1964; Pedersen et al. 2005).

Svalbardrypene har lav genetisk diversitet som tyder på at de har vært isolert på øygruppen i lang tid (Sahlman et al. 2009). Leveområdene varierer gjennom året og rypene oppholder seg i atskilte habitater i hekketiden og i vinterhalvåret. De forlater hekkeområdene i september-oktober og begge kjønn returnerer til hekkeområdene igjen i løpet av mars, steggene returnerer først deretter hønene (Unander & Steen 1985; Fuglei et al. 2017). Tilgangen på gode hekkehabitater kan være begrensende for bestanden da kun < 4% av de isfrie landområdene på Svalbard utgjør medium til gode habitater for rypene (Pedersen et al. 2011; 2017). Svalbardrypene har relativt lav årlig voksenoverlevelse (i gjennomsnitt 48 %; Unander et al. 2016) og høy reproduksjonsrate (gjennomsnittlig kull størrelse 8.4; Steen & Unander 1985). Lave temperaturer og nedbør i hekkesesongen (Unander et al. 1985), kombinert med høy reirpredasjon (opp mot 50%) er de viktigste faktorene som bestemmer kyllingproduksjonen (Steen & Unander 1985). Svalbardrypa er klart den arten som høstes i størst antall

Videre lesning