Havnivå

Sist oppdatert 23. september 2022

Skulle én størrelse beskrive jordens klima, måtte det sannsynligvis være globalt havnivå. Globalt havnivå gjenspeiler både kort- og langtidsendringer i atmosfærens, kryosfærens, landjordens og havets klima. På Svalbard overvåkes havnivået i Barentsburg. For å kunne sammenligne med andre steder, vises det også målinger av havnivå i Tromsø og Vardø.

Status og trend

Det er en klar sammenheng mellom de årlige målingene fra Tromsø, Vardø og Barentsburg, noe som tyder på at det er de samme drivkrefter som styrer havnivået alle tre steder.

Alle tre tidsserier (Barentsburg, Tormsø og Vardø) viser negative trender for perioden. Barentsburg har den største negative trenden i perioden 1949-2018 (ingen data for 2019) med -2,7 mm/år. Denne trenden er negativ for alle måneder og maksimumverdien for trenden er i juni og oktober. Vintermånedene bidrar minst til trenden. Tromsø og Vardø har tilsvarende negative trender med -0,49 mm/år og -0,26 mm/år gjennom måleperioden.

Tromsø og Vardø viser en annen variabilitet i perioden før 1985 sammenliknet med perioden etter. Før 1985 er det en stabil, signifikant negativ trend (-2,7mm/år  for Tromsø og -2,35 mm/år for Vardø). De maksimale negative verdiene i trenden i denne perioden ble oppnådd i oktober og desember for Tromsø, og i januar og sepember for Vardø. For perioden etter 1985 er den lineære trenden i den mellomårlige variasjonen noe negativ i Tromsø (-0,07 mm/år) og positiv i Vardø (0,8 mm/år). I Tromsø er det seks måneder (januar, februar, mars, juli, august og oktober) med negative verdier og seks måneder (april, mai, juni, september, november og desember) med positive verdier, mens det i Vardø kun er tre måneder (januar, februar og oktober) med negative verdier.

Årsaker

Havnivået vil stige på grunn av klimaendringene. Dette skjer som følge av at ismasser på land smelter og at vann utvider seg når det varmes opp. I tillegg påvirkes havnivået av storskala variasjon i havstrømmer og dominerende vind- og trykkforhold.

Det mest signifikante bidraget til raten av global havnivåøkning har hittil kommet på grunn av økt havtemperatur, redusert salinitet og en reduksjon i trykk ved havnivå. Økte temperaturer og redusert saltholdighet påvirker tettheten i vannet slik at havnivået øker, uten at det er mer vann i havene av den grunn.

Både på Svalbard og i Nord-Norge hever landet seg enda etter siste istid, som gjør at en økning i havnivå globalt ikke får samme virkning på målingene av det relative havnivået. På Svalbard påvirker også avsmelting av isbreene landhevingen – ved at landet hever seg mer når vekta av isbreene reduseres når de smelter.

Konsekvenser

En økning i havnivået kan true infrastruktur og kulturminner i strandsonen på Svalbard. Økt erosjonsproblematikk påvirker kystlinjen, og det er mange kulturminner som befinner seg nettopp ved kysten.

Om overvåkingen

Det globale havnivået har steget med om lag 120 meter siden siste istid for ca. 20 000 år siden, i hovedsak grunnet smelting av istidens store iskapper.

Til tross for denne store stigningen av globalt havnivå har det meste av norskekysten opplevd en senkning av havnivået. Dette skyldes at det i Norge og resten av Skandinavia har funnet sted en kraftig landheving som følge av at innlandsisen smeltet bort og vekten av den forsvant.

Mens smelting av is og utvidelse av vann gir havnivåøkning på lang sikt, gir variasjon i havstrømmer, vind og trykkendringer endringer i havnivå som kan observeres over kortere tidsperioder. Endringer i havnivå i tid og rom kan derfor sammen med andre klimaparametre bidra til å forklare hvordan klimaendringer opptrer i havet.

Videre lesning