Sist oppdatert 29. mars 2022

Temperatur og nedbør er klimatiske nøkkelelementer som påvirker økosystemer og menneskelig aktivitet. Både lufttemperatur og nedbør viser en økning gjennom overvåkingsperioden. Det er også forventet betydelig varmere vær og mer nedbør i Arktis, basert på modellberegninger av hvordan klimaet vil endre seg som følge av økende konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren.

Lufttemperatur og nedbør
Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt

Hva overvåkes?


Temperatur og nedbør på utvalgte steder

Figuren viser årsmiddeltemperatur ved de norske arktiske stasjonene på Svalbard. Dataene er filtrerte slik at variasjoner på tidsskala kortere enn 10 år er jevnet ut. Ufiltrerte data for Svalbard lufthavn kan aktiveres i figuren.

Utviklingen i årsmiddeltemperatur er relativt lik ved de ulike stasjonene. Den lengste dataserien er fra Svalbard lufthavn og starter i 1898. Den viser perioder med oppvarming fra rundt 1915 til 1930-årene og fra 1970 og fram til nå, men avkjøling fra 1950-årene til ca. 1970. Når man ser hele måleperioden over ett, har temperaturen i gjennomsnitt økt med 0,33 °C per tiår. Dette er en betydelig større oppvarming enn tilsvarende serier fra det norske fastland viser.
(Siter disse dataene: Meteorologisk institutt (2022). Årsmiddel av lufttemperatur på Svalbard, filtrert og ufiltrert. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/klima/atmosfaere/lufttemperatur-og-nedbor/)


Figuren viser årsmiddeltemperatur ved de norske arktiske stasjonene Bjørnøya og Jan Mayen. Dataene er filtrerte slik at variasjoner på tidsskala kortere enn 10 år er jevnet ut.
(Siter disse dataene: Meteorologisk institutt (2022). Årsmiddel av lufttemperatur på Bjørnøya og Jan Mayen, filtrert. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/klima/atmosfaere/lufttemperatur-og-nedbor/)


Figuren viser sesongmiddeltemperaturer for Svalbard lufthavn. Vinter (DJF), Vår (MAM), sommer (JJA) og høst (SON). Figuren viser også data som er filtrerte slik at variasjoner på tidsskala kortere enn 10 år er jevnet ut.

Sesongmiddeltemperaturene for Svalbard lufthavn viser at år-til-år-variasjonen er mindre i sommersesongen enn resten av året. Temperaturen på Svalbard er sterkt påvirket av isdekket, som kan variere mye fra år til år. Derfor vil også årstidene med sjøis tilstede vise større variasjon i middeltemperatur fra år til år. Trendene i sesongmiddeltemperaturene ved Svalbard lufthavn viser en temperaturøkning for alle fire årstider. Trendene viser størst temperaturøkning vinter og vår, med hhv. 0,42 oC per tiår og 0,45 oC per tiår fra 1899 til 2020.
(Siter disse dataene: Meteorologisk institutt (2022). Sesongtemperaturer for Svalbard Lufthavn. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/klima/atmosfaere/lufttemperatur-og-nedbor/)


Figuren viser utvikling i total mengde nedbør i løpet av året ved de norske arktiske stasjonene. Dataene er filtrerte slik at variasjoner på tidsskala kortere enn 10 år er jevnet ut.

Det er nokså forskjellig utvikling i årsnedbør ved de ulike stasjonene. Det er likevel et fellestrekk: Alle seriene viser positiv trend i årsnedbør gjennom måleperioden som helhet. Nedbørsøkningen på Svalbard ser ut til å inngå i en mer storstilt nedbørsøkning på midlere og høye nordlige breddegrader.
(Siter disse dataene: Meteorologisk institutt (2022). Årlig nedbørsum på Svalbard, Hopen og Jan Mayen, filtrert. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/klima/atmosfaere/lufttemperatur-og-nedbor/)

Detaljer om dataene

Sist oppdatert29. mars 2022
OppdateringsintervallÅrlig
Neste oppdateringFebruar 2023
Utførende organisasjonMeteorologisk institutt
KontaktpersonHerdis Motrøen Gjelten

Metode

Målinger av lufttemperatur gjøres hver time og nedbør observeres 1–2 ganger om dagen, begge etter WMO-standard. Observasjonene går inn i Meteorologisk Institutts kvalitetskontrollsystem og lagres i deres klimadatabase som observasjoner, døgnverdier, månedsverdier og årsverdier. Det er årsverdiene som er utgangspunktet for dataene som presenteres i MOSJ. Årsverdiene er filtrert med et gaussfilter med et standardavvik på 3 år, noe som jevner ut variasjoner på mindre skala enn 10 år.

Enkelte stasjoner har vært flyttet. Dataseriene er derfor homogeniserte og i noen tilfeller også interpolerte i enkelte tidsrom hvor data mangler.

Kvalitet

Etter WMO-standard. Inngår som såkalte referanseklimastasjoner (RCS-stasjoner). Langtidsseriene fra RCS-stasjonene er spesielt godt kvalitetskontrollert, og er de som best viser temperaturutviklingen på Spitsbergen de siste 100 år.

Andre metadata

Referansenivå og tiltaksgrense

Dagens normalperiode er 1991–2020. Allerede i 1935 vedtok WMO at såkalte normalverdier skulle beregnes for spesielle 30-årsperioder. Disse skulle være 1901–1930, 1931–1960, 1961–1990, osv. Periodene kalles gjerne «standardnormal-perioder».

For temperatur beregnes gjennomsnittlig månedstemperatur for gitte 30-årsperioder. Disse tallene fungerer som en referanse i meteorologien og klimatologien frem til neste normalperiode.

Status og trend

Tidsseriene av årsmiddeltemperatur ved de norske arktiske stasjonene beskriver en ganske lik utvikling. Den lengste temperaturserien er fra Svalbard Lufthavn. Denne ble nylig forlenget tilbake fra 1911 til 1898, basert på gamle observasjoner fra fangstmenn og vitenskapelige ekspedisjoner. Temperaturserien viser perioder med avkjøling tidlig på 1900-tallet og på 1960-tallet, men oppvarming fra rundt 1915 til 1930-årene og fra 1970 til nå.

Analyse av denne serien gir en lineær trend på 0,33 °C per tiår fra 1899 til 2020. Trenden er statistisk sikker på 1 %-nivå. Dette er en betydelig større oppvarming enn tilsvarende serier fra det norske fastland viser, og omtrent tre ganger større enn trenden i den globale middeltemperaturen i samme periode. Sesongverdiene ved Svalbard lufthavn viser alle temperaturøkninger som er statistisk sikre på 1 %-nivå. Trendene viser størst temperaturøkning vinter og vår, med henholdsvis 0,42 °C per tiår og 0,45 °C per tiår.

I 1930- og 1950-årene var det relativt milde perioder. Etter år 2000 har det imidlertid vært flere usedvanlig varme år på Svalbard og Jan Mayen. For alle de fem stasjonene har de tre varmeste årene i måleserien forekommet etter år 2000. Dette er ikke et særtrekk ved norsk del av Arktis.

I motsetning til temperatur viser nedbørseriene fra norske arktiske stasjoner nokså forskjellig individuell utvikling. Hovedgrunnen til dette er at nedbør har en mye større romlig variasjon enn temperatur, de lokale forskjellene er større. Likevel viser alle stasjonene bortsett fra Jan Mayen en positiv trend i årlig nedbør gjennom måleperioden som helhet, til tross for at starttidspunktet varierer. Årsnedbøren ved Ny-Ålesund, Svalbard Lufthavn, Hopen og Bjørnøya har økt med henholdsvis 6, 4, 6 og 4 % per tiår relativt til normalperioden 1991-2020. Trendene er signifikant på 5 %-nivå.

På Svalbard Lufthavn viser nedbøren statistisk sikker økning, mens vinter-, vår- og høstnedbør viser statistisk sikker økning på Bjørnøya og Hopen. I Ny-Ålesund er det kun høst- og vinternedbøren som viser en statistisk signifikant økning. Ved Jan Mayen var den lineære trenden i årsnedbør mye mindre (0,5 % per tiår) og ikke statistisk sikker, og ingen av sesongverdiene viser statistisk sikre trender.

Årsaker

Det råder stor enighet om at årsaken til den globale temperaturøkningen er menneskelig utslipp av klimagasser. Klimamodellene viser også at det er ventet større temperaturøkning lengst nord på jorda enn det globale gjennomsnittet. For nedbør er bildet det samme – de globale klimaendringene medfører økt nedbør i Arktis.

Det er foreløpig ikke mulig å si nøyaktig hvor mye av oppvarmingen og nedbørøkningen på Svalbard som skyldes naturlige klimavariasjoner, og hvor mye som skyldes økte menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Studier har vist at:

  • oppvarmingen i Arktis i første del av 1900-tallet skyldes naturlig variasjon
  • temperaturutviklingen i perioden 1960–2000 har sammenheng med endringer i atmosfærisk sirkulasjon, i form av økt transport av milde maritime luftmasser fra sørvest
  • oppvarmingen observert i de seneste årene kan koples til endringer i luftmassekarakteristikk og sjøisutbredelse

Nyere data viser at flere av de varme årene på 2000-tallet sammenfalt med lav haviskonsentrasjon i Polhavet gjennom sommerhalvåret, noe som har ført til økt varmeabsorpsjon i havet og høye overflatetemperaturer utover høsten. Dette kan også ha påvirket nedbørforholdene på Svalbard. Nedbørutviklingen i løpet av 1900-tallet kan i stor grad forklares av endringer i atmosfærisk sirkulasjon. En av grunnene til økningen i nedbør de siste tiårene kan være at nedbørmålerne fanger opp mer nedbør. Høyere vintertemperaturer gjør at mer av nedbøren faller som regn i stedet for snø, noe som fører til en redusert oppfangingssvikt fordi mer av nedbøren faller ned i nedbørmåleren (fordi regndråper er tyngre enn snøflak og dermed ikke like lett blåser sidelengs forbi måleren). Dette vil si at økningen i nedbør de siste tiårene vil være noe lavere enn hva måleseriene viser.

Konsekvenser

Konsekvensene av økte temperaturer og mer nedbør er potensielt mange. Disse to faktorene påvirker så godt som alle andre områder i MOSJ – for å nevne noen:

  • lengde på snøsesong
  • havisdekke
  • permafrost
  • isbreer
  • flora
  • fauna
  • introduserte arter
  • spredning av forurensning
  • kulturminner

I tillegg vil også endrede temperatur og nedbørforhold kunne påvirke snø- og jordskredfaren på øygruppa.

Om overvåkingen

Temperatur og nedbør er klimatiske nøkkelelementer som i stor grad påvirker økosystemer og menneskelig aktivitet.

Det er forventet betydelig varmere vær og mer nedbør i Arktis, basert på modellberegninger av hvordan klimaet vil endre seg som følge av økende konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren.

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram

Program under WMO, IOC, UNESCO, UNEP og ICSU

Internasjonale miljøavtaler

Program under WMO, IOC, UNESCO, UNEP og ICSU

Frivillig internasjonalt samarbeid

  • Ingen

Relatert overvåking

  • Ingen

Videre lesning

Lenker

Publikasjoner

  1. Gjelten H.M., Nordli Ø., Isaksen K., Førland E.J., Sviashchennikov P.N., Wyszynski P., Prokhorova U.V., Przybylak R., Ivanov B.V. & Urazgildeeva A.V. 2016. Air temperature variations and gradients along the coast and fjords of western Spitsbergen. Polar Research 2016, 35, 29878. DOI: 10.3402/polar.v35.29878
  2. Hanssen-Bauer I., Førland E.F., Hisdal H., Mayer S., Sandø A.B. & Sorteberg A. (ed.) 2019. Climate in Svalbard 2100 – a knowledge base for climate adaptation. NCCS report no. 1/2019. ISSN 2387-3027
  3. Hudson S.R., Gjelten H.M., Isaksen K & Kohler J, 2019. An assessment of MOSJ: environmental status for atmospheric and terrestrial climate in Svalbard and Jan Mayen. Kortrapport/Brief report 50, Norwegian Polar Institute.
  4. Isaksen K., Nordli Ø., Førland E.J., Lupikaza E., Eastwood S. & Niedzwiedz T. 2016. Recent warming on Spitsbergen – Influence of atmospheric circulation and sea ice cover. Journal of Geophysical Research: Atmospheres 121. DOI: 10.1002/2016JD025606
  5. Nordli P.Ø, Hanssen-Bauer I. & Førland E.J. 1996. Homogeneity analyses of temperature and precipitation series from Svalbard and Jan Mayen. DNMI Klima Report no. 16/96.
  6. Vikhamar-Schuler D., Isaksen K., Haugen J.E., Tømmervik H., Luks B., Schuler T.V. & Bjerke J.W. 2016. Changes in winter warming events in the Nordic Arctic Region. Journal of Climate 29, 6223-6244. DOI: 10.1175/JCLI-D-15-0763.1