Ærfugl

Sist oppdatert 7. mai 2026

Ærfugl (Somateria mollissima borealis) overvåkes fordi den er en viktig art i den arktiske marine næringskjeden. Ærfugl lever av bentiske organismer og er derfor en indikator for denne delen av økosystemet. I flere arktiske områder er det registrert betydelige nedganger av ulike ærfugl arter. Det finnes fire arter; stellerand, praktærfugl, ærfugl og brilleærfugl. Ærfugl er vurdert til kategorien sårbar (VU) i Norsk Rødliste for arter 2021 på fastlandet, mens bestanden på Svalbard er vurdert til kategorien livskraftig (LC). I Kongsfjorden på Svalbard har det siden 2012 blitt registrert en nedgang av hekkebestanden.

Status og trend

I dag regner man med at bestanden av ærfugl på Svalbard teller mellom 13 500 og 27 500 par (Strøm & Descamps, 2013). Kartleggingen av hekkebestanden av ærfugl på Svalbard er så langt kun gjennomført i noen utvalgte områder (særlig på vestsiden av Svalbard).

Selv om man ikke har sikre bestandstall som går langt tilbake i tid, så har man antatt at ukontrollert høsting av dun og egg på begynnelsen av 1900-tallet har vært negativt for ærfugl bestanden på Svalbard.

Dette og andre mulige menneskeskapte påvirkninger var medvirkende til at ærfugl ble totalfredet på Svalbard i 1963. Videre ble det opprettet 15 fuglereservater i 1973 med formål å sikre viktige hekkeområder for fugl, og da særlig for ærfugl og gjess.

I Kongsfjorden, som inkluderer Kongsfjorden- og Blomstrandhamna fuglereservat, har ærfugl bestanden blitt overvåket av Norsk Polarinstitutt siden 1981.

Årsaker

I Arktis er klimaet i hurtig endring, med økninger i luft- og sjøtemperatur samt reduserte is- og snødekker. Dette kan påvirke de fysiske forholdene for hekking. Tidspunkt for når holmene blir frie for is og snø endres og ærfuglene kan starte hekkingen tidligere. Temperaturen i sjøen er høyere noe som kan påvirke næringstilgangen for ærfugl. Kongsfjorden har også i de senere år fått flere og flere besøk av isbjørn som kommer til holmene om sommeren hvor det spiser mye ærfuglegg (Prop et al. 2015).

På 1980- og 90 tallet var hekkebestanden av ærfugl størst i år med lite is i Kongsfjorden. Etter dette har bestanden sakte gått ned med større mellomårsvariasjoner. Denne endringen kan ikke forklares med is-situasjonen siden Kongsfjorden har vært isfri i hekkeperioden de fleste årene i denne perioden. Studier av ærfugl hunnenes migrasjon, ved bruk av lysloggere, viser at to tredjedeler av ærfuglhunnene fra Kongsfjorden overvintrer ved Island, mens ca. 1/3 overvintrer på kysten av Nord-Norge (Hanssen et al. 2016).

En annen viktig årsak til nedgangen kan være økt predasjon fra isbjørn og polarmåker. Mangel på gode næringsforhold nord på Svalbard har medført at mange isbjørner (med og uten unger) kommer på besøk til Kongsfjorden for å spise egg fra blant annet ærfugl og hvitkinngjess. Polarmåkene følger isbjørnene i fjorden og når ærfugl hunnene forlater reiret så blir eggene tilgjengelig både for isbjørnene og polarmåkene som bidrar til at mange reir går tapt.

Konsekvenser

Ærfugl bestanden i Kongsfjorden har vist en sakte nedadgående trend siden ca. 2012. I årene som kommer blir det viktig å gjennomføre studier som kan klarlegge årsakene til den observerte nedgangen. En konsekvens av dette vil bli en redusert beiting på ærfuglens næringsorganismer, særlig på vestsiden av Svalbard hvor de fleste ærfuglene hekker.

Om overvåkingen

Hekkebestanden av ærfugl har tidligere vært bestemt av is-situasjonen i Kongsfjorden. I de siste årene har det ikke vært is på Kongsfjorden og det er sannsynligvis andre faktorer som påvirker ærfuglbestanden. Fremtidige studier vil kunne gi mer informasjon om dette. Er det overvintringsområdet som er blitt dårligere for ærfugl hunnene eller er det økt predasjon som bidrar til nedgangen i hekkebestanden av ærfugl i Kongsfjorden?

Ærfugl overvåkes fordi arten kan være en god indikator for å studere effektene av klimaendringer i Arktis.

Under Arktisk råds arbeidsgruppe Conservation Of Arctic Flora and Fauna (CAFF) er ærfuglartene pekt ut som en av flere grupper av arktiske fugler som skal prioriteres for overvåking. For å gjenopprette, stabilisere og forvalte ærfuglpopulasjonene på en bærekraftig måte, har CAFF utarbeidet en overvåkings- og handlingsplan for ærfuglene for hele Arktis. Det er et nasjonalt ansvar å følge opp dette arbeidet på Svalbard.

Videre lesning