Sist oppdatert 7. mai 2022

Utbredelse av havis er viktig å overvåke fordi det er sentralt for klimaet i Arktis og globalt, og fordi det setter viktige rammer for økosystemene i Arktis. Her presenteres utbredelse av havis i Barentshavet og i Framstredet. Havisutbredelse er vist for april, da den normalt er på sitt største, og for september, da den normalt er på sitt minimum. Dataene som presenteres her stammer fra satellittovervåking, som startet i 1979.

Havis på Svalbard. Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

Hva overvåkes?


Havisens utbredelse

Figuren viser gjennomsnittlig havisutbredelse i april i Barentshavet, måneden som normalt har størst utbredelse av is i havområdet. Dataene er vist som månedsmiddelverdier for hvert enkelt år, tre  års løpende gjennomsnitt, og lineær trend gjennom hele perioden. Den mellomårlige variasjonen er stor, men det er også en tydelig negativ trend for utbredelsen av havis i april gjennom overvåkingsperioden. Den laveste utbredelsen av havis for april ble observert i 2016.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). Havisutbredelse i Barentshavet i april. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/klima/hav/havisutbredelse-i-barentshavet-og-framstredet/)


Figuren viser gjennomsnittlig havisutbredelse i september i Barentshavet, måneden da utbredelsen av havis normalt er på det laveste i havområdet. Dataene er vist som månedsmiddelverdier for hvert enkelt år, tre  års løpende gjennomsnitt, og lineær trend gjennom hele perioden. Den mellomårlige variasjonen er stor, men det er også en tydelig negativ trend for havisutbredelse i september gjennom overvåkingsperioden. Den laveste utbredelsen av havis for september er observert i 2013 og 2020, med nesten like verdier. De nyeste dataene (september 2021) er basert på foreløpige tall. Det kan derfor gjøres mindre justeringer når data fra 2021 analyseres på nytt.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). Havisutbredelse i Barentshavet i september. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/klima/hav/havisutbredelse-i-barentshavet-og-framstredet/)


Figuren viser gjennomsnittlig havisutbredelse i april i Framstredet. Dette er måneden som normalt sett, spesielt det site tiåret, har hatt størst utbredelse av havis i havområdet. Dataene er vist som månedsmiddelverdier for hvert enkelt år, tre  års løpende gjennomsnitt, og lineær trend gjennom hele perioden. Den mellomårlige variasjonen er stor, men det er også en tydelig negativ trend for utbredelsen av havis i april gjennom overvåkingsperioden. 2004 var et absolutt minimum for utbredelse av havis i april i observasjonsperioden.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). Havisutbredelse i Framstredet i april. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/klima/hav/havisutbredelse-i-barentshavet-og-framstredet/)


Figuren viser gjennomsnittlig havisutbredelse i september i Framstredet, måneden da utbredelsen av havis normalt er på det laveste i havområdet. Dataene er vist som månedsmiddelverdier for hvert enkelt år, tre  års løpende gjennomsnitt, og lineær trend gjennom hele perioden. Den mellomårlige variasjonen er stor, men det er også en tydelig negativ trend for havisutbredelsen i september. 2021 var et absolutt minimum for utbredelse av havis i september i observasjonsperioden. De nyeste dataene (september 2021) er basert på foreløpige tall. Det kan derfor gjøres mindre justeringer når data fra 2021 analyseres på nytt.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). Havisutbredelse i Framstredet i september. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/klima/hav/havisutbredelse-i-barentshavet-og-framstredet/)

Detaljer om dataene

Sist oppdatert7. mai 2022
OppdateringsintervallÅrlig
Neste oppdateringMars 2024
Oppdragsgivende organisasjonKlima- og miljødepartementet
Utførende organisasjonNorsk Polarinstitutt
KontaktpersonSebastian Gerland

Metode

For kalkulasjoner av havisutbredelse i Barentshavet (boks avgrenset av breddegradene 72°N og 82°N og lengdegradene 10°Ø og 60°Ø) og Framstredet (boks avgrenset av breddegradene 70°N og 82°N og lengdegradene 20°V og 15°Ø) brukes månedlige iskonsentrasjoner fra the National Snow and Ice Data Center (NSIDC, Boulder, USA). Innenfor disse boksene defineres ruter (grid-celler) på 25×25 km som isdekket dersom 15% eller mer av dem er dekket av is. Dette er en global standard for definisjon av isdekke i sammenheng med isutbredelse.

Dette datasettet er generert fra satelittbasert brightness temperature data fra følgende sensorer: Nimbus-7 Scanning Multichannel Microwave Radiometer (SMMR), Defense Meteorological Satellite Program (DMSP) -F8, -F11 and -F13 Special Sensor Microwave/Imagers (SSM/I), og DMSP-F17 Special Sensor Microwave Imager/Sounder (SSMIS). Data leveres i grid-celle-størrelse på 25×25 km for perioden fra 1979 til i dag.

Kvalitet

NSIDC foretar en kvalitetskontroll av de grunnlagsdata som benyttes i kalkulasjonen.

Flere forskergrupper jobber fortløpende med validering, kalibrering og forbedring av satelittproduktene for havismålinger.

Status og trend

Nedgangen i havisens utbredelse i Arktis er dokumentert i mange vitenskapelige publikasjoner, og mange studier har vist at de mest dramatiske endringene har vært i russisk del av Arktis, nærmere bestemt i Barentshavet.

Barentshavet:

Havisutbredelse i Barentshavet er kalkulert i en boks avgrenset av 72°N og 82°N og lengdegradene 10°Ø og 60°Ø. I Framstredet kalkuleres havisutbredelsen i en boks avgrenset av 70°N og 82°N og lengdegradene 20°V og 15°Ø. De fleste årene er årsmaksimum for isutbredelse i Barentshavet i april, mens minimum er i september. I Framstredet er minimums- og maksimumsmånedene noe mer variable, men det er i MOSJ valgt å vise de samme månedene som for Barentshavet.

Basert på minste kvadraters lineære regresjonsanalyse er raten for dekadal nedgang i april og september henholdsvis -9,8 % og -17,7 %. Tidsseriene for havisutbredelse i april 1979–2021 viser fem distinkte år med høye verdier (1979, 1981, 1987, 1998 og 2003) og syv distinkte år med lave verdier (2006, 2007, 2008, 2012, 2015, 2016 og 2021). Den minste havisutbredelsen som er registrert var i april 2016, hvor 2015 og 2021 var andre og tredje minste. I september er det fem år med spesielt stor havisutbredelse (1982, 1989, 1993, 2003 og 2014) og elleve år med spesielt lite isutbredelse (1979, 1984, 1996, 2001, 2004, 2011, 2012, 2013, 2018, 2020 og 2021) i Barentshavet. Den største havisutbredelsen gjennom måleserien ble målt i april 1981, og minimum i september 2013 og 2020 (nesten samme verdier). I september 2021 var det registrert den nest minste havisutbredelsen i Barentshavet siden 1979.

Framstredet:

I Framstredet er det også store mellomårlige variasjoner i havisutbredelse. Både april og september viser en nedadgående trend gjennom måleperioden. Året med størst havisutbredelse i april, 1986, kom to år etter en markant nedgang i havisutbredelsen i april i 1984. Etter dette har mønsteret stort sett vært at år med havisutbredelse over gjennomsnittet etterfølger år med havisutbredelse under gjennomsnittet, og den mellomårlige variasjonen har avtatt. Den minste utbredelsen av havis i april mellom 1979 og 2021 var i 2004. Årene 2018 og 2020 er de med henholdsvis andre og tredje minst utstrekning.

I september ser man at det er stor variasjon i havisutbredelse mellom år, siden målingene startet. Minste registrerte minimumsutbredelse for september var i 2021, hvor 2004 og 2017 er de årene med nest minst utbredelse (nesten samme verdier).

Basert på minste kvadraters lineære regresjonsanalyse er raten for dekadal nedgang i april og september henholdsvis -6,5% og -10,5%.

Årsaker

Økte temperaturer i hav og luft medfører redusert havisdekke. Siden målinger av havisdekke med satellitt startet i 1979, ser man en nedadgående trend i havisutbredelse i store deler av Arktis. I Framstredet er isdekket sterkt påvirket av prosesser i Polhavet, slik at havisutbredelse i Barentshavet er en mer robust indikator for klimautvikling. Havstrømmer og nedbør påvirker også havisen.

Konsekvenser

Havis spiller en viktig rolle for strålingsbalansen på jorda. Snødekket havis kan reflektere opp mot 80 % av den innstrålende solenergien, mens åpent hav absorberer 90 %. En oppvarming av Arktis kan dermed føre til en smelting av havisen, som igjen fører til at mer energi tas opp og Arktis varmes ytterligere.

I tillegg er havisen viktig habitat for økosystemer og arter som er helt avhengige av havisen. Noen organismer i havet lever kun i isdekkede farvann, og hvaler, selarter og isbjørn er avhengig av havisen i sine livssykluser.

Om overvåkingen

Utbredelse av havis er viktig å overvåke fordi det er sentralt for klimaet i Arktis og globalt og fordi det setter viktige rammer for økosystemene i Arktis. Siden satelittovervåkingen startet i 1979 er det observert en nedadgående trend i havisdekket i Arktis. Overvåking er viktig fordi tilstanden for havis i Arktis er en sentral indikator for å måle hastigheten i klimaendringene, samt at det er forbundet positive tilbakekoplingsmekanismer med havisen. Reduksjon i havis endrer jordens strålingsbalanse og kan endre og forflytte de arktiske økosystemene.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram

  • Overvåkingsprogram for forvaltningsplan Barentshavet (Overvåkingsgruppen)

Internasjonale miljøavtaler

  • Ingen

Frivillig internasjonalt samarbeid

  • Ingen

Relatert overvåking

  • Ingen

Videre lesning

Lenker

Publikasjoner

  1. Barber, D.G., Meier, W.N., Gerland, S., Mundy, C.J., Holland, M., Kern, S., & Tamura, T. (2017). Arctic sea ice. In: Snow, Water, Ice and Permafrost in the Arctic (SWIPA) 2017. pp 103-136. Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), Oslo, Norway.
  2. Cavalieri, D.J., Parkinson, C.L., Gloersen, P., & Zwally, H.J. (1996). Sea Ice Concentrations from Nimbus-7 SMMR and DMSP SSM/I-SSMIS Passive Microwave Data, Version 1. Boulder, Colorado USA. NASA National Snow and Ice Data Center Distributed Active Archive Center. https://doi.org/10.5067/8GQ8LZQVL0VL.
  3. Comiso, J. C., Meier, W. N., & Gersten, R. (2017). Variability and trends in the A rctic S ea ice cover: Results from different techniques. Journal of Geophysical Research: Oceans122(8), 6883-6900. https://doi.org/10.1002/2017JC012768.
  4. Lind, S., Ingvaldsen, R. B., & Furevik, T. (2018). Arctic warming hotspot in the northern Barents Sea linked to declining sea-ice import. Nature climate change8(7), 634-639. https://doi.org/10.1038/s41558-018-0205-y.
  5. Loeng, H., & Drinkwater, K. (2007). An overview of the ecosystems of the Barents and Norwegian seas and their response to climate variability. Deep Sea Research Part II: Topical Studies in Oceanography54(23-26), 2478-2500. https://doi.org/10.1016/j.dsr2.2007.08.013.
  6. Meier, W.N., Fetterer, F., & Windnagel, A.K. (2017). Near-Real-Time NOAA/NSIDC Climate Data Record of Passive Microwave Sea Ice Concentration, Version 1. Boulder, Colorado USA. National Snow and Ice Data Center. https://doi.org/10.7265/N5FF3QJ6.
  7. Onarheim, I.H., & Årthun, M. (2017). Toward an ice-free Barents Sea. Geophysical Research Letters44(16), 8387-8395. https://doi.org/10.1002/2017GL074304.
  8. Onarheim, I. H., Eldevik, T., Smedsrud, L. H., & Stroeve, J. C. (2018). Seasonal and regional manifestation of Arctic sea ice loss. Journal of Climate31(12), 4917-4932. https://doi.org/10.1175/JCLI-D-17-0427.1.
  9. Polyakov, I. V., Pnyushkov, A. V., Alkire, M. B., Ashik, I. M., Baumann, T. M., Carmack, E. C., … & Yulin, A. (2017). Greater role for Atlantic inflows on sea-ice loss in the Eurasian Basin of the Arctic Ocean. Science356(6335), 285-291. https://doi.org/10.1126/science.aai8204.
  10. Spreen, G., de Steur, L., Divine, D., Gerland, S., Hansen, E., & Kwok, R. (2020). Arctic sea ice volume export through Fram Strait from 1992 to 2014. Journal of Geophysical Research: Oceans, 125, e2019JC016039. https://doi.org/10.1029/2019JC016039.
  11. Stroeve, J., & Notz, D. (2018). Changing state of Arctic sea ice across all seasons. Environmental Research Letters13(10), 103001. https://doi.org/10.1088/1748-9326/aade56.