Sist oppdatert 24. juni 2016

Nivåene av miljøgifter i røye (Salvelinus alpinus) er generelt lave i Arktis. Noen av de høyeste PCB-verdiene i arktisk ferskvannsfisk er likevel målt i stasjonær røye fra Ellasjøen på Bjørnøya. Det er to årsaker til disse høye nivåene. De største og eldste fiskene spiser yngre artsfrender. I tillegg får Ellasjøen tilført guano fra sjøfugl. Dette gjør at røye i denne innsjøen er spesielt utsatt.

Miljøgifter i røye
Foto: Guttorm Christensen / Akvaplan-niva

Hva overvåkes?


Stabile organiske miljøgifter

Figuren viser organiske miljøgifter i røye fra Ellasjøen på Bjørnøya. Dataene viser stor variasjon for PCB-153, en generelt nedgang for p,p’-DDE, toksafen-50 og BDE-47 og en økning i HCB.
(Siter disse dataene: Akvaplan-niva (2022). Miljøgifter i røye fra Ellasjøen, Bjørnøya. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/miljogifter-i-roye/)


There is some issue of displaying chart. Please edit chart in admin area for more details.

Figuren viser organiske miljøgifter i røye fra Laksvatn/Øyangen på Bjørnøya. Dataene viser generelt en nedgang for alle stoffene, unntatt for HCB som øker.
(Siter disse dataene: Akvaplan-niva (2022). Miljøgifter i røye fra Laksvatn/Øyangen, Bjørnøya. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/miljogifter-i-roye/)


Figuren viser organiske miljøgifter i røye fra Richardvatnet på Spitsbergen. Dataene viser en nedgang for alle stoffene, men med kun to målepunkter er det knyttet usikkerhet til mellomårsvariasjon.
(Siter disse dataene: Akvaplan-niva (2022). Miljøgifter i røye fra Richardvatn, Spitsbergen. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/miljogifter-i-roye/)

Detaljer om dataene

Sist oppdatert24. juni 2016
OppdateringsintervallHvert 5. år
Oppdragsgivende organisasjonNorsk Polarinstitutt
Utførende organisasjonAkvaplan-niva
KontaktpersonGuttorm Christensen

Metode

Prøvene opparbeides i laboratoriet med ulike metoder slik at flere grupper av miljøgifter kan analyseres. For analyse av organiske fettløselige plantevernmidler, PCB og noen bromerte flammehemmere (BFR) gjøres følgende:

Prøve av muskel homogeniseres, ca. 3 gram veies inn og intern standard tilsettes. Vann fjernes fra prøven ved bruk av natriumsulfat. Fett og fettløselige stoffer ekstraheres fra prøven med løsemidlene aceton og sykloheksan. Mengden fett bestemmes i en liten del av ekstraktet ved veiing. Fett må fjernes fra ekstraktet før analyse. Dette gjøres ved bruk av GPC (Gel-Permeation Chromatography) robot.

Prøven analyseres med høyoppløselig gasskromatografi (GC) og massespektrometer (MS) som er koblet sammen.

Konsentrasjonene regnes ut gjennom å kvantifisere interne standarder med kjent konsentrasjon og sammenlikne disse med responsen (kromatogram) fra prøvene.

Siden dataene har vært samlet inn hvert 10. år fram til 2016 vil analysen gi manglende informasjon om variasjonen i miljøgiftkonsentrasjon mellom år. I analyse av tidsserien må det derfor ta hensyn til at det kan være mellomårsvariasjoner som ikke fanges opp.

Deteksjonsgrenser for de enkelte forbindelsene er 3 ganger støynivået til instrumentet. Deteksjonsgrensen varierer mellom hver analyse og ulike prøvetyper, men den typiske deteksjonsgrensen er 1–500 pg/g våtvekt (tilsvarer 0,001-0,5 ng/g) våtvekt. Usikkerheten ligger rundt 25–30 %. Spesielt deteksjonsgrensen, men også måleusikkerhet har blitt bedre de siste årene. Det vil derfor i alle tidsserier være større usikkerheter knyttet til målinger bakover i serien.

Analyse av kvikksølv (Hg)

Kvikksølv ble analysert ved hjelp av kald ekstraksjon og analysert ved bruk av MHS-15 (Mercury/Hydride System). Kvalitetssikring og kvalitetskontroll for kvikksølvanalysene inkluderte analyse av blanke prøver, analyse av duplikater, bruk av referansematerialer og intern standard. Deteksjonsgrensen var 0,005 mg/kg våtvekt.

Kvalitet

Feltarbeid utføres etter best tilgjengelig metoder for å unngå forurensning av prøver. Prøver fra innsjøene Øyangen og Laksvatn på Bjørnøya fremstilles som en innsjø. Opprinnelig ble Øyangen valgt som en referansesjø for langtransporterte miljøgifter, men på grunn av liten røyebestand måtte Laksvatn overta. Innsjøene kan sammenlignes siden de har like kvaliteter. Begge sjøene ligger på det lave slettelandet nord på Bjørnøya. Begge innsjøene er oligotrofe, det er ingen avrenning til sjøene fra bosetning eller tidligere menneskelig virksomhet og de er ikke påvirket av sjøfugl slik som Ellasjøen.

Kjemisk analyse ble gjennomført av NILU-Tromsø som er et forskningslaboratorium. Laboratoriet benytter samme metode som NILU sitt akkrediterte laboratorium i Oslo og med internasjonalt publiserte og anerkjente metoder. Det brukes bare superrent utstyr for å unngå forurensing. For hver tiende prøve analyseres en blank prøve og en standard referanseprøve. I tillegg til akkreditering deltar laboratoriet regelmessig i internasjonale interkalibreringstester. Alle dataene som inngår i indikatoren er samlet inn for forskning. Derfor kan det være at dataene ikke er optimalt innsamlet med tanke på overvåkning. Alle data er derfor vurdert opp mot sammenlignbarhet før de tas med i indikatorene. De viktigste faktorene som er vurdert for røye er tid på året prøvene ble samlet inn og at alle prøvene er av muskel. Det vil derfor være mange datapunkter som presenteres i vitenskapelige publikasjoner som ikke tas med i indikatoren.

Referansenivå og tiltaksgrense

Siden persistente organiske miljøgifter er menneskeskapte miljøgifter som ikke finnes naturlig vil referanseverdien for en upåvirket tilstand være null (egentlig deteksjonsgrensen).

Det er gjennomført kraftige tiltak for å begrense spredningen av persistente organiske miljøgifter. Stockholmkonvensjonen regulerer et internasjonalt forbud mot produksjon og bruk av PCB, flere plantevernmiddel, bromerte flammehemmere og noen fluorforbindelser.

Matsikkerhet og skadevirkninger

Siden mange organiske miljøgifter er lite nedbrytbare og fettløselige kan de akkumuleres og konsentreres oppover (biomagnifiserer) i næringskjeden. Fisk, fugl og pattedyr – inklusiv mennesker – blir derfor utsatt for de høyeste konsentrasjonene. Dioksin og dioksinlignende PCB finnes i fet fisk, kjøtt og meieriprodukter og egg. I feit fisk finnes disse stoffene i fileten og i mager fisk finnes de i leveren.

Dioksinlignende PCB er kreftfremkallende og under graviditet kan de overføres fra mor til foster.

Utregningen av toksisitetsekvivalenter (TEQ) for dioksinlignende PCB’er i filet av røye fra Ellasjøen i 2010 viser en gjennomsnittlig TEQ verdi på hele 42,5 ng/kg våtvekt. (Min.–maks. verdi: 1,93–81,3). Det finnes ingen egen grenseverdi for dioksinlignende PCB i fisk, men grenseverdi for summen av dioksiner og dioksinlignende PCB i fisk som kan omsettes (selges) som menneskemat er 6,5 ng TEQ/kg. Det betyr at det ikke vil være tillatt å selge (en gjennomsnittlig) fisk fra Ellasjøen. Hvis du imidlertid skal spise en fisk fra Ellasjøen er det det tolerable ukentlige inntaket for summen av dioksiner og dioksinlignende PCB som betyr noe. Denne grenseverdien er 14 pg TEQ/kg kroppsvekt per uke. Dette betyr at en person på 60 kg kun trenger å spise 20 gram fisk fra Ellasjøen for å innta det tolerable ukentlige inntaket av dioksiner og dioksinlignende PCB.

Gjennomsnittlig TEQ nivåer for ørret på fastlands Norge ligger på 0,36 ng/kg. Nivåene av ΣPCB og toksisitetsekvivalenter (TEQ) for dioksinlignende PCB finnes i Akvaplan-niva rapport 4232 – Christensen og Evenset (2011) Miljøgifter i røye fra innsjøer på Svalbard

Status og trend

Mengden (konsentrasjonen) av organiske miljøgifter PCB (industrikjemikalie), DDT, HCB, toksafen (plantevernmidler) og den bromerte flammehemmeren PBDE-47 har en generell nedgang i miljøet. Dette har sammenheng med at bruk og utslipp av disse stoffene er nasjonalt og internasjonalt regulert gjennom avtaler. I de fleste tilfeller er det totalforbud mot produksjon og bruk, men med noen unntak. Stockholmkonvensjonen regulerer produksjon og bruk av organiske miljøgifter.

Vi ser av figurene at konsentrasjonene i Øyangen/Laksvatn på Bjørnøya har gått ned. Konsentrasjonene er i størrelsesorden 10–30 % i 2009 i forhold til 1996, med unntak av HCB hvor konsentrasjonen er den samme.

Dette mønsteret ser vi ikke i Ellasjøen som kun ligger 4/10 km sør for Øyangen/Laksvatn. Vi ser ingen endring i konsentrasjon mellom 1996 og 2009, med unntak av den bromerte flammehemmeren PBDE-47 som viser en halvering mellom 1999 og 2009. Ellasjøen har generelt mye høyere nivå av organiske miljøgifter enn Øyangen/Laksvatn. I 2009 viser tallene for de ulike stoffene at det er 10–100 ganger mer miljøgifter i fisk fra Ellasjøen enn i fisk fra Øyangen/Laksvatn. Det er flere forhold som forklarer denne forskjellen. Ellasjøen har et større nedbørsfelt i forhold til Øyangen/Laksvatn. Det er i tillegg mer nedbør på grunn av fjellene sør på øya. Ellasjøen er også dypere slik at omløpstiden i vannet er lengre. Imidlertid er den viktigste faktoren at store mengder sjøfugl frakter guano inn i nedslagsfeltet og direkte til vannet. En stor koloni av alkekonger hekker i uren over innsjøen og sjøfugl som krykkjer og polarmåker bruker Ellasjøen for å vaske seg og som hvileplass. På den måten fraktes organiske miljøgifter fra det marine miljø og til Ellasjøen.

Årsaker

Årsaken til nedgangen av organiske miljøgifter i miljøet er minsket bruk og utslipp fordi mange av miljøgiftene er regulert. For røye ser vi nedgangen for de fleste organiske miljøgiftene i alle de tre overvåkede vannene, med unntak av HCB hvor vi ser en økning i Ellasjøen og Laksvatn på Bjørnøya. I tillegg er ikke nedgangen like klar i Ellasjøen. Det er sannsynligvis flere årsaker til at mønsteret for Ellasjøen er ulikt de andre sjøene. Ellasjøen skiller seg fra andre sjøer på Bjørnøya og Svalbard på flere områder; sjøen er dyp, det er mer nedbør her enn andre steder på Bjørnøya og Svalbard og nytilførselen av miljøgifter fra avrenning fra gammel og ny guano (sjøfuglpåvirkning) er til stede. Dette kombinert med at stoffene er stabile og at livslengden til røye er lang (røye kan bli 25 år gammel) gjør at det tar tid før miljøgiftkonsentrasjonene i røye går ned.

Konsekvenser

Den samlede belastningen av miljøgiftene i Ellasjøen på Bjørnøya gir utslag i påvirkning på enzym-systemet (EROD, CYP1A) som er involvert i nedbrytning av miljøgifter og de gir forstyrrelser på kjønnshormoner (induksjon av vitellogenin) (Wiseman et al., 2011).

Om overvåkingen

Røye er den eneste ferskvannsfisken på Svalbard og Jan Mayen. I de fleste vann lever den som stasjonær røye og blir påvirket av miljøgifter som blir fratet hit med luft fra befolkede områder på kontinentene. Noen sjøer ligger slik til at røya kan trekke ut i havet på sommeren for å beite og komme tilbake på høsten som anadrom fisk. Påvirkning av forurensning kan da skje i havet og i innsjøen. Ved å overvåke nøye utvalgte vann kan både langtransport og marin påvirkning overvåkes.

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram

  • Ingen

Internasjonale miljøavtaler

Frivillig internasjonalt samarbeid

  • Ingen

Relatert overvåking

  • Ingen

Videre lesning