Sist oppdatert 19. november 2026

Sild (Clupea harengus) i norske havområder består av flere stammer, som gyter på ulike steder og ulike tidspunkter. Ungasilda i Barentshavet er hovedsakelig av stammen norsk vårgytende sild (nvg-sild). Når silda er 3–4 år forlater den Barentshavet og lever som voksen i Norskehavsbassenget. Bestanden har et meget variabelt rekrutteringsmønster, noe som fører til stor variasjon i mengden ungsild i Barentshavet.

Foto: Kjartan Mæstad / Havforskningsinstituttet

Hva overvåkes?


Mengde ungsild i Barentshavet

Grafen viser fordeling av årsklassene av ungsild (1-åringer, 2-åringer og 3-åringer) i Barentshavet, vist som en biomasseindeks. Manglende data gjorde at sildeindeksen ikke ble beregnet for 2018. Derfor vises 2018 som null i stolpediagrammet, og i datatabellen mangler det verdier. Dataene fra 2022 mangler dekning fra russisk sone.
(Siter disse dataene: Havforskningsinstituttet (2026). Biomasseindeks for ungsild 1–3 år i Barentshavet. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/dyreliv/dyreliv-i-havet/bestanden-av-ungsild-i-barentshavet/)

Detaljer om dataene

Sist oppdatert19. november 2026
OppdateringsintervallÅrlig
Neste oppdateringMars 2027
Oppdragsgivende organisasjonNærings- og fiskeridepartementet
Utførende organisasjonHavforskningsinstituttet
KontaktpersonErling Stenevik
Gro van der Meeren

Metode

Indikatoren er basert på internasjonal rådgivning fra ICES (International Council for the Exploration of the Sea) og beskriver mengden sild som er 1-3 år gamle, og hvordan denne endrer seg over tid.

Mengden sild fra denne aldersgruppen regnes som et godt utgangspunkt for å vurdere mengden umoden sild i Barentshavet. Tidsserien går tilbake til 1973. Havforskningsinstituttet er ansvarlig for å overvåke sildebestanden.

Kvalitet

Toktdekningen varierer noe fra år til år, spesielt har dekningen av russisk sone vært variabel. Dette har trolig bidratt til økende usikkerhet i bestandsberegningene.

Andre metadata

Data for fiskebestander finnes hos ICES.

Referansenivå og tiltaksgrense

Historisk nivå

Status og trend

I 2017 ble det observert mange 1-åringer, og biomasseindeksen for årsklassen fra 2016 var da den høyeste siden 2004-årsklassen ble målt som 1-åringer i 2005. Høy biomasseindeks for 2016-årsklassen ble også bekreftet i 2019, -nå som et relativt høyt estimat av tre-åringer. Denne årsklassen er nå utvandret fra Barentshavet.

På grunn av manglende dekning ble det ikke beregnet sildeindeks i 2018,  og i 2022 ble ikke russisk sone dekket. I 2023 og 2024 ble det estimert høye biomasseindekser av ungfisk i Barentshavet, som indikerer økt rekruttering fra årsklassene 2021 og 2022.

Mengden ungsild har først og fremst sammenheng med forhold som gytebestandsstørrelse og fysisk-økologiske forhold i Norskehavet. Forholdene i Barentshavet vil ha stor betydning for utviklingen av den enkelte årsklassen i form av vekst og dødelighet.

Når det er store mengder ungsild i Barentshavet, er den en viktig økologisk faktor. Silda i Barentshavet spiser loddelarver, og når det er mye ungsild i Barentshavet, blir veksten i loddebestanden dårligere.

Lodda regnes som en nøkkelart som påvirker økosystemet i betydelig grad. Silda er derfor også en sentral aktør i økosystemet, selv om den bare holder til i Barentshavet som ung og utvandrer før modning.

Mengden ungsild kan også påvirke torsken. Torsk spiser sild, men mageprøver viser at silda bare delvis erstatter lodde som mat for torsken. Når det er mye ungsild i Barentshavet blir derfor veksten i torskebestanden i Barentshavet redusert.

Årsaker

Ungsilda i Barentshavet påvirkes av mange faktorer som blant annet sjøtemperatur, næringstilgang og forekomst av lodde og torsk.

Sildefisket foregår mest utenfor Barentshavet. Ungsilda i Barentshavet er fredet gjennom internasjonale avtaler og utsettes i meget liten grad for fiske.

Sildestammen norsk vårgytende sild hadde et sammenbrudd rundt 1970 på grunn av omfattende overfiske. I 1972 var gytebestanden så lav at det under larvetoktet bare ble funnet to sildelarver langs hele norskekysten.

Konsekvenser

Rekrutteringen til sildebestanden vil variere veldig fra år til år. Det har de siste årene vært relativt mye ungsild i Barentshavet, etter økt rekruttering av 2021- og 2022- årsklassene. 2021-årsklassen har i stor grad vandret ut av Barentshavet i 2025.

Om overvåkingen

Indikatoren beskriver mengden sild i Barentshavet som er 1-3 år gamle, og hvordan denne mengden endrer seg over tid. Mengden sild fra denne aldersgruppen regnes som et godt utgangspunkt for å vurdere mengden umoden sild i Barentshavet.

Dataene presenteres som biomasseindeks. Det er en indeks som beregnes basert på forskningstokt som måler mengden av fisk ved hjelp av ekkoloddregistreringer kombinert med trålprøver av fisken.

Tidsserien går tilbake til 1973. Havforskningsinstituttet er ansvarlig for å overvåke sildebestanden.

Steder og områder

  • Barentshavet
    Stasjonsnettet i Barentshavet skal fange opp utbredelsen av ungsild.

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram

Internasjonale miljøavtaler

Frivillig internasjonalt samarbeid

  • Ingen

Relatert overvåking

  • Ingen

Videre lesning

Lenker

Oversikt over personvern
MOSJ

Denne nettsiden bruker informasjonskapsler slik at vi kan gi deg en best mulig brukeropplevelse. Informasjon om informasjonskapslene lagres i nettleseren din og utfører funksjoner som å gjenkjenne deg når du kommer tilbake til nettsiden vår og å hjelpe teamet vårt med å forstå hvilke deler av nettsiden du synes er mest interessant og nyttig.

Nødvendige informasjonskapsler

Nødvendige informasjonskapsler er aktivert til enhver tid slik at vi kan lagre innstillingene dine.