Havisutbredelse i Barentshavet og Framstredet

Sist oppdatert 23. oktober 2024

Utbredelse av havis er viktig å overvåke fordi det er sentralt for klimaet i Arktis og globalt, og fordi det setter viktige rammer for økosystemene i Arktis. Her presenteres utbredelse av havis i Barentshavet og i Framstredet. Havisutbredelse er vist for april, da den normalt er på sitt største, og for september, da den normalt er på sitt minimum. Dataene som presenteres her stammer fra satellittovervåking, som startet i 1979.

Status og trend

Nedgangen i havisens utbredelse i Arktis er dokumentert i mange vitenskapelige publikasjoner, og mange studier har vist at de mest dramatiske endringene har vært i i Barentshavet.

Geografisk inndeling og havisutvikling

Havisutbredelse i Barentshavet er kalkulert i en boks avgrenset av 72°N og 82°N og lengdegradene 10°Ø og 60°Ø. I Framstredet kalkuleres havisutbredelsen i en boks avgrenset av 70°N og 82°N og lengdegradene 20°V og 15°Ø. De fleste årene er årsmaksimum for isutbredelse i Barentshavet i april, mens minimum er i september. I Framstredet er minimums- og maksimumsmånedene noe mer variable, men det er i MOSJ valgt å vise de samme månedene som for Barentshavet.

Barentshavet

Basert på minste kvadraters lineære regresjonsanalyse er raten for dekadal nedgang i april og september henholdsvis -10.3 % og -26,7 % i forhold til en flerårig gjennomsnittsutbredelse. Tidsseriene for havisutbredelse i april 1979–2023 viser fem distinkte år med høye verdier (1979, 1981, 1987, 1998 og 2003) og åtte distinkte år med lave verdier (1995, 2006, 2007, 2008, 2012, 2015, 2016 og 2021). Den minste havisutbredelsen som er registrert var i april 2016, hvor 2006 og 2015 var andre og tredje minste. I september er det fem år med spesielt stor havisutbredelse (1982, 1989, 1993, 2003 og 2014) og tolv år med spesielt lite isutbredelse (1979, 1984, 1996, 2001, 2004, 2011, 2012, 2013, 2015, 2018, 2020 og 2021, 2022) i Barentshavet. Den største havisutbredelsen i Barentshavet gjennom måleserien ble målt i april 1981, og minimum i september 2013, med flere av de påfølgende år etter 2013 med samme lave nivåer.

Framstredet

I Framstredet er det også store mellomårlige variasjoner i havisutbredelse. Både april og september viser en nedadgående trend gjennom måleperioden. Året med størst havisutbredelse i april, 1986, kom to år etter en markant nedgang i havisutbredelsen i april i 1984. Etter dette har mønsteret for situasjonen i april ofte vært slik at år med havisutbredelse over gjennomsnittet etterfølger år med havisutbredelse under gjennomsnittet, og den mellomårlige variasjonen har avtatt inntil ca. 2011. Etter det har den mellomårlige variasjonen økt igjen noe. Den minste utbredelsen av havis i april mellom 1979 og 2023 var i 2006, mens året 2004 var det med nest minst utbredelse.

For september ser man at det er til dels stor variasjon i havisutbredelse mellom år, siden målingene startet. Minste registrerte minimumsutbredelse for september var i 2021, etterfulgt av relativt like nivåer for årene 2002, 2003, 2004, 2017 og 2018 (år med relativ like verdier).

Basert på minste kvadraters lineære regresjonsanalyse er raten for dekadal nedgang i april og september henholdsvis -7,3 % og -12,0 %.

Årsaker

Økte temperaturer i hav og luft medfører redusert havisdekke. Siden målinger av havisdekke med satellitt startet i 1979, ser man en nedadgående trend i havisutbredelse i store deler av Arktis. I Framstredet er isdekket sterkt påvirket av prosesser i Polhavet, noe som gjør at signalet der gjelder for et større geografisk område, mens havisutbredelsen i Barentshavet er en mer robust regional indikator for klimautvikling. Havstrømmer og nedbør påvirker også havisen.

Konsekvenser

Havis spiller en viktig rolle for strålingsbalansen på jorda. Snødekket havis kan reflektere opp mot 80 % av den innstrålende solenergien, mens åpent hav absorberer 90 %. Oppvarming av Arktis kan dermed føre til en smelting av havisen, som igjen fører til at mer energi tas opp og Arktis varmes ytterligere.

Havisen er et viktig habitat for økosystemer og arter som er helt avhengige av havisen. Noen organismer i havet lever kun i isdekkede farvann, og hvaler, selarter og isbjørn er avhengig av havisen i sine livssykluser.

Om overvåkingen

Utbredelse av havis er viktig å overvåke fordi det er sentralt for klimaet i Arktis og globalt og fordi det setter viktige rammer for økosystemene i Arktis. Siden Satellittovervåkingen startet i 1979 er det observert en nedadgående trend i havisdekket i Arktis. Overvåking er viktig fordi tilstanden for havis i Arktis er en sentral indikator for å måle hastigheten i klimaendringene, samt at det er forbundet positive tilbakekoplingsmekanismer med havisen. Reduksjon i havis endrer jordens strålingsbalanse og kan endre og forflytte de arktiske økosystemene.

Videre lesning