Havisutbredelse i Barentshavet og Framstredet

Sist oppdatert 7. mai 2022

Utbredelse av havis er viktig å overvåke fordi det er sentralt for klimaet i Arktis og globalt, og fordi det setter viktige rammer for økosystemene i Arktis. Her presenteres utbredelse av havis i Barentshavet og i Framstredet. Havisutbredelse er vist for april, da den normalt er på sitt største, og for september, da den normalt er på sitt minimum. Dataene som presenteres her stammer fra satellittovervåking, som startet i 1979.

Status og trend

Nedgangen i havisens utbredelse i Arktis er dokumentert i mange vitenskapelige publikasjoner, og mange studier har vist at de mest dramatiske endringene har vært i russisk del av Arktis, nærmere bestemt i Barentshavet.

Barentshavet:

Havisutbredelse i Barentshavet er kalkulert i en boks avgrenset av 72°N og 82°N og lengdegradene 10°Ø og 60°Ø. I Framstredet kalkuleres havisutbredelsen i en boks avgrenset av 70°N og 82°N og lengdegradene 20°V og 15°Ø. De fleste årene er årsmaksimum for isutbredelse i Barentshavet i april, mens minimum er i september. I Framstredet er minimums- og maksimumsmånedene noe mer variable, men det er i MOSJ valgt å vise de samme månedene som for Barentshavet.

Basert på minste kvadraters lineære regresjonsanalyse er raten for dekadal nedgang i april og september henholdsvis -9,8 % og -17,7 %. Tidsseriene for havisutbredelse i april 1979–2021 viser fem distinkte år med høye verdier (1979, 1981, 1987, 1998 og 2003) og syv distinkte år med lave verdier (2006, 2007, 2008, 2012, 2015, 2016 og 2021). Den minste havisutbredelsen som er registrert var i april 2016, hvor 2015 og 2021 var andre og tredje minste. I september er det fem år med spesielt stor havisutbredelse (1982, 1989, 1993, 2003 og 2014) og elleve år med spesielt lite isutbredelse (1979, 1984, 1996, 2001, 2004, 2011, 2012, 2013, 2018, 2020 og 2021) i Barentshavet. Den største havisutbredelsen gjennom måleserien ble målt i april 1981, og minimum i september 2013 og 2020 (nesten samme verdier). I september 2021 var det registrert den nest minste havisutbredelsen i Barentshavet siden 1979.

Framstredet:

I Framstredet er det også store mellomårlige variasjoner i havisutbredelse. Både april og september viser en nedadgående trend gjennom måleperioden. Året med størst havisutbredelse i april, 1986, kom to år etter en markant nedgang i havisutbredelsen i april i 1984. Etter dette har mønsteret stort sett vært at år med havisutbredelse over gjennomsnittet etterfølger år med havisutbredelse under gjennomsnittet, og den mellomårlige variasjonen har avtatt. Den minste utbredelsen av havis i april mellom 1979 og 2021 var i 2004. Årene 2018 og 2020 er de med henholdsvis andre og tredje minst utstrekning.

I september ser man at det er stor variasjon i havisutbredelse mellom år, siden målingene startet. Minste registrerte minimumsutbredelse for september var i 2021, hvor 2004 og 2017 er de årene med nest minst utbredelse (nesten samme verdier).

Basert på minste kvadraters lineære regresjonsanalyse er raten for dekadal nedgang i april og september henholdsvis -6,5% og -10,5%.

Årsaker

Økte temperaturer i hav og luft medfører redusert havisdekke. Siden målinger av havisdekke med satellitt startet i 1979, ser man en nedadgående trend i havisutbredelse i store deler av Arktis. I Framstredet er isdekket sterkt påvirket av prosesser i Polhavet, slik at havisutbredelse i Barentshavet er en mer robust indikator for klimautvikling. Havstrømmer og nedbør påvirker også havisen.

Konsekvenser

Havis spiller en viktig rolle for strålingsbalansen på jorda. Snødekket havis kan reflektere opp mot 80 % av den innstrålende solenergien, mens åpent hav absorberer 90 %. En oppvarming av Arktis kan dermed føre til en smelting av havisen, som igjen fører til at mer energi tas opp og Arktis varmes ytterligere.

I tillegg er havisen viktig habitat for økosystemer og arter som er helt avhengige av havisen. Noen organismer i havet lever kun i isdekkede farvann, og hvaler, selarter og isbjørn er avhengig av havisen i sine livssykluser.

Om overvåkingen

Utbredelse av havis er viktig å overvåke fordi det er sentralt for klimaet i Arktis og globalt og fordi det setter viktige rammer for økosystemene i Arktis. Siden satelittovervåkingen startet i 1979 er det observert en nedadgående trend i havisdekket i Arktis. Overvåking er viktig fordi tilstanden for havis i Arktis er en sentral indikator for å måle hastigheten i klimaendringene, samt at det er forbundet positive tilbakekoplingsmekanismer med havisen. Reduksjon i havis endrer jordens strålingsbalanse og kan endre og forflytte de arktiske økosystemene.

Videre lesning