Sist oppdatert 29. mars 2017

Det er funnet moderate nivåer av miljøgifter i ringsel (Pusa hispida) på Svalbard. Ringsel er isbjørnens viktigste byttedyr, og moderate miljøgiftnivåer i ringsel kan bidra til høye nivåer i isbjørn. De fleste såkalte gamle miljøgifter synker i ringsel, mens en tilsvarende nedgang ikke er påvist for nyere miljøgifter.

Miljøgifter i ringsel
Foto: Bjørn Frantzen / Norsk Polarinstitutt

Hva overvåkes?


Stabile organiske miljøgifter i ringsel

Figuren viser en kraftig reduksjon av PCB-153, DDE og klordan (sum av transnonaklor og oksyklordan) nivåer målt i ringselspekk i perioden 1992-2014. Årlig nedgang er 6-8 %.
(Siter disse dataene:Norsk Polarinstitutt (2022). Klordaner, DDE og PCB-153 i ringselspekk. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/miljogifter-i-ringsel/)


Nivåene av heksaklorbenzen (HCB), alfa-heksaklorsykloheksan (HCH) og toksafener (sum av kongener 26 og 50) i ringsel fra Svalbard viser nedgang i perioden 1992–2014. Årlig nedgang er 6-11 %. Nivåene av den bromerte flammehemmeren PBDE-47 viser ingen trend hos ringsel fra Svalbard.
(SIter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). HCB, HCH, PBDE-47 og toksafener i ringsel. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/miljogifter-i-ringsel/)


Figuren viser ingen signifikant trend av PFOS målt i plasma hos ringsel i perioden 1990-2010. De høyeste nivåene ble målt i 2004 og de var blitt halverte i 2010.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). PFOS i ringselplasma. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/miljogifter-i-ringsel/)

Detaljer om dataene

Sist oppdatert29. mars 2017
OppdateringsintervallHvert 10. år
Neste oppdateringMars 2026
Oppdragsgivende organisasjonKlima- og miljødepartementet
Utførende organisasjonNorsk Polarinstitutt
KontaktpersonHeli Routti

Metode

Det analyseres individuelle spekkprøver fra ringsel.


Prøvene til overvåking kommer fra dyr som skytes til forskningsformål eller jakt. Prøvematerialet lagres frosset hos Norsk Polarinstitutt. Prøver er også lagret med tanke på analyser av nye miljøgifter i fremtiden. For senere analyser kan man kan velge ut prøver for ulike formål.


Analyser av tidstrend i perioden 1990-2014 består av dyr som er en blanding av hanner og hunner med varierende alder. Siden nivåer av PCB-153, klordaner, DDE, og PBDE-47 er høyere hos eldre enn unge dyr er nivåer justert for alder. Det blir tatt prøver av 10-19 individer per år. Lokaliteter for PCB, klorerte plantervernemidler og bromerte flammehemmere er begrenset til vestkysten av Spitsbergen. Siden PFOS nivåer varierer mellom fjordene er PFOS bare analysert i sel fanget i Kongsfjorden.


For analyser av bromerte og klorerte fettløselige miljøgifter ekstraheres fett fra spekk. Miljøgifter i fettekstrakter blir separert og kvantifisert med gasskromatografi som er beskrevet for eksempel i Severinsen et al. 2000 og Wolkers et al. 2008.


Perfluorerte stoffer ekstraheres fra ringsel blodplasma i følge metoder beskrevet av Hanssen et al. 2013.

Kvalitet

Arbeidet gjøres i henhold til AMAPs retningslinjer for prøvetaking og analyse. Vevsprøvene opparbeides av personer med erfaring fra økotoksikologiske studier, bl.a. for å hindre forurensning av prøvene. Analysen kvalitetssikres etter metodene beskrevet i akkrediteringen. Det brukes bare superrent utstyr på laben for å unngå at prøven forurenses. For hver tiende prøve analyseres en blank og en standard referanseprøve. Laboratoriet deltar regelmessig i internasjonale ringtester.

Andre metadata

Norsk Polarinstitutt har alle metadata.

Referansenivå og tiltaksgrense

Siden PCB, pesticider og perfluorerte kjemikalier er menneskeskapte miljøgifter som ikke finnes naturlig vil referanseverdien for en upåvirket tilstand være null (egentlig deteksjonsgrensen). Nedgangen i de gamle miljøgiftene tyder på at de reguleringene myndighetene har innført virker, og at vi er på rett vei for disse miljøgiftene. Det er gjennomført kraftige tiltak for å begrense spredningen av persistente miljøgifter. Stockholmkonvensjonen regulerer et internasjonalt forbud mot produksjon og bruk av persistente miljøgifter og de fleste vestlige land innførte strenge reguleringer av PCB og pesticider rundt 1980. Den største produsenten av PFOS, 3M, stoppet produksjon av PFOS og relaterte stoffer tidlig på 2000-tallet. Det er i samsvar med nedgangen av PFOS i ringsel siden 2004. PFOS og relaterte stoffer ble inkludert i Stockholmkonvensjonen i 2009.


Nye studier viser at grenseverdier for immun- og hormoneffekter er svært lave hos ringsel. Derfor er grunn til å tro at miljøgiftbelasting kan påvirke immun- og hormonsystem hos ringsel på Svalbard på molekylærnivå.


Det er ikke satt grenseverdier for innhold av miljøgifter i ringsel. Antallet dyr som brukes til menneskemat på Svalbard (Norge) er lite. PCB og klorerte plantevernmidler er fettløselige og finnes derfor for det meste i spekket. Kjøttet inneholder lite miljøgifter, og bruk av ringselkjøtt har ikke vært tilknyttet til høye nivåer av miljøgifter hos mennesker.

Status og trend

Overvåking av ringsel viser at konsentrasjonene av fettløselige organiske miljøgifter (PCB-153, DDE, klordaner) har gått ned 6-8 prosent per år mellom 1992 og 2014. Dette er i samsvar med de trendene man ser i andre arktiske dyr, og er en bekreftelse på at internasjonale reguleringer av disse stoffene har vært vellykket.

Nivåene av HCB, α-HCH og toksafener i ringsel fra Svalbard viser også en nedgang i denne perioden. Den årlige nedgangen har vært på mellom 6 og 11 prosent.

For de nyere miljøgiftene ser situasjonen annerledes ut. Nivåene av den bromerte flammehemmeren PBDE-47 viser ingen nedadgående trend hos ringsel fra Svalbard fra 2004 til 2014, mens nivåene av PFOS har variert i perioden 1990-2010, og viser ingen signifikant trend. De høyeste PFOS-nivåene ble målt i 2004, i 2010 var nivåene halvert.

Studier fra Canada og Grønland viser det samme som på Svalbard. De gamle, klassiske miljøgiftene som PCB, DDT, klordaner og α-HCH minker. Studiene fra Canada, som generelt har pågått lengre og inneholder mer data enn studiene fra Svalbard, viser at ringsel i dag inneholder betydelig mindre PCB og DDT enn på 1970-tallet. Samtidig viser de varierende trender for nyere miljøgifter som bromerte flammehemmere og fluorforbindelser.

Et studium fra 2007 viste at nivåer av PCB, bromerte flammehemmere og plantevernmidler i lever hos ringsel er 6-15 ganger høyere i Østersjøen enn på Svalbard.

Dagens nivåer av PCB, klorerte plantevernmidler og PFOS hos ringsel er lave i forhold til isbjørn.

Årsaker

Hovedårsaken til at nivåene av de fleste såkalte gamle organiske miljøgifter synker i ringsel er at produksjonen og bruken av stoffene er regulert nasjonalt og internasjonalt.

Arbeidet med å regulere PCB og klorerte plantevernmidler startet på slutten av 1970-tallet, og det internasjonale forbudet mot stoffene trådte i kraft i 2004 gjennom Stockholmkonvensjonen. Hovedkildene til utslippene av disse stoffene har derfor stoppet opp.

Årsaken til at stoffene fremdeles finnes i miljøet skyldes at de er stabile, og at de kan resirkuleres og oppkonsentreres i næringskjeden.

Produksjon og bruk av de nyere miljøgiftene PBDE-47 og PFOS har blitt begrenset de siste årene. Den største produsenten av PFOS, 3M, stoppet produksjon av PFOS og beslektede stoffer tidlig på 2000-tallet. Både den bromerte flammehemmeren PBDE-47 og PFOS ble inkludert i Stockholmkonvensjonen i 2009.

Polartorsk er et viktig byttedyr for ringsel, og ringselen kan derfor påvirkes av nivået av miljøgifter i polartorsk. Som nevnt over, kan nivået av miljøgifter i ringsel i sin tur påvirke nivået av miljøgifter i isbjørn, da ringsel er et byttedyr for isbjørn.

Konsekvenser

Det er avdekket moderate nivåer av miljøgifter i ringsel fra Svalbard. Nivåene av PCB, plantevernmidler og bromerte flammehemmere er betydeligere lavere i ringsel fra Svalbard, enn i ringsel fra Østersjøen.

Nye studier viser imidlertid at grenseverdiene for når immun- og hormoneffekter kan oppstå er svært lave hos ringsel. Derfor er det grunn til å tro at miljøgiftbelastingen kan påvirke immun- og hormonsystemet hos ringsel på Svalbard på molekylærnivå.

Ringselen kan være spesielt utsatt for miljøgifter når den taper vekt under pelsskifte. Perioder med tæring på kroppsfettet gjør at miljøgifter som er lagret i spekket frigjøres til blodet når fettet forbrennes. Miljøgiftene blir da tilgjengelige og tas opp i viktige organer som lever og hjerne.

Om overvåkingen

Ringsel er en liten, ekte selart som finnes i hele Arktis. Den er den eneste selarten i våre farvann som kan opprettholde pustehull i fastisen. På Svalbard yngler ringselene på isen i fjordene og i drivisen i Barentshavet. Ringsel er det viktigste byttedyret til isbjørn.

Ringsel er en nøkkelart i næringskjeden plankton–polartorsk–ringsel–isbjørn, og overvåkes for å forstå hvordan miljøgifter konsentreres oppover i næringskjeden.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram

  • Ingen

Internasjonale miljøavtaler

Frivillig internasjonalt samarbeid

Relatert overvåking

  • Ingen

Annet

Videre lesning

Lenker

Publikasjoner

  1. Brown, T.M., Ross, P.S., Reimer, K.J., Veldhoen, N., Dangerfield, N.J., Fisk, A.T., Helbing, C.C., 2014. PCB Related Effects Thresholds As Derived through Gene Transcript Profiles in Locally Contaminated Ringed Seals (Pusa hispida). Environmental Science & Technology 48, 12952-12961.
  2. Daelemans, F.F., Mehlum, F., Lydersen, C., Schepens, P.J.C. 1993. Mono-ortho and non-ortho substituted PCBs in Arctic ringed seal (Phoca hispida) from the Svalbard area: Analysis and determination of their toxic threat. Chemosphere 27(1-3): 429–437. 12th international symposium on chlorinated dioxins and related compounds (Dioxins-92 ), Tampere, Finland. DOI:10.1016/0045-6535(93)90323-W
  3. Desforges, J.-P.W., Sonne, C., Levin, M., Siebert, U., De Guise, S., Dietz, R., 2016. Immunotoxic effects of environmental pollutants in marine mammals. Environment International 86, 126-139.
  4. Hanssen, L., Dudarev, A.A., Huber, S., Odland, J.O., Nieboer, E., Sandanger, T.M., 2013. Partition of perfluoroalkyl substances (PFASs) in whole blood and plasma, assessed in maternal and umbilical cord samples from inhabitants of arctic Russia and Uzbekistan. Science of the Total Environment 447, 430-437.
  5. Muir, D., Riget, F., Cleemann, M., Skaare, J.U., Kleivane, L., Nakata, H., Dietz, R., Severinsen, T., Tanabe, S. 2000. Circumpolar trends of PCBs and organochlorine pesticides in the arctic marine environment inferred from levels in ringed seals. Environmental Science and Technology 34(12): 2431–2438. DOI:10.1021/es991245i
  6. Routti, H., Gabrielsen, G.W., Herzke, D., Kovacs, K.M., Lydersen, C. 2016. Spatial and temporal trends in perfluoroalkyl substances (PFASs) in ringed seals (Pusa hispida) from Svalbard. Environmental Pollution 214. DOI:10.1016/j.envpol.2016.04.016
  7. Routti, H., Arukwe, A., Jenssen, B.M., Letcher, R.J., Nyman, M., Backman, C., Gabrielsen, G.W. 2010. Comparative endocrine disruptive effects of contaminants in ringed seals (Phoca hispida) from Svalbard and the Baltic Sea. Comparative Biochemistry and Physiology Part C: Toxicology & Pharmacology 152(3): 306–312. DOI:10.1016/j.cbpc.20
  8. Routti, H., Letcher, R.J., Arukwe, A., van Bavel, B., Yoccoz, N.G., Chu, S., Gabrielsen, G.W. 2008. Biotransformation of PCBs in relation to phase I and II xenobiotic-metabolizing enzyme activities in ringed seals (Phoca hispida) from Svalbard and the Baltic Sea. Environmental Science & Technology 42(23): 8952–8958. DOI:10.1021/es801682f
  9. Quinn, C.L., Armitage, J.M., Breivik, K., Wania, F., 2012. A methodology for evaluating the influence of diets and intergenerational dietary transitions on historic and future human exposure to persistent organic pollutants in the Arctic. Environment International 49, 83-91.
  10. Severinsen, T., Skaare, J.U., Lydersen, C. 2000. Spatial distribution of persistent organochlorines in ringed seal (Phoca hispida) blubber. Marine Environmental Research 49(3): 291–302. DOI:10.1016/S0141-1136(99)00078-1
  11. Wolkers, H., Krafft, B.A., van Bavel, B., Helgason, L.B., Lydersen, C., Kovacs, K.M. 2008. Biomarker responses and decreasing contaminant levels in ringed seals (Pusa hispida) from Svalbard, Norway. Journal of Toxicology and Environmental Health, Part A 71(15): 1009–1018. DOI:10.1080/15287390801907558
  12. Wolkers, J., Burkow, I.C., Lydersen, C., Dahle, S., Monshouwer, M., Witkamp, R.F. 1998. Congener specific PCB and polychlorinated camphene (toxaphene) levels in Svalbard ringed seals (Phoca hispida) in relation to sex, age, condition and cytochrome P450 enzyme activity. Science of The Total Environment 216(1-2): 1–11. DOI:10.1016/S0048-9697(98)00131-4