Sist oppdatert 30. september 2022

Bestanden av snabeluer (Sebastes mentella) har en positiv utvikling. Rekrutteringen til bestanden var svak fra 1996 til 2004, men har blitt klart styrket etter dette.

Bestanden av snabeluer i Barentshavet
Foto: Fredrik Broms/ Norsk Polarinstitutt

Hva overvåkes?


Bestand av snabeluer i Barentshavet

Grafen viser beregnede størrelser av moden og umoden bestand av snabeluer i Barentshavet og Norskehavet. Til sammen angir dette totalbestand.
(Siter disse dataene: Havforskningsinstituttet (2022). Bestand av snabeluer i Barentshavet. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/dyreliv/dyreliv-i-havet/bestanden-av-snabeluer-i-barentshavet/)

Detaljer om dataene

Sist oppdatert30. september 2022
OppdateringsintervallÅrlig
Neste oppdateringApril 2023
Oppdragsgivende organisasjonNærings- og fiskeridepartementet
Utførende organisasjonHavforskningsinstituttet
KontaktpersonGro van der Meeren

Metode

Indikatoren beskriver størrelsen på snabeluerbestanden og hvordan denne forandrer seg over tid. Bestanden overvåkes ved at forskere fra det norske havforskningsinstituttet (HI) og det russiske havforskningsinstituttet (PINRO) drar ut på tokt hvert år og samler inn biologiske data fra de kommersielle fangstene. Størrelsen på bestanden estimeres ved bruk av en modell. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) bruker dataene og resultater fra modellen når de gjør sin vurdering av bestanden.

Kvalitet

En forbedret modell for å estimere bestandsstørrelsen har for første gang formelt blitt tatt i bruk etter at den ble anerkjent av ICES i 2012. Manglende dekning av den voksne snabeluerens utbredelsesareal i Norskehavet og svakheter ved toktopplegget gir noe redusert kvalitet på de dataene som brukes i modellen. Det er ønskelig at overvåkingstokt i Norskehavet blir et internasjonalt tokt med større dekning igjen.

Andre metadata

International Council for the Exploration of the Sea (ICES) har data på bestander.

Referansenivå og tiltaksgrense

Referansenivå

Tilsvarende kritisk gytebestandsnivå

(Blim) x e(1,645*0,2)
Føre-var-gytebestandsnivå (Bpa) = 315 000 tonn.

Tiltaksgrense

Tilsvarende den laveste biomassen i tidsserien: Kritisk gytebestandsnivå (Blim) = 227 000 tonn.

Status og trend

Ifølge Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har snabeluerbestanden blitt restitutert til et bærekraftig reproduksjonsnivå. Rekrutteringen var svak fra 1996 til 2004, men har blitt klart styrket etter dette.

Tidlig i 2007 fastsatte den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC) en årlig kvote for fiskeriet i internasjonalt farvann. For 2007 ble kvoten satt til 15 500 tonn. Siden har kvoten gradvis gått ned, fram til 2014 da kvoten ble satt til 24 000 tonn.

I gjenoppbyggingsfasen av snabeluerbestanden, som varte fram til 2014, var snabeluer bare tillatt å fiske som uunngåelig bifangst i norske havområder. Fra og med 2014 har man igjen kunne fiske direkte etter denne arten innenfor definerte områder. For 2015 til 2017 vedtok ICES at det kommersielle fiskeriet kan ta ut opp til 30 000 tonn med økning i kvote, inkludert bifangst og utkast. I årene etterpå har ICES vedtatt betydelig høyere kvoter, som tabellen under viser.

ÅrFangst utenfor norsk økonomisk sone (tonn)Fangst innenfor norsk økonomisk sone (tonn)Kvote vedtatt av ICES (tonn)
20144 00014 70036 800
20154 70021 00030 000
20167 40028 20030 000
20176 90024 10030 000
20187 70031 00032 658
20196 10039 90053 757
20205 50049 20055 860
Tabellen viser fangst utenfor og innenfor norsk økonomisk sone sammenliknet med kvoten som er vedtatt av ICES. Tallene er oppgitt i tonn.

I 2014 og 2015 var fangstene under 30 000 tonn. Fra 2016 skjedde det derimot en markant økning. Fangsten innenfor og utenfor norsk økonomisk sone utgjorde til sammen 5600 tonn over vedtatt kvote. Tilsvarende tall for 2017 var litt lavere, med et uttak på 900 tonn over kvoten. Overskuddet i 2018 var på samme nivå som i 2016, 6100 tonn over kvoten. Derimot ble fangst i for 2019 under kvote bare 6100 tonn utenfor og 39 900 tonn innenfor norsk økonomisk sone. Foreløpige tall for 2020 viser fortsatt underskudd, men med 1 200 tonn mindre enn i 2019.

Kvoter for 2021 og 2022 er 66 158 og 67 210 tonn. Dette tilsvarer en fiskedødelighet på 0,06, som er ansett som føre-var-nivået, det vil si det nivået som skal hindre at bestanden reduseres så mye at det må settes i gang tiltak i fiskeriene for å hindre fortsatt nedgang. De eksisterende tiltakene for å beskytte yngel og ungfisk bør videreføres.

Årsaker

Snabeluerbestanden påvirkes både av naturlige forhold, som sjøtemperatur og forekomst av fisk som spiser snabelueren, og av menneskelig aktivitet som fiskeri.

Skrei og kveite spiser liten snabeluer. Larver og liten snabelueryngel er også funnet i magen til sild.

Dagens gytebestand består nesten utelukkende av aldersgrupper som er født sent på 1980-tallet. Dette skyldes både rekrutteringssvikten mellom 1996 og 2004 og at snabelueren først blir kjønnsmoden i 12 års-alderen. I 2017 har de store årskullene som er født etter 2004 begynt å inngå i gytebestanden og er nå synlig som en sekundær topp i bestandsstrukturen.

Konsekvenser

Snabeluerbestanden har en god utvikling, med økning både i rekruttering og kjønnsmoden bestand. Gytebestanden var på det høyeste på  911 000 tonn i 2007 og har siden fluktuert rundt mellom 800 000 og 900 000 tonn.

En ukjent mengde snabeluer tas også som bifangst i andre fiskerier, som for eksempel i vassild- og rekefiskeriet. Rekefisket overvåkes derfor, og områder med for høy innblanding av ueryngel (maksimum tre yngel per 10 kg reker) stenges for rekefiske.

Om overvåkingen

Snabeluer er livskraftig (LC) ifølge Norsk rødliste for arter (2021). Arten er lengelevende og blir sent kjønnsmoden. Det er nødvendig å overvåke bestandsstørrelsen for å sikre god og tilstrekkelig kunnskap for å kunne forvalte fiskeriene av arten da den tidligere har blitt utsatt for overfiske.

Steder og områder

  • Barentshavet
    Stasjonsnettet i Barentshavet skal dekke utbredelsen til nordøstarktisk snabeluer i Barentshavet.

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram

  • Gruppen for overvåkning av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen)

Internasjonale miljøavtaler

Frivillig internasjonalt samarbeid

  • Ingen

Relatert overvåking

  • Ingen

Videre lesning