Sist oppdatert 2. mars 2023

Ærfugl (Somateria mollissima borealis) overvåkes fordi den er en viktig art i den arktiske marine næringskjeden. Ærfugl lever av bentiske organismer og er derfor en indikator for denne delen av økosystemet. I flere arktiske områder er det registrert betydelige nedganger av ulike ærfugl arter. Det finnes fire arter; stellerand, praktærfugl, ærfugl og brilleærfugl. Ærfugl har rødlistestatus som sårbar (VU) på fastlandet, mens bestanden på Svalbard har status som livskraftig (LC). I Kongsfjorden på Svalbard har det siden 2012 blitt registrert en nedgang av hekkebestanden.

Ærfugl
Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt

Hva overvåkes?


Hekkebestand av ærfugl i Kongsfjorden

Antall hekkende ærfugl på øyene i Kongsfjorden varierer fra år til år. Mens bestanden på 1980 og -90 tallet var bestemt av is-situasjonen i fjorden, er det nå andre faktorer som påvirker ærfuglbestanden. I perioden 1981 og frem til 1997 varierte bestanden av ærfuglhunner i Kongsfjorden mellom 3000 og 4000 individer. Fra 2000 og fram til 2012 varierte bestanden mellom 2500-3500 individer. De siste årene viser en negativ utvikling i ærfuglbestanden i Kongsfjorden. Dagens hekkebestand (2022) av ærfugl i Kongsfjorden er på 2169 individer.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). Hekkebestand av ærfugl i Kongsfjorden, antall hekkende par. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/dyreliv/dyreliv-i-havet/aerfugl/)

Detaljer om dataene

Sist oppdatert2. mars 2023
OppdateringsintervallÅrlig
Neste oppdateringFebruar 2024
Oppdragsgivende organisasjonKlima- og miljødepartementet
Utførende organisasjonNorsk Polarinstitutt
KontaktpersonGeir Wing Gabrielsen

Metode

På hver holme/øy telles antall hekkende ærfugl hunner en gang i året ( gjennomføres i juni måned). Tellingen gjennomføres av 2–3 personer som besøker holmene/øyene i Kongsfjorden. Ærfuglen forlater reiret når mennesker nærmer seg reiret. Antall egg registres og eggene dekkes til med dun. Ca. 2–5 minutter etter at tellingen er utført er ærfuglen tilbake på reiret.

Siden hvert reir registreres er det liten usikkerhet knyttet til det tall en får for antall reir per holme. Hvert reir registreres for antall egg, så er det liten usikkerhet for egg antall i hvert reir.

Kvalitet

Nasjonale og internasjonale standarder følges for telling av ærfugl på holmer/øyer i Kongsfjorden.

Andre metadata

Alle data lagres i Norsk Polarinstitutts sjøfugldatabase.

Status og trend

I dag regner man med at bestanden av ærfugl på Svalbard teller mellom 13 500 og 27 500 par (Strøm og Descamp 2013).

Selv om man ikke har sikre bestandstall som går langt tilbake i tid, så har man antatt at ukontrollert høsting av dun og egg på begynnelsen av 1900-tallet har vært negativt for ærfugl bestanden på Svalbard.

Dette og andre potensielle menneskeskapte påvirkninger var medvirkende til at ærfugl ble totalfredet på Svalbard i 1963. Videre ble det opprettet 15 fuglereservater i 1973 med formål å sikre viktige hekkeområder for fugl, og da særlig for ærfugl og gjess.

I Kongsfjorden, som inkluderer Kongsfjorden og Blomstrandhamna fuglereservat, har ærfugl bestanden blitt overvåket av Norsk Polarinstitutt siden 1981.

Årsaker

Klimaet i Kongsfjordområdet har endret seg gjennom de siste 10–15 år. Dette inkluderer høyere luft- og havtemperaturer, mindre havis og tidligere is- og snøsmelting på våren (se Vihtakari et al. 2018).

I Arktis er klimaet i hurtig endring, med økninger i luft- og sjøtemperatur samt reduserte is- og snødekker. Dette kan påvirke de fysiske forholdene for hekking. Tidspunkt for når holmene blir frie for is og snø endres og ærfuglene kan starte hekkingen tidligere. Temperaturen i sjøen er høyere noe som kan påvirke næringstilgangen for ærfugl. Kongsfjorden har også i de senere år fått flere og flere besøk av isbjørn som kommer til holmene om sommeren (Prop et al. 2015).

På 1980- og 90 tallet var hekkebestanden av ærfugl størst i år med lite is i Kongsfjorden. Både i 2013 og i 2016 hadde vi et lavt antall ærfugl som hekket i Kongsfjorden (henholdsvis 1941 og 1901 hekkende ærfugl). Fra 2012 til 2022 har hekkebestanden av ærfugl hunner i Kongsfjorden blitt redusert fra 3533 til 2169 individer. Dette er en reduksjon på 39 %. Denne endring kan ikke forklares med is-situasjonen siden Kongsfjorden har vært isfri i hekkeperioden siden 1999. Studier av ærfugl hunnenes migrasjon, ved bruk av lysloggere, viser at to tredjedeler av ærfuglhunnene fra Kongsfjorden overvintrer ved Island, mens ca. 1/3 overvintrer på kysten av Nord-Norge (Hanssen et al. 2016). Studier som er gjennomført viser at ærfugl hunnene som overvintrer ved Island påvirkes av klimaforhold i vinterområdet (målt ved bruk av North Atlantic Oscillation (NAO index)(Guery et al. 2017). Endring av havtemperaturen i dette området påvirker trolig næringstilgangen i vinterområdet (redusert mattilgang evt. tilgang til næring av lavere kvalitet). For ærfugl hunnene som overvintrer på Island kan dette resultere i at de dør i vinterområdet som et resultat av dårlig næringstilgang eller at de kommer til hekkeområdet på Svalbard i dårlig kondisjon og at de derfor ikke går til hekking.

En annen viktig årsak til nedgangen kan være økt predasjon fra isbjørn og polarmåker. Mangel på gode næringsforhold nord på Svalbard har medført at mange isbjørner (med og uten unger) kommer på besøk til Kongsfjorden for å spise egg fra ærfugl og hvitkinngjess. Polarmåkene følger isbjørnene i fjorden og når ærfugl hunnene forlater reiret så blir eggene tilgjengelig både for isbjørnene og polarmåkene som bidrar til at mange reir går tapt. I 2022, når tellingene ble gjort omkring 20-25 juni, så var det 1129 aktive reir mens 1040 reir var predatert.

Konsekvenser

Ærfugl bestanden i Kongsfjorden har vist en nedadgående trend siden 2012. I årene som kommer blir det viktig å gjennomføre studier som kan klarlegge årsakene til den observerte nedgangen. En konsekvens av dette vil bli en redusert beiting på ærfuglens næringsorganismer, særlig på vestsiden av Svalbard hvor de fleste ærfuglene hekker.

Om overvåkingen

Hekkebestanden av ærfugl har tidligere vært bestemt av is-situasjonen i Kongsfjorden. I de siste årene har det ikke vært is på Kongsfjorden og det er sannsynligvis andre faktorer som påvirker ærfuglbestanden. Fremtidige studier vil kunne gi mer informasjon om dette. Er det overvintringsområdet som er blitt dårligere for ærfugl hunnene eller er det økt predasjon som bidrar til nedgangen i hekkebestanden av ærfugl i Kongsfjorden??

Ærfugl overvåkes fordi arten kan være en god indikator for å studere effektene av klimaendringer i Arktis.

Under Arktisk råds arbeidsgruppe Conservation Of Arctic Flora and Fauna (CAFF) er ærfuglartene pekt ut som en av flere grupper av arktiske fugler som skal prioriteres for overvåking. For å gjenopprette, stabilisere og forvalte ærfuglpopulasjonene på en bærekraftig måte, har CAFF utarbeidet en overvåkings- og handlingsplan for ærfuglene for hele Arktis. Det er et nasjonalt ansvar å følge opp dette arbeidet på Svalbard.

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram

  • Ingen

Internasjonale miljøavtaler

  • Ingen

Frivillig internasjonalt samarbeid

  • Ingen

Relatert overvåking

  • Ingen

Videre lesning

Publikasjoner

  1. Chaulk, K.G., Mahoney, M.L. 2012. Does spring ice cover influence nest initiation date and clutch size in common eiders? Polar Biology 35(5): 645–653. DOI:10.1007/s00300-011-1110-2
  2. Guery, L., Descampes, S., Pradel, R., Hanssen, S.A., Erikstad, K.E., Gabrielsen, G.W., Gilchrist, G.G. & J. Bety. 2017. Hidden survival hetrogeneity of three Common eider populations in response to climate fluctuations. Journal of Animal Ecology, doi : 10.1111/1365-2656.12643.
  3. Hanssen, S.A., Gabrielsen, G.W., Bustnes, J.O., Bråthen, V.S., Skottene, E., Fenstad, A.A., Strøm, H., Bakken, V., Phillips, R.A., Moe, B. 2016. Migration strategies of common eiders from Svalbard: implications for bilateral conservation management. Polar Biology 39: 2179–2188. DOI:10.1007/s00300-016-1908-z
  4. Kovacs, K.M., Lydersen, C. (eds.) 2006. Svalbards fugler og pattedyr. Tromsø: Norwegian Polar Institute.
  5. Mehlum, F. 2012. Effects of sea ice on breeding numbers and clutz size of a high arctic population of common eider Somateria mollissima. Polar Science: 143–153.
  6. Moe, B., Stempniewicz, L., Jakubas, D., Angelier, F., Chastel, O., Dinessen, F., Gabrielsen, G.W., Hanssen, F., Karnovsky, N.J., Ronning, B., Welcker, J., Wojczulanis-Jakubas, K., Bech, C. 2009. Climate change and phenological responses of two seabird species breeding in the high-Arctic. Marine Ecology Progress Series 393: 235–246. DOI:10.3354/meps08222
  7. Moe, B., Hanssen, S.A., Bårdsen, B.-J., Bourgeon, S., Hanssen, F., Pavlova, O., Nielsen, C.P., Gerland, S., Gabrielsen, G.W. 2012. Effekter av predatorkontroll og klima på bestandsforhold hos ærfugl på Svalbard. Sluttrapport for Svalbards Miljøvernfond. NINA Rapport 868. Tromsø: Norwegian Institute for Nature Research. 30 pp.
  8. Prop, J., Aars, J., Bårdsen, B.J., Hanssen, S.A., Bech, C., Bourgeon, S., Fouw, J.d., Gabrielsen, G.W., Lang, J., Noreen, E., Oudman, T., Sittler, B., Stempniewicz, L., Tombre, I., Wolters, E., Moe, B. 2015. Climate change and the increasing impact of polar bears on bird populations. Frontiers in Ecology and Evolution 3: 00033. 12 pp. DOI:10.3389/fevo.2015.00033
  9. Serreze, M.C., Holland, M.M., Stroeve, J. 2007. Perspectives on the Arctic’s Shrinking Sea-Ice Cover. Science 315: 1533–1536.
  10. Strøm, H. 2006. Ærfugl. Pp. 104–108 in: Kovacs, K.M., Lydersen, C. (eds.): Svalbards fugler og pattedyr. Tromsø: Norwegian Polar Institute.
  11. Vihtakari, M., Welcker, J., Moe, B., Chastel, O., Tartu, S., Hop, H., Bech, C., Descamps, S., Gabrielsen, G.W. 2018. Black-legged kittiwakes as messengers of Atlantification in the Arctic. Scientific Reports 8: 1178. 11 pp. DOI:10.1038/s41598-017-19118-8