Havnivå
Sist oppdatert 23. september 2022
Havnivå gjenspeiler både kort- og langtidsendringer i atmosfærens, kryosfærens, landjordens og havets klima. Globalt gjennomsnittlig havnivå øker med ca. 3,5 mm/år pga. tilførsel av is og smeltevann fra landis (hovedsakelig fra isbreer og Grønland) og termisk ekspansjon av sjøvann som varmes opp. På Svalbard derimot er havnivåendringer dominert av landheving etter siste istid (>10 00 år siden), lille istid (>100 år siden) og den økte bresmeltingen siden 2000-tallet. På Svalbard overvåkes havnivået i Barentsburg (siden 1948) og i Ny-Ålesund (siden 1973). Her vises langtidshavnivå fra Barentsburg sammenlignet med Tromsø og Vardø.

Hva overvåkes?
Havnivå
Figuren viser årlig gjennomsnittlig havnivå i Barentsburg. Den generelle nedgangen i observert nivå skyldes landheving etter siste istid og lille istid, mens den sterkere nedgangen siden 1990-tallet kan være et uttrykk for høyere bresmelting de siste tiårene. I tillegg kan andre faktorer ha bidratt. Blant annet kan variasjoner i havstrøm, havtemperatur, lufttrykk og vindretning påvirke havnivået.
(Siter disse dataene: World Data Center, Russian Federal Service for Hydrometeorology and Environmental Monitoring(2022). Havnivå i Barentsburg – årlig gjennomsnitt. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/klima/hav/havniva/)
Figuren viser årlig gjennomsnittlig havnivå i Tromsø. Mens det observeres en nedgang i første del av overvåkingsperioden (1948-1985), har havnivået generelt steget i andre del (1985-2020). De siste to tiårene har havnivået i Tromsø en svak positiv trend på 0,4 mm/år.
(Siter disse dataene: Kartverket (2022). Havnivå i Tromsø – årlig gjennomsnitt. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/klima/hav/havniva/)
Figuren viser årlig gjennomsnittlig havnivå i Vardø. Mens det kan spores en nedgang i den første delen av overvåkingsperioden (1948-1985), har havnivået gjennomgående økt i andre del av perioden (1985-2021). I løpet av de siste to tiårene har havnivået i Vardø vist en svak positiv trend på 0,06 mm/år.
(Siter disse dataene: Kartverket (2022). Havnivå i Vardø – årlig gjennomsnitt. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/klima/hav/havniva/)
Detaljer om dataene
Sist oppdatert | 23. september 2022 |
Oppdateringsintervall | Årlig |
Neste oppdatering | November 2024 |
Oppdragsgivende organisasjon | Norsk Polarinstitutt |
Utførende organisasjon | Kartverket Norsk Polarinstitutt |
Kontaktperson | Laura de Steur |
Metode
Månedlig gjennomsnitt og årlig gjennomsnittlig av havnivå kalkuleres basert på gjennomsnittlige timesnivåer.
Alle disse data viser bare relative havnivåendringer, fordi de kan inkludere bevegelser i jordskorpa der tidevannsmålingene er lokalisert. Bevegelser er spesielt forårsaket av isostatisk justering på grunn av responser i mantelen til smelting av store iskapper.
Revised Local Reference (RLR)-data brukes fra the Permanent Service for Mean Sea Level (PSMSL)-datasett. For å konstruere tidsserier av havnivåmålinger på hver stasjon, må de månedlige og årlige gjennomsnittsverdier reduseres til et felles datum. Denne reduksjonen blir utført ved PSMSL å gjøre bruk av tidevannsmålerens datumhistorie. PSMSL anbefaler at kun RLR-data bør brukes for tidsserieanalyse (se definisjon av RLR på PSMSLs nettside).
Kvalitet
Det er nødvendig å gjøre periodiske geodetiske undersøkelser for å bestemme eventuelle vertikale endringer i referanseverdi ved målingsstasjonene.
Andre metadata
Data og metadata finnes på Murmansk Administration for Hydrometeorology and Environmental Monitoring environment, Arctic and Antarctic research institute, og The Permanent Service for Mean Sea Level.
Status og trend
Det er en viss sammenheng mellom de årlige målingene fra Tromsø, Vardø og Barentsburg, noe som tyder på at noen av de samme drivkreftene styrer havnivået alle tre steder.
Alle tre tidsserier (Barentsburg, Tormsø og Vardø) viser negative trender for måleperiodene som helhet. Barentsburg har den mest negative trenden i perioden 1949-2018 (ikke oppdatert etter 2018) med -2,7 mm/år. Denne trenden er negativ for alle måneder og maksimumverdien for trenden er i juni og oktober. Vintermånedene bidrar minst til trenden. Tromsø og Vardø har tilsvarende negative trender med -0,49 mm/år og -0,26 mm/år gjennom måleperioden, men for de siste tiårene har trendene snudd til svakt positiv. Dette er i kontrast til Barentsburg der trenden har blitt mer negativ, sannsynligvis på grunn av landheving som respons på økt bresmelting på Svalbard de siste tiårene.
Årsaker
Det globale havnivået vil stige på grunn av klimaendringene. Dette skjer som følge av at ismasser på land smelter og at vann utvider seg når det varmes opp. I tillegg påvirkes havnivået av storskala variasjon i havstrømmer og dominerende vind- og trykkforhold.
Både på Svalbard og i Nord-Norge hever landet seg enda etter siste istid, som gjør at en økning i havnivå globalt ikke får samme virkning på målingene av det relative havnivået. På Svalbard påvirker også avsmelting av isbreene landhevingen – ved at landet hever seg mer når vekta av isbreene reduseres når de smelter.
Konsekvenser
En potensiell økning i havnivået kan true infrastruktur og kulturminner i strandsonen på Svalbard. Økt erosjonsproblematikk påvirker kystlinjen, og det er mange kulturminner som befinner seg nettopp ved kysten.
Om overvåkingen
Det globale havnivået har steget med om lag 120 meter siden siste istid for ca. 20 000 år siden, i hovedsak grunnet smelting av istidens store iskapper.
Til tross for denne store stigningen av globalt havnivå har det meste av norskekysten opplevd en senkning av havnivået. Dette skyldes at det i Norge og resten av Skandinavia har funnet sted en kraftig landheving som følge av at innlandsisen smeltet bort og vekten av den forsvant. På Svalbard er dette synlig flere steder som forhøyede strandlinjer i terrenget.
Mens smelting av landis og utvidelse av vann gir global havnivåøkning på lang sikt, gir variasjon i havstrømmer, vind og lufttrykk regionale endringer i havnivå som kan observeres over kortere tidsperioder. Sesongvariasjoner i landmassen fra snø og bresmelting påvirker også landhevingsraten og dermed det relative havnivået. For å bedre separere effektene fra hav og land er det ønskelig å kombinere vannstandsmålinger med geodetiske måleteknikker for landheving slik som GNSS og VLBI. Endringer i absolutt havnivå (korrigert for landheving) i tid og rom kan da sammen med andre klimaparametere bidra til å forklare hvordan klimaendringer opptrer i havet.
Steder og områder
- Barentsburg
- Tromsø
- Vardø
Forhold til annen overvåking
Overvåkingsprogram
- Ingen
Internasjonale miljøavtaler
- Ingen
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking
- Ingen
Videre lesning
Lenker
- Permanent Service for Mean Sea Level (PSMSL) har hatt ansvaret for innsamling, publisering, analyse og tolkning av havnivådata fra det globale nettverk av tidevannsmålere.
- Murmansk Administration for Hydrometeorology and Environmental Monitoring environment har vært ansvarlig for observasjoner av havnivået ved Barentsburg tidevannsmålingsstasjon.
- Statens Kartverk er ansvarlig for havnivåobservasjonene i Tromsø og Vardø.
Referanser
- Kierulf, H. P., Kohler, J., Boy, J. P., Geyman, E. C., Mémin, A., Omang, O. C., … & Steffen, R. (2022). Time-varying uplift in Svalbard—an effect of glacial changes. Geophysical Journal International, 231(3), 1518-1534. https://doi.org/10.1093/gji/ggac264