Sist oppdatert 6. september 2022

Lodde (Mallotus villosus) er viktig næring for fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, og vurderes derfor som en nøkkelart i Barentshavet. Bestanden gjennomgår store naturlige svingninger.

Lodde. Foto: Jan de Lange / Havforskningsinstituttet

Hva overvåkes?


Loddebestand i Barentshavet

Grafen viser beregnede størrelser av umoden bestand og moden bestand (gytebestand) av lodde i Barentshavet. Til sammen utgjør dette totalbestanden.
(Siter disse dataene: Havforskningsinstituttet (2022). Bestanden av lodde i Barentshavet. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/dyreliv/dyreliv-i-havet/bestanden-av-lodde-i-barentshavet/)

Detaljer om dataene

Sist oppdatert6. september 2022
OppdateringsintervallÅrlig
Neste oppdateringMai 2023
Oppdragsgivende organisasjonNærings- og fiskeridepartementet
Utførende organisasjonHavforskningsinstuttet
KontaktpersonGro van der Meeren

Metode

Indikatoren er basert på internasjonal rådgivning fra ICES.

Bestandsvurderingen og utviklingen er basert på målingene gjort under det årlige norsk-russiske økosystemtoktet i Barentshavet i september. Dette er et akustisk tråletokt som stort sett dekker hele loddebestanden, og som gir et estimat på mengden av lodde og sammensetningen av bestanden. Mengdeestimatet blir gjort i programvaren StoX.

I bestandsvurderingen blir mengdeanslaget brukt som et absolutt estimat på bestanden om høsten, men siden fiskeriet foregår påfølgende vinter og tidlig vår, blir bestanden fremskrevet seks måneder i tid fra tidspunktet målingene skjer. Framskrivingen skjer ved hjelp av modellene Bifrost/ CapTool som benytter mengdeestimatet fra toktet som inputdata, samt beregninger av modning, vekst og dødelighet (inkludert beitetrykk av torsk basert på bestandsstørrelse, størrelsessammensetning og mageprøver). Vurdering av usikkerhet i toktestimat og andre inputdata er inkludert i disse modellkjøringene. I tillegg benyttes FangstFisk for å tilrettelegge fangstdata.

Kvalitet

Usikkerheten i indikatoren avhenger av nøyaktigheten og presisjonen i loddemålinger fra det felles norsk-russiske toktet i september.

Andre metadata

International Council for the Exploration of the Sea (ICES) har data på bestander.

Referansenivå og tiltaksgrense

Referansenivå: Ingen.

Tiltaksgrense

Den norsk-russiske fiskerikommisjon har vedtatt en forvaltningsregel som går ut på at det skal være mindre enn 5 prosent sannsynlighet for at gytebestanden skal komme under 200 000 tonn ved gytetidspunktet. ICES gir sine råd om loddeforvaltningen ut fra denne regelen.

Status og trend

Loddebestanden ble målt til 1,72 millioner tonn i september 2020, hvorav den modne delen av bestanden utgjorde 0,55 millioner tonn. Denne modne delen av bestanden er beregnet til å utgjøre omlag 0,16 millioner tonn ved gytetidspunktet våren 2021. Dette bestandsnivået gir ikke grunnlag for å åpne loddefisket i 2021.

Årsaker

Bestanden av lodde har store svingninger, også i fravær av menneskelig påvirkning som fiskeri. Dette kan forklares med at lodda er kortlevd, med en typisk livslengde på 3-4 år, og at den normalt er kraftig utsatt for beiting fra andre fisker, sjøfugl og -pattedyr (predasjon). Dette gjelder både loddeyngel og voksen fisk.

Bestanden ble i 2015 regnet for å være kollapset, det fjerde bestandssammenbruddet siden 1983. I 2017 viste målingene at bestanden igjen var stor nok til at en kunne åpne for et fiskeri, og vinteren 2018 ble det ble fisket 195 000 tonn lodde. Resultatene fra 2018 viste en liten bestandsnedgang, mens resultatene fra 2019 indikerte at bestanden var under nivået fra 2015. Lodderekruteringa har vært svak de foregående seks årene, men var i år den sterkeste siden 2013. Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen, som bestemmer endelig fiskekvote på loddebestanden, vedtok anbefalingen om null fiske i 2021

Konsekvenser

Konsekvensene av svingninger og kollaps i loddebestanden har tidligere hatt dominoeffekter i økosystemet i Barentshavet.

Kollapsene i loddebestanden på 1980- tallet hadde store konsekvenser for de rovdyra som livnærer seg på lodde, som torsk og grønlandssel. Det ble observert at torsk hadde dårligere vekst, senere kjønnsmodning og dyrene ble magrere. Torsken la om dietten og gikk over til å spise mindre næringsrik mat som krepsdyr, og kannibalisme ble mer utbredt i den forstand at torsk spiste småtorsk. Matmangel for grønlandsselen førte til at den la ut på store næringsvandringer både sør- og vestover, noe som blant annet førte til at 77 000 grønlandssel druknet i garn langs norskekysten i 1987–1988. Kollapser i loddebestanden fra den senere tid har ikke hatt de samme konsekvensene for økosystemet, muligens fordi tilgangen på alternativ føde for rovdyra har vært bedre.

Om overvåkingen

Indikatoren beskriver størrelsen på den modne delen av loddebestanden og hvordan den forandrer seg over tid. Det norske havforskningsinstituttet og det russiske havforskningsinstituttet oppdaterer tidsseriene hver høst, basert på et felles tokt med flere fartøyer. Dette har foregått siden 1973.

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) bruker disse dataseriene til å gi sin bestandsvurdering.

Størrelsen på den modne delen av loddebestanden brukes i et veletablert forvaltningssystem i regi av Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, etter råd fra ICES.

Det bør vurderes om totalbestanden av lodde heller skal brukes som indikator i framtida. Totalbestanden vil si mer om loddas rolle som nøkkelart i økosystemet, både som beiter på dyreplankton og som bytte for fisk og pattedyr.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram

Internasjonale miljøavtaler

Frivillig internasjonalt samarbeid

  • Ingen

Relatert overvåking

  • Ingen

Videre lesning

Lenker

Publikasjoner

  1. Bakketeig et al., 2015. Havforskningsrapporten 2015. Ressurser, miljø og akvakultur på kysten og i havet. Fisken og havet, særnummer 1-2015.  Havforskningsinstituttet.
  2. Gjøsæter, H., Dommasnes, A., and Røttingen, B. 1998. The Barents Sea capelin stock 1972–1997. A synthesis of results from acoustic surveys. Sarsia 83(6): 497–510.
  3. Toresen, R., Gjøsæter, H., and Barros de, P. C. 1998. The acoustic method as used in the abundance estimation of capelin (Mallotus villosus Müller) and herring (Clupea harengus Linné) in the Barents Sea. Fisheries Research 34, 27–37.