Sist oppdatert 5. juni 2023

Antall registrerte snøskutere på Svalbard overvåkes fordi antall snøskutere antas å være positivt korrelert med mengden ferdsel og dermed med potensialet for påvirkning på naturmiljøet.

Antall registrerte snøskutere
Snøscooterfølge på vei til Lomonosovfonna. Foto: Gerit Rotschky / Norsk Polarinstitutt

Hva overvåkes?


Antall registrerte snøskutere på Svalbard

Antall registrerte snøskutere på Svalbard per 31.12 (fra Statens vegvesen). Økningen siden 1973 har vært enorm. I perioden 2003–2009 ble antallet registrerte snøskutere mer enn fordoblet. Reduksjonen på ca. 500 skutere fra 2009 til 2010 skyldtes at ZN-registrerte skutere som var tatt ned til fastlandet ble tatt ut av dataene. Mellom 2011 og 2019 har antallet snøskutere på Svalbard vært stabilt med ca. 2100 skutere. I 2020 og 2021 økte antallet til i underkant av 2300 og 2500 skutere og antallet økte ytterligere  2022 til  nesten 2900 skutere. Det er usikkert hva årsaken til denne økningen er.
(Siter disse dataene: sysselmesteren.no (2023). Antall registrerte snøskutere på Svalbard. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/ferdsel/antall-registrerte-snoskutere/)

Detaljer om dataene

Sist oppdatert5. juni 2023
OppdateringsintervallÅrlig
Neste oppdateringMai 2024
Oppdragsgivende organisasjonNorsk Polarinstitutt
Utførende organisasjonSysselmesteren på Svalbard
Kontaktpersonfirmapost@sysselmesteren.no

Metode

Fra og med 2010 omfatter data bare kjøretøy som har svalbardkjennetegn ZN og samtidig er registrert i Statens vegvesen sin kjøretøystatistikk.

Tidligere års tall omfatter også ZN-registrerte skutere som er tatt ned til fastlandet og brukes der. Skutere på Svalbard som er eid av personer bosatt på fastlandet eller med postadresse der, faller utenom statistikken.

Endringen i registreringsmetode i 2010 gjør sammenligning av år og tolkning av trender vanskeligere.

Kvalitet

Statens vegvesen forventes å ha kvalitetssikrede registreringsmetoder.

Referansenivå og tiltaksgrense

Det er ikke satt noen tiltaksgrense.

Status og trend

Siden 1973 har det vært en jevn økning i antall registrerte snøskutere. I perioden 2003–2009 ble antallet snøskutere mer enn fordoblet. Økningen fortsatte i perioden 2005 til 2009. Da ble det solgt ca. 300 nye snøskutere årlig. Antall skutere nådde en markert topp i 2009.

På grunn av overgang til ny registreringsmetode gikk antallet registrerte snøskutere ned i 2010. Reduksjonen på ca. 500 skutere skyldes at ZN-registrerte skutere som var tatt ned til fastlandet ble holdt utenom.

Mellom 2011 og 2019 har antallet snøskutere på Svalbard vært stabilt med ca. 2100 skutere. I 2020 og 2021 økte antallet til i underkant av 2300 skutere og antallet økte ytterligere i  2022 til nesten 2900 skutere. Det er usikkert hva årsaken til denne økningen er.

Årsaker

Svalbard har et etter forholdene liberalt regelverk for motorferdsel i terrenget sammenlignet med fastlandet.

Fastboende kan ferdes særlig fritt over store områder, og de kan også søke tillatelse for å kjøre snøskuter inn i de gamle nasjonalparkene fra 1973 (Sør-Spitsbergen, Forlandet og Nordvest-Spitsbergen nasjonalparker).

Tilreisende har arealmessig sterkere begrensninger for ferdsel. Muligheten for snøskuterkjøring i et storslått landskap markedsføres av turistbedriftene på Svalbard, og mange turister kommer opp dit for å kjøre snøskuter, enten på guidete turer eller på egen hånd med leid skuter.

Snøskutere er billigere på Svalbard enn på fastlandet på grunn av lavt avgiftsnivå. Bensinprisen er lav og folk flest har god økonomi. Mange prioriterer kjøp av snøskuter når de kommer opp til Svalbard for å bo der noen år.

Konsekvenser

Motorisert ferdsel med snøskuter bidrar til at folk kommer seg ut av bosetningene, og har potensial til å frakte folk over store avstander og områder. Snøskuterferdsel skjer oftest på en hensynsfull måte overfor andre brukere og fauna, og kan gi gode naturopplevelser.

Høysesong for snøskuterferdsel (mars–mai) sammenfaller med den tøffeste årstiden (ettervinter/vår) for mange dyrearter. Uvettig ferdsel, der nødvendige hensyn ikke tas, kan lett forårsake forstyrrelser av faunaen (isbjørn, svalbardrein, fjellrev, ringsel, gjess m.fl.). Følgene kan være

  • unødig energibruk og stress hos dyr
  • at dyr unngår sterkt trafikkerte områder
  • at det kan oppstå farlige situasjoner (isbjørn)

Mye av ferdselen følger hovedferdselsårene i bunnen av dalførene som leder til de viktigste reisemålene. Dette begrenser forstyrrelsene, men det er alltid noen som velger sine egne veier og driver kjøring utenom hovedløypene inn i sidedaler og opp i fjellsidene. Ikke alle tar faunahensyn og ferdes aktsomt.

Trenden en har sett siden 2013 med en sterkt økende andel som leier snøskuter for å ferdes individuelt og uten guide, kan gi grunn for en viss bekymring mht. hvordan miljøet påvirkes.

Snøskuterferdselen bidrar til utslipp av klimagasser og sot. Utslippet er vanskelig å kvantifisere og er lite i global sammenheng.

Lokalt bidrar snøskutertrafikken til støyforurensning, som er merkbar enkelte tider på døgnet og i toppsesongen.

Om overvåkingen

Antallet registrerte snøskutere er en basis for etablering av overvåkning som kan si noen om hvor ferdsel skjer og omfanget av snøskuterkjøring på Svalbard.

Overvåkingen sier ingenting om omfanget av ferdselen, men angir potensialet for denne type ferdsel. Det pågår arbeid for å etablere flere parametere som belyser volumet på ferdselen ute i naturen og effekter av denne typen ferdsel.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram

  • Ingen

Internasjonale miljøavtaler

  • Ingen

Frivillig internasjonalt samarbeid

  • Ingen

Relatert overvåking

  • Ingen

Videre lesning

Lenker

Publikasjoner

  1. Hagen, D., Eide, N.E., Fangel, K., Flyen, A.C., & Vistad, O.I. (2012). Sårbarhetsvurdering og bruk av lokaliteter på Svalbard. NINA Rapport 785. Trondheim/Lillehammer/Oslo: Norsk institutt for naturforskning. 110 pp. https://doi.org/11250/2642884.
  2. Overrein, Ø. (2002). Virkninger av motorferdsel på fauna og vegetasjon. Kunnskapsstatus med relevans for Svalbard. Rapportserie 115. Norsk Polarinstitutt. 28 pp. https://doi.org/11250/173284.
  3. Overrein, Ø. (ed.) (2010). MOSJ-rapport – Ferdsel. Kortrapport no. 015. Norsk Polarinstitutt. 24 pp. https://doi.org/11250/173001.
  4. Vistad, O.I., Eide, N.E., Hagen, D., Erikstad, L., & Landa, A.M. (2008). Miljøeffekter av ferdsel og turisme i Arktis – en litteratur– og forstudie med vekt på Svalbard. NINA Rapport 316. 124 pp. https://doi.org/11250/2458892.