Radioaktivitet i fisk

Sist oppdatert 10. mars 2023

Cesium-137 (Cs-137) er et radioaktivt stoff med en halveringstid på ca. 30 år. Cs-137 er løselig i havvann og følger i stor grad havstrømmene, og kan feste seg til sedimentene. Det er behov for å overvåke og dokumentere nivåene av cesium på grunn av et stort antall potensielle kilder til fremtidig radioaktiv forurensning og den store økonomiske betydningen som fiskeriene i Barentshavet har for Norge.

Status og trend

Nivåer av menneskeskapte radionuklider i det nordnorske marine miljøet er for øyeblikket lavt og tidstrendene viser at konsentrasjonene er enten relativt konstant eller avtagende. Dagens nivåer av Cs-137 i torsk fra Barentshavet er opp til 10 ganger lavere enn det som ble observert på 1980- og 1990-tallet.

Årsaker

Reduksjonen av menneskeskapte radionuklider i Barentshavet og i Svalbardområdet de siste tiårene skyldes i hovedsak en reduksjon av utslipp fra gjenvinningsanleggene ved Sellafield (Storbritannia) og Cap de la Hague (Frankrike). I tillegg har de pågående prosessene som fysisk nedbryting, fortynning og sedimentering ført til en reduksjon av alle viktige menneskeskapte radionuklide kilder (globalt nedfall, Tsjernobyl-ulykken, samt utslipp fra gjenvinningsanleggene).

Konsekvenser

Cs-137 kan akkumuleres i marine organismer og marine næringskjeder, men i mindre grad enn i det terrestre miljøet.

Fisk kan ta opp Cs-137 direkte fra vannet via maten, og kan akkumulere dette i muskelmassen. Fisk i saltvann tar opp betydelig mindre mindre Cs-137 enn fisk i ferskvann, så målt konsentrasjon er lav.

Det er avgjørende viktig for den norske fiskerinæringa at nordlige farvann overvåkes, da radioaktiv forurensning kan ha negativ effekt for næringa.

Vurderingen av de lave konsentrasjonene av Cs-137 som måles i torsk i Barentshavet, er at det ikke har skadelig effekt på helse å spise torsk fra området. Mattilsynet har fastsatt en øvre grense på 600 Bq/kg for Cs-137 i sjømat, samme grense som i EU for importerte matvarer. Nivået av Cs-137 målt i Barentshavtorsk er generelt under 0,2 Bq/kg.

Basert på dagens situasjon, uten nye kilder til radioaktiv forurensning, er det forventet at nivåene av menneskeskapte radionuklider i det norske marine miljø vil fortsette å gå nedover.

Om overvåkingen

Cesium-137 (Cs-137) er et radioaktivt stoff med en halveringstid på ca. 30 år. Kildene som gir de største bidragene til det marine miljøet er bl.a.

• de kjernefysiske prøvesprengningene på 1950- og 1960-tallet,
• utstrømning fra Østersjøen pga. nedfall fra Tjernobyl-ulykken i 1986, og
• utslipp fra reprosesseringsanlegget Sellafield i Storbritannia.

Til tross for at Cs-137 er løselig i havvann og i stor grad følger havstrømmene, kan det feste seg til sedimentene. En stor del av utslipp fra Sellafield har opp igjennom årene blitt deponert i sedimentene i Irskesjøen. Remobilisert Cs-137 fra sedimentene her utgjør en del av det Cs-137 som vi i dag kan observere i norske farvann.

Stoffet kan tas opp i fisk direkte fra vann og via fiskens føde. Her akkumuleres det i muskelvev. Opptaket i fisk er vesentlig lavere i saltvann enn i ferskvann, og konsentrasjonene som måles er derfor lave.

Det er behov for å overvåke og dokumentere nivåene av cesium på grunn av et stort antall potensielle kilder til fremtidig radioaktiv forurensning og den store økonomiske betydningen som fisket i Barentshavet har for Norge som eksportør.

Videre lesning