Bestanden av lodde i Barentshavet

Sist oppdatert 28. februar 2024

Lodde (Mallotus villosus) er en liten pelagisk fisk som er viktig næring for fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, og vurderes derfor som en nøkkelart i Barentshavet. Loddebestanden i Barentshavet er normalt verdens største, men størrelsen på bestanden har variert mye de siste 30 årene.

Status og trend

Loddebestanden ble målt til 2,952 millioner tonn i september 2023, hvorav den modne delen av bestanden utgjorde 1,286 millioner tonn. Dette gir grunnlag for å åpne loddefisket også vinteren 2024. Det er tredje året på rad at det er åpent for fiske etter lodde i Barentshavet.

Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon som bestemmer endelig kvote på loddebestanden, vedtok anbefalingen om en kvote på 196 000 tonn lodde for 2024.

Den modnende delen av bestanden er beregnet til å utgjøre om lag 0,59 millioner tonn ved gytetidspunktet våren 2024, gitt at kvoten på 196 000 tonn blir tatt.

Årsaker

Bestanden av lodde har store svingninger, også i fravær av menneskelig påvirkning som fiskeri. Dette kan forklares med at lodda er kortlevd, dør etter en enkel gyting og har variabel rekruttering. I tillegg er den normalt kraftig utsatt for beiting fra andre fisker, sjøfugl og -pattedyr (predasjon). Dette gjelder både loddeyngel og voksen fisk.

Etter en periode med variabel og til dels lave bestandsnivå fra 2014 til 2019, har bestanden vært stabil på et relativt høyt nivå i perioden 2020-2023. En viktig årsak til stabiliteten de siste årene er god rekruttering, særlig fra 2019-årsklassen som er svært sterk, men også fra 2020-årsklassen.

Konsekvenser

Konsekvensene av svingninger og kollaps i loddebestanden har tidligere hatt dominoeffekter i økosystemet i Barentshavet.

Kollapsene i loddebestanden på 1980- tallet hadde store konsekvenser for de rovdyra som livnærer seg på lodde, som torsk og grønlandssel. Det ble observert at torsk hadde dårligere vekst, senere kjønnsmodning og dyrene ble magrere. Torsken la om dietten og gikk over til å spise mindre næringsrik mat som krepsdyr, og kannibalisme ble mer utbredt i den forstand at torsk spiste småtorsk. Matmangel for grønlandsselen førte til at den la ut på store næringsvandringer både sør- og vestover, noe som blant annet førte til at 77 000 grønlandssel druknet i garn langs norskekysten i 1987–1988. Kollapser i loddebestanden fra den senere tid har ikke hatt de samme konsekvensene for økosystemet, muligens fordi tilgangen på alternativ føde for rovdyra har vært bedre.

Om overvåkingen

Indikatoren beskriver størrelsen på den modne delen av loddebestanden og hvordan den forandrer seg over tid. Det norske havforskningsinstituttet og det russiske havforskningsinstituttet oppdaterer tidsseriene hver høst, basert på et felles tokt med flere fartøyer. Dette har foregått siden 1973.

Den bilaterale norsk-russiske arbeidsgruppa for arktiske fiskeri bruker disse dataseriene til å gi sin bestandsvurdering.

Størrelsen på den modne delen av loddebestanden brukes i et veletablert forvaltningssystem i regi av Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, etter råd fra Den bilaterale norsk-russiske arbeidsgruppa for arktiske fiskeri.

Det bør vurderes om totalbestanden av lodde heller skal brukes som indikator i framtida. Totalbestanden vil si mer om loddas rolle som nøkkelart i økosystemet, både som beiter på dyreplankton og som bytte for fisk og pattedyr.

Videre lesning