Bestanden av vanlig uer i Barentshavet
Sist oppdatert 7. februar 2023
Vanlig uer (Sebastes norvegicus) er klassifisert som en truet art. Bestanden er lav og fortsetter å synke. De senere årene er det satt i gang tiltak for å bedre situasjonen.
Hva overvåkes?
Bestanden av vanlig uer i Barentshavet
Grafen viser beregnede størrelser av moden og umoden bestand av vanlig uer i Barentshavet og Norskehavet. Til sammen angir dette totalbestand.
(Siter disse dataene: Havforskningsinstituttet (2023). Bestand av vanlig uer i Barentshavet. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/dyreliv/dyreliv-i-havet/bestanden-av-vanlig-uer-i-barentshavet/)
Detaljer om dataene
Sist oppdatert | 7. februar 2023 |
Oppdateringsintervall | Årlig |
Neste oppdatering | Desember 2024 |
Oppdragsgivende organisasjon | Nærings- og fiskeridepartementet |
Utførende organisasjon | Havforskningsinstituttet |
Kontaktperson | Hannes Höffle |
Metode
Indikatoren beskriver størrelsen på bestanden av vanlig uer og hvordan denne forandrer seg over tid.
Bestanden overvåkes ved at forskere fra det norske Havforskningsinstituttet drar på årlige tokt og foretar tellinger, samt ved hjelp av data samlet inn fra fiskeriene.
Dataene inngår i en modell som brukes til å beregne størrelsen på uerbestanden. Resultatene fra denne modellen, blant annet størrelsen på gytebestanden, blir gjort tilgjengelig for Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) når de skal gjøre sine bestandsvurderinger.
Kvalitet
En forbedret modell for å estimere bestandsstørrelsen har for første gang formelt blitt tatt i bruk etter at den ble anerkjent av ICES i 2012. Manglende dekning av uerens utbredelsesareal og svakheter ved toktopplegget gir noe redusert kvalitet på de dataene som brukes i modellen. Det er ønskelig med forbedret dekning av bestand i kysttokt og genetisk identifikasjon av subpopulasjoner.
Data for identifikasjon av subpopulasjoner vil bli samlet inn av referanseflåten, som er et utvalg av norske fiskefartøy som gir Havforskningsinstituttet inngående informasjon om sine enkeltfangster og generelle fiskeriaktivitet.
Andre metadata
Referansenivå og tiltaksgrense
Referansenivå: Kritisk gytebestandsnivå (Blim) multiplisert med ICES standard multiplikator av 1.4: føre-var-nivået for gytebestanden (Bpa) = 68 600 tonn.
Tiltaksgrense: Laveste gytebiomasse hvor god rekruttering ble observert: Kritisk gytebestandsnivå (Blim) = 49 000 tonn.
Status og trend
Data fra Havforskningsinstituttets tokt og trålfiskeriene viser en klar reduksjon i bestanden av vanlig uer, og bestanden er nå på det laveste nivået som noen gang har vært målt.
Bestanden har hatt liten rekruttering siden sent på 1990-tallet. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) vurderer bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne og at den nå er på et historisk lavmål.
Bedre rekruttering i enkelte årsklasser etter 2003 førte til en økning i umoden bestand, mens totalbestanden målt i tonn reduserte seg videre på grunn av høyere vekt av moden uer i fangst. Det er også en viss risiko for at noe av den registrerte yngelen tilhører den større snabeluerbestanden, siden artene er like av utseende på yngelstadiet.
Gitt den nåværende lave produksjonen av vanlig uer, forventes det at bestanden fortsatt vil være svak i mange år.
Foreløpige tall for 2020 viser en total internasjonal fangst på rundt 9000 tonn, mens fangst i 2019 og 2018 ble rundt 8300 og 6700 tonn. Norske fiskere fisket 65 prosent av total fangst i 2019, hovedsakelig som bifangst.
Årsaker
Vanlig uer påvirkes både av naturlige forhold som sjøtemperatur og forekomst av fisk som spiser uer, samt menneskelige aktiviteter, inkludert fiskeri.
Det internasjonale havforskningsrådet vurderer bestanden som svært svak, og anbefaler et totalforbud mot fiske, stengning av fiskefelt og streng regulering av bifangster.
Konsekvenser
Vanlig uer er klassifisert som sterkt truet (EN) i Norsk rødliste for arter 2015.
Gytebestanden er svært svak og minker fortsatt. Hvis fangstene opprettholdes på siste års nivå (9000 tonn) og rekrutteringen er på nivå med snittet for årene 2001-2011, indikerer modellen som brukes at bestanden vil kollapse i nær framtid.
Derfor er det, med unntak av et svært begrenset fiske med juksa, innført forbud mot alt direkte fiske etter vanlig uer. I tillegg er det innført reguleringer for å hindre uønsket bifangst av uer i andre fiskerier.
Det er viktig å opprettholde fiskeforbudet mot direkte fiske, og at tillatt grense for bifangst settes så lavt som mulig, inntil en klar økning i gytebestand og ungfisk er bekreftet.
Hvis uerbestanden forvaltes forsvarlig bør den kunne gjenoppbygges. Slektningen snabeluer er et godt eksempel på det. Hvor raskt dette kan skje vil delvis også avhenge av størrelsen på fiskebestandene som spiser uer.
Om overvåkingen
Bestanden av vanlig uer er på et lavt nivå på grunn av tidligere overfiske, og arten er klassifisert som terkt truet (EN) i rødlisten over truede arter. Det er viktig å overvåke for å få gode estimater på bestandsstørrelsen, slik at vurderingene i forhold til bærekraftige fiskerier på sikt er riktige.
Vanlig uer lever på 100–500 meters dyp på kontinentalskråningen, langs kysten og delvis i fjordene. Vanlig uer lever av dyreplankton under oppveksten, for så å gå over til krill, lodde, sild og torsk. Småuer er viktig føde for torsk og kveite.
Vanlig uer gyter ferdigklekket yngel i april–mai, i et gyteområde som hovedsakelig strekker seg langs Eggakanten og kontinentalskråningen fra Shetland til nord for Andøya, ved Storegga, Haltenbanken og Vesterålen.
Steder og områder
- Barentshavet
Stasjonsnettet i de norske havområdene skal fange opp utbredelsen til vanlig uer.
Forhold til annen overvåking
Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
- JointFish – Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen
- International Council for the Exploration of the Sea (ICES)
Frivillig internasjonalt samarbeid
- Ingen
Relatert overvåking
- Ingen