Sist oppdatert 23. september 2022

Skulle én størrelse beskrive jordens klima, måtte det sannsynligvis være globalt havnivå. Globalt havnivå gjenspeiler både kort- og langtidsendringer i atmosfærens, kryosfærens, landjordens og havets klima. På Svalbard overvåkes havnivået i Barentsburg. For å kunne sammenligne med andre steder, vises det også målinger av havnivå i Tromsø og Vardø.

Havnivå
Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt

Hva overvåkes?


Havnivå

Figuren viser årlig gjennomsnittlig havnivå i Barentsburg. Den sterke nedgangen i observert nivå antas å kunne være et uttrykk for en svekkelse av Vest-Spitsbergenstrømmen. I tillegg kan andre faktorer ha bidratt. Blant annet er landhevingen etter siste istid større i Arktis enn andre steder, og dette bidrar til mindre havnivåøkning i Arktis enn andre steder i verden. Det er ingen data for 2019, 2020 og 2021.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). Havnivå i Barentsburg – årlig gjennomsnitt. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/klima/hav/havniva/)


Figuren viser årlig gjennomsnittlig havnivå i Tromsø. Mens det observeres en nedgang i første del av overvåkingsperioden (1948-1985), har havnivået generelt steget i andre del (1985-2020). De siste to tiårene har havnivået i Tromsø en positiv trend på 0,4 mm/år.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). Havnivå i Tromsø – årlig gjennomsnitt. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/klima/hav/havniva/)


Figuren viser årlig gjennomsnittlig havnivå i Vardø. Mens det kan spores en nedgang i den første delen av overvåkingsperioden (1948-1985), har havnivået gjennomgående økt i  andre del av perioden (1985-2021). I løpet av de siste to tiårene har havnivået i Vardø vist en liten positiv trend på 0,06 mm/år.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). Havnivå i Vardø – årlig gjennomsnitt. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/klima/hav/havniva/)

Detaljer om dataene

Sist oppdatert23. september 2022
OppdateringsintervallÅrlig
Neste oppdateringApril 2023
Oppdragsgivende organisasjonNorsk Polarinstitutt
Utførende organisasjonNorsk Polarinstitutt
KontaktpersonTore Hattermann

Metode

Månedlig gjennomsnitt og årlig gjennomsnittlig av havnivå kalkuleres basert på gjennomsnittlige timesnivåer.

Alle disse data viser bare relative havnivåendringer, fordi de kan inkludere bevegelser i jordskorpa der tidevannsmålingene er lokalisert. Bevegelser er spesielt forårsaket av isostatisk justering på grunn av responser i mantelen til smelting av store iskapper.

Revised Local Reference (RLR)-data brukes fra the Permanent Service for Mean Sea Level (PSMSL)-datasett. For å konstruere tidsserier av havnivåmålinger på hver stasjon, må de månedlige og årlige gjennomsnittsverdier reduseres til et felles datum. Denne reduksjonen blir utført ved PSMSL å gjøre bruk av tidevannsmålerens datumhistorie. PSMSL anbefaler at kun RLR-data bør brukes for tidsserieanalyse (se definisjon av RLR på PSMSLs nettside).

Kvalitet

Det er nødvendig å gjøre periodiske geodetiske undersøkelser for å bestemme eventuelle vertikale endringer i referanseverdi ved målingsstasjonene.

Andre metadata

Data og metadata finnes på Murmansk Administration for Hydrometeorology and Environmental Monitoring environmentArctic and Antarctic research institute, og The Permanent Service for Mean Sea Level.

Status og trend

Det er en klar sammenheng mellom de årlige målingene fra Tromsø, Vardø og Barentsburg, noe som tyder på at det er de samme drivkrefter som styrer havnivået alle tre steder.

Alle tre tidsserier (Barentsburg, Tormsø og Vardø) viser negative trender for perioden. Barentsburg har den største negative trenden i perioden 1949-2018 (ingen data for 2019) med -2,7 mm/år. Denne trenden er negativ for alle måneder og maksimumverdien for trenden er i juni og oktober. Vintermånedene bidrar minst til trenden. Tromsø og Vardø har tilsvarende negative trender med -0,49 mm/år og -0,26 mm/år gjennom måleperioden.

Tromsø og Vardø viser en annen variabilitet i perioden før 1985 sammenliknet med perioden etter. Før 1985 er det en stabil, signifikant negativ trend (-2,7mm/år  for Tromsø og -2,35 mm/år for Vardø). De maksimale negative verdiene i trenden i denne perioden ble oppnådd i oktober og desember for Tromsø, og i januar og sepember for Vardø. For perioden etter 1985 er den lineære trenden i den mellomårlige variasjonen noe negativ i Tromsø (-0,07 mm/år) og positiv i Vardø (0,8 mm/år). I Tromsø er det seks måneder (januar, februar, mars, juli, august og oktober) med negative verdier og seks måneder (april, mai, juni, september, november og desember) med positive verdier, mens det i Vardø kun er tre måneder (januar, februar og oktober) med negative verdier.

Årsaker

Havnivået vil stige på grunn av klimaendringene. Dette skjer som følge av at ismasser på land smelter og at vann utvider seg når det varmes opp. I tillegg påvirkes havnivået av storskala variasjon i havstrømmer og dominerende vind- og trykkforhold.

Det mest signifikante bidraget til raten av global havnivåøkning har hittil kommet på grunn av økt havtemperatur, redusert salinitet og en reduksjon i trykk ved havnivå. Økte temperaturer og redusert saltholdighet påvirker tettheten i vannet slik at havnivået øker, uten at det er mer vann i havene av den grunn.

Både på Svalbard og i Nord-Norge hever landet seg enda etter siste istid, som gjør at en økning i havnivå globalt ikke får samme virkning på målingene av det relative havnivået. På Svalbard påvirker også avsmelting av isbreene landhevingen – ved at landet hever seg mer når vekta av isbreene reduseres når de smelter.

Konsekvenser

En økning i havnivået kan true infrastruktur og kulturminner i strandsonen på Svalbard. Økt erosjonsproblematikk påvirker kystlinjen, og det er mange kulturminner som befinner seg nettopp ved kysten.

Om overvåkingen

Det globale havnivået har steget med om lag 120 meter siden siste istid for ca. 20 000 år siden, i hovedsak grunnet smelting av istidens store iskapper.

Til tross for denne store stigningen av globalt havnivå har det meste av norskekysten opplevd en senkning av havnivået. Dette skyldes at det i Norge og resten av Skandinavia har funnet sted en kraftig landheving som følge av at innlandsisen smeltet bort og vekten av den forsvant.

Mens smelting av is og utvidelse av vann gir havnivåøkning på lang sikt, gir variasjon i havstrømmer, vind og trykkendringer endringer i havnivå som kan observeres over kortere tidsperioder. Endringer i havnivå i tid og rom kan derfor sammen med andre klimaparametre bidra til å forklare hvordan klimaendringer opptrer i havet.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram

  • Ingen

Internasjonale miljøavtaler

  • Ingen

Frivillig internasjonalt samarbeid

Relatert overvåking

  • Ingen

Videre lesning

Lenker