Sist oppdatert 28. mars 2022

Snødekke er en indikator på klimaendringer da både temperatur og nedbør kontrollerer den. Snødekke er en kompleks enhet å måle, men samtidig svært viktig både i økosystemene og i klimasystemet.

Varighet av snødekke på land
Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt

Hva overvåkes?


Antall dager med snø på bakken

Figuren viser antall dager hvor det er registrert snødekke på bakken. Det er store variasjoner fra år til år, men på enkelte av stasjonene er det en klar tendens til færre antall dager med snødekke siden 2000-tallet sammenliknet med 1970- og 1980-tallet. En reduksjon i antall dager med snødekke kan skyldes økningen i høst- og vårtemperaturen, som bidrar til senere snølegging om høsten og tidligere snøsmelting om våren.
(Siter disse dataene: Meteorologisk institutt (2022). Antall dager med snø på bakken. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/klima/land/varighet-av-snodekke-pa-land/ )

Detaljer om dataene

Sist oppdatert28. mars 2022
OppdateringsintervallÅrlig
Neste oppdateringFebruar 2023
Utførende organisasjonMeteorologisk Institutt
KontaktpersonHerdis Motrøen Gjelten

Metode

Snødekke (SD) observeres i en kilometers omkrets rundt stasjonen (forutsatt omtrent samme høyde over havet). SD angis med kodetall 0–4:

0. Ingen snø

1. Mest bar mark, men enkelte snøflekker

2. Halvparten av marka snødekt

3. Hovedsakelig snødekt mark, men enkelte bare flekker

4. Helt snødekke

I MOSJ er SD = 1 valgt som terskel, for å fange opp den maksimale lengden på snøsesongen og for å hindre at ujamn snøfordeling midtvinters pga. sterk vind påvirker resultatene. Dager hvor det er registrert at bakken hovedsakelig er dekt av is er også tatt med.

Snødekke er en skjønnsmessig vurdering som gjøres av observatør og resultatene kan til en liten grad være personavhengig.

Kvalitet

Observasjonene skjer i henhold til nasjonale og internasjonale retningslinjer for observasjoner av snødekke.

Andre metadata

Status og trend

På grunn av en del hull i dataseriene er det ikke så lett å sammenlikne utviklingen i varighet av snødekke mellom de norske arktiske stasjonene, og det har ikke vært mulig å utføre robust testing av statistisk signifikans av trender. Vi kan derfor bare si noe om tendensene i seriene.

Generelt viser datasettene at det er store variasjoner i snødekke fra år til år. De siste femten årene har stasjonene hatt mellom 185 og 319 dager gjennom året med snø- eller isdekt bakke. Svalbard lufthavn er serien med mest datadekning og viser en klar tendens til færre dager med snødekke siden 2006 sammenliknet med 1970-, 80- og 90-tallet. For perioden 1976-1997 var det gjennomsnittlig 253 dager med snø- og isdekke, mens det for perioden 2006-2021 var 223 dager. Jan Mayen har et stort gap midt i serien som sammen med de store naturlige årlige variasjonene gjør det vanskelig å se noen klar tendens, men det ser ut som det har vært en viss reduksjon i varighet av snødekke i siste del av serien. Ny-Ålesund har en tidsserie som er for kort til å kunne si noe om tendenser.

Årsaker

En reduksjon i antall dager med snødekke kan bl.a. skyldes den økte høst- og vårtemperaturen, som vil bidra til senere snølegging om høsten og tidligere snøsmelting om våren.

Konsekvenser

Som en konsekvens av projiserte fremtidige endringer i temperatur og nedbør i Arktis forventes endringer i snøforhold. Både temperatur og nedbør forventes å øke, og det er ikke opplagt hvordan snøforholdene vil endres. På denne bakgrunn foreslås å styrke grunnlaget for snøanalyser ytterligere.

Snødekkets varighet overvåkes av tre hovedgrunner:

  1. Snødekt mark har stor innflytelse på energiutvekslingen til atmosfæren, og en systematisk endring i snødekkets varighet kan forsterke klimaendringer. Årsaken er at det meste av solenergien reflekteres tilbake til verdensrommet fra en snødekt flate, mens det meste av energien absorberes som varme av en snøfri, bar bakke. Kortere varighet av snødekke som følge av økt lufttemperatur og/eller mindre vinternedbør kan derfor føre til en ytterligere oppvarming.
  2. Snøforholdene påvirker vekster og dyr på Svalbard. En kortere snøsesong kan forlenge vekstsesongen, men kan også gjøre skade på vekster som mangler beskyttelse mot frost av et isolerende snølag.
  3. En kortere snødekt periode om våren kan føre til økt oppvarming og tining av permafrosten.

I tillegg er den økonomiske verdien av varigheten på snødekke på Svalbard betydelig i forbindelse med vinterturisme, spesielt scooter- og skiturisme.

Om overvåkingen

Lengden av snøsesongen overvåkes fordi varighet av snødekke på land er viktig for en rekke elementer i det terrestriske økosystemet. Snødekt mark har stor innflytelse på energiutvekslingen til atmosfæren og representerer også mål på en viktig tilbakekoplingsmekanisme for klima, ved at refleksjonsevnen (albedoen) til landjorda reduseres når snøsesongen forkortes.

Her presenteres snødekke basert på visuelle observasjoner, men snødekke kan også overvåkes over større områder fra satellitt.