Klappmyss
Sist oppdatert 12. mai 2022
Klappmyss (Cystophora cristata) er en av to pelagiske selarter som det har vært drevet fangst på i norske havområder. Bestanden har gått jevnt ned i årene etter krigen, selv etter at fangsten ble regulert på 1960-tallet. Arten er nå fredet, og bestanden har tilsynelatende stabilisert seg på et lavt nivå.
Hva overvåkes?
Bestand i Vesterisen
I de to første tiårene etter annen verdenskrig var beskatningen av klappmyss i Vesterisen altfor hard. Bestanden avtok derfor i størrelse helt fram til slutten av 1960-tallet da reguleringer ble innført i fangstaktiviteten. Til tross for dette fortsatte nedgangen fram til rundt 1980. Etter dette synes bestanden å ha stabilisert seg på et lavt nivå (beregnet til rundt 77 000 dyr i 2019) som antakelig er mindre enn 10 % av nivået for rundt 70 år siden. Bestanden ble derfor fredet i 2007. Blå linje viser modellert totalbestand, svart linje viser modellert ungeproduksjon og grønne prikker viser estimert ungeproduksjon fra flytellinger.
(Siter disse dataene: Havforskningsinstituttet (2022). Bestand av klappmyss i Vesterisen. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/dyreliv/dyreliv-i-havet/klappmyss/)
Detaljer om dataene
Sist oppdatert | 12. mai 2020 |
Oppdateringsintervall | Bestandsnivå: årlig Ungeproduksjonsestimater: hvert 3.–5. år |
Neste oppdatering | Mars 2025 |
Oppdragsgivende organisasjon | Nærings- og fiskeridepartementet |
Utførende organisasjon | Havforskningsinstituttet |
Kontaktperson | John-André Henden |
Metode
Nåværende metode er basert på høyoppløselige flyfoto. Antall årsunger telles fra bildene, og deretter brukes estimater for antall produserte unger, historiske fangstdata og reproduksjonsparametere inn i en populasjonsmodell som benyttes til å beregne total bestandsstørrelse.
Usikkerhet er hovedsakelig relatert til utvalget av områder som fotograferes, da man ikke fotograferer hele kasteområdet men kun langs transsekter.
Flyfotoene behandles manuelt, og lesefeil genererer dermed også noe usikkerhet, men da bildene er av så høy kvalitet viser det seg at denne usikkerheten er minimal sammenliknet med usikkerheten som er relatert til utvalg av områder.
Det er også noe usikkerhet i forbindelse med at man er nødt til å fotografere på rett tidspunkt. Dersom man fotograferer for tidlig kan man risikere å miste sel som ikke er født enda og dersom man fotograferer for sent kan man risikere at mange sel har gått i vannet og dermed ikke synlig på fotoene. Å finne rett tidspunkt for fotografering er viktig og ressurskrevende.
I estimatene av ungeproduksjonen oppgis også usikkerhet til estimatet hvor usikkerhet knyttet til områdeutvalg, lesefeil og tidspunkt for fotografering er tatt med.
Kvalitet
Alle estimater må redegjøres for og godkjennes av International Council for the Exploration of the Sea (ICES).
Referansenivå og tiltaksgrense
Det eksisterer en forvaltningsplan fra ICES som følger ulike referanseverdier.
Status og trend
Alle modellbetraktningene tyder på at klappmyssbestanden i Vesterisen har avtatt betydelig i størrelse i perioden fra slutten av 1940-tallet og fram til rundt 1980. Etter dette synes bestanden å ha stabilisert seg på et lavt nivå som antakelig ikke er mer enn 10–15 % av nivået for rundt 60 år siden.
Forvaltningen er basert på estimater av ungeproduksjonen, som igjen er gjort på grunnlag av flytellinger i 1997, 2005, 2007, 2012 og 2018. Fertilitetsdata brukt i modelleringen er fra perioden 1990–1994 og 2008–2010. Etter flytellingen i 2018 ble bestanden estimert til å være ca 77 300 (95 % konfidensintervall 60 100 – 94 600).
Dette tyder på at fredningen i 2007 ikke har gitt noen merkbar oppgang i populasjonen de seneste 12 årene, noe som tyder på at miljøfaktorer trolig begrenser evnen til gjenoppretting. Det foreligger imidlertid ikke sammenliknbare data for bestandsstørrelse og tilgang på næring som gir anledning til å drøfte bestandsutvikling i forhold til næringstilgang.
Årsaker
Tidligere ble det drevet kommersiell fangst på arten i Vesterisen, og overvåkingen av bestanden har i stor grad hatt som hensikt å gi et grunnlag for å sette fangstkvoter.
Konsekvenser
I sin langsiktige, føre-var-baserte forvaltningsstrategi har ICES definert en nedre grense av bestandsnivå, som er 30 % av maksimalt kjente måling av bestanden. For bestander som befinner seg på eller under dette nivået anbefaler ICES at det ikke tillates noen form for fangst.
Siden klappmyssbestanden i Vesterisen åpenbart ligger under dette nivået i dag, er anbefalingen fra ICES at det ikke tillates fangst.
Fangsten ble stoppet i 2007, og det foregår i dag kun en begrenset fangst til forskningsformål.
Om overvåkingen
Klappmyss er interessant å overvåke fordi den som isavhengig art (under kaste- og hårfellingsperiodene) kan påvirkes av klimaendringer. Den er også en betydelig predator i Norskehavet og langs iskantsonen.
Forvaltningen er basert på estimater av ungeproduksjonen som gjøres på bakgrunn av tellinger. Dette er valgt fordi det er enklere å telle unger under den avgrensede kastesesongen enn voksen sel. Ungene blir liggende på isflakene under tellinger, mens voksen sel kan forsvinne i havet. Metodene for å beregne totalbestanden er derfor mer indirekte (modellberegninger) og basert på supplerende kunnskap fra andre tokt om reproduktiv status hos hunnene.
Steder og områder
Forhold til annen overvåking
Overvåkingsprogram
- Ingen
Internasjonale miljøavtaler
- Ingen
Frivillig internasjonalt samarbeid
- Ingen
Relatert overvåking
- Ingen
Videre lesning
Lenker
- ICES Working Group on Harp and Hooded Seals (WGHARP)
Arbeidsgruppe innenfor International Council for the Exploration of the Sea (ICES), som gjennomfører analyser og utarbeider det vitenskapelige grunnlaget for ICES sin rådgivning på klappmyss. - Institute of Marine Research – hooded seal
Publikasjoner
- ICES (ed.). 2014. Report of the ICES/NAFO Working Group on Harp and Hooded Seals (WGHARP). Quebec, Canada: International Council for the Exploration of the Sea. 62 pp.
- ICES/NAFO, (ed.). 2019. Report of the Joint ICES/NAFO/NAMMCO Working Group on Harp and Hooded Seals (WGHARP), 2-6 Sept. 2019, Tromsø, Norway. ICES Scientific Reports 1(72). 193 pp. DOI:10.17895/ices.pub.5617
- Salberg, A.-B., Haug, T., Nilssen, K.T. 2008. Estimation of hooded seal (Cystophora cristata) pup production in the Greenland Sea pack ice during the 2005 whelping season. Polar biol 31: 867–878. DOI:10.1007/s00300-008-0425-0
- Øigård, T.A., Haug, T., Nilssen, K.T. 2014. Current status of hooded seals in the Greenland Sea. Victims of climate change and predation? Institute of Marine Research 172: 29–36. DOI:10.1016/j.biocon.2014.02.007