Sist oppdatert 6. oktober 2020

Barentshavet er et viktig fiskeriområde. Her fiskes det årlig store kvanta, først og fremst av  torsk, hyse, lodde og noe reke, blåkveite og snabeluer.

Fiskedødelighet i Barentshavet
Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt

Hva overvåkes?


Fiskedødelighet

Figuren viser fiskedødelighet for torsk, hyse og snabeluer i Barentshavet. Situasjonen er bra for alle bestandene, da de i mange år er blitt høstet bærekraftig.
(Siter disse dataene: Havforskningsinstituttet (2022). Fiskedødelighet i Barentshavet. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/fiskeri-og-ferskvannsfiske/fiskedodelighet-i-barentshavet/)

Detaljer om dataene

Sist oppdatert6. oktober 2020
OppdateringsintervallÅrlig
Neste oppdatering2022
Oppdragsgivende organisasjonNærings- og fiskeridepartementet (NFD)
Utførende organisasjonHavforskningsinstituttet
KontaktpersonPer Arneberg Leder gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen)
Gro I. van der Meeren
Bjarte Bogstad

Metode

Fiskedødelighet som følge av fiskeriene er en av flere dødelighetsfaktorer for fisk. Totaldødelighet (Z) beregnes ut fra en klart definert formel, der dødeligheten for en årsklasse av fisk i ett år er bestemt ut fra antallet fisker ved starten av året, og antallet fisker ved starten i det påfølgende året. Totaldødeligheten er all dødelighet i bestanden, og er altså et mål på hvor mange fisker som forsvinner fra en gitt årsklasse i løpet av året. Totaldødelighet kan deles i to:

  1. menneskeskapt dødelighet (F) som følge av fiske
  2. naturlig dødelighet (M) som følge av predasjon, sykdom osv.

Fiskedødelighet for en art er altså et sammensatt mål for flere årsklasser. For torsk benyttes eksempelvis ofte et gjennomsnitt av årsklassene fra og med 5 år til 10 år, betegnet som F5-10. Imidlertid er det ikke uproblematisk å velge ut enkelte årsklasser fremfor andre, da fiskedødeligheten varierer med alder og størrelse på fisken. Ungfisk har høyest dødelighet, mens de ikke fiskes på i særlig grad, altså kan de ha lav fiskedødelighet men høy naturlig dødelighet.

Fiskedødeligheten (F) ligger vanligvis mellom 0 og 1, og er proporsjonal med fangstinnsatsen. En dobling av F er nærmest en dobling av fangstinnsatsen.

Følgende faktorer inngår i målingene: Kritisk gytebestandnivå (Blim), føre-var gytebestanden (Bpa) og B-target, gytebestandsnivå en styrer mot/ønsker å oppnå. Kritisk fiskedødelighetsnivå (Flim), føre-var fiskedødelighetsnivå (Fpa) og fiskedødelighet i forhold til maksimalt langtidsutbytte (Fmsy). Se mer om disse begrepene i «Om overvåkingen».

Flim er den øvre grenseverdien for F for å sikre bærekraftige fiskerier. F-verdien settes vanligvis til Fmsy i rådgivningssammenheng. Om det er en negativ utvikling i både bestanden og rekrutteringen, og fiskedødeligheten blir liggende under referanseverdien over tid, settes det inn tiltak for å verne bestanden og minske fiskedødeligheten. Eksempelvis vil kvotene reguleres.

Kvalitet

Overvåkingen er ikke sertifisert , men metodene som benyttes er kvalitetssikrede, og i stor grad samkjørt mellom Norge og Russland. Dataene samles inn i flere sammenhenger. Dataene for det kommersielle fisket skaffes gjennom data fra fiskeriene og fiskeristatistikken til Fiskeridirektoratet.

Indikatoren gjelder bare fiskedødelighet for torsk, hyse og snabeluer i forvaltningsplanområdet for Barentshavet.

Andre metadata

ICES sin database

Referansenivå og tiltaksgrense

Bestandene forvaltes hovedsakelig etter avtalte forvaltningsplaner, som blant annet består av en høstingsregel. Høstingsregelen definerer hvordan fiskedødeligheten skal reduseres når størrelsen på gytebestanden faller under et visst nivå.

For å sikre bærekraftige fiskerier har det blitt satt en kritisk grenseverdi for fiskedødelighet for mange fiskebestander (Flim). De siste årene har imidlertid den fiskedødeligheten som forventes å gi maksimalt langtidsutbytte for fiskeriene (Fmsy) blitt styrende når Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) gir landene råd om hvor store fiskekvotene bør være. Indikatoren er likevel basert på avviket som faktisk beregnet fiskedødelighet (F) har fra anbefalt Flim.

Avvik mellom beregnet, faktisk fiskedødelighet for de aktuelle artene og kritisk fiskedødelighetsnivå (Flim) anbefalt av ICES, blir beregnet med 95% usikkerhet, noe som ikke blir angitt her. For noen arter anbefales føre-var verdien Fpa. Denne benyttes i avviksberegningen når Flim ikke er gitt.

Status og trend

Gjennom historien har fiskeriene hatt en klar påvirkning på de kommersielle bestandene med ringvirkninger til økosystemet. Fiskedødelighet er et mål på hvor stor andel av en fiskebestand som fiskes opp. Størrelsen på fiskedødeligheten inngår i vurderingene som gjøres når fiskekvoter og høstingsregler skal bestemmes. Dataene er hentet fra beregningene fra det internasjonale havforskerrådet ICES.

Årsaker

Fiskedødeligheten påvirkes av hvor mye fisk som landes gjennom fiskeriene og henger slik sett sammen med høstingsgraden. Dersom fiskedødeligheten er beregnet til å være under føre-var-nivået (Fpa), sier vi at bestanden høstes bærekraftig.

Konsekvenser

Fiskedødelighet er en viktig del av kvoteavtalene. Hvis en fiskebestand har dårlig utvikling, vil fiskeriene få mindre kvoter, og i noen tilfeller også utvidet tids- og områdebegrenset fiskeforbud.

Loddebestanden er et unntak, og har avtatt kraftig fra 2013 til 2016. Loddefisket ble stengt fra og med 2016 og er fortsatt stengt i 2020. Loddas korte livslengde som engangsgyter, gjør at beregningsmetoden for fiskedødelighet ikke passer for denne arten.

Bestandene av torsk og lodde forvaltes i sammenheng, og man tar hensyn til torskens beiting på lodde og loddas betydning som mat for torsk. Loddefisket har også vært stoppet i flere perioder tidligere (1987-1990, 1994-1998, 2003-2007). Påvirkningen på lodde fra torsk, sild og andre bestander antas å bety vesentlig mer enn fisket for bestandsutviklingen hos lodde.

Om overvåkingen

Begreper

  • Blim = Kritisk gytebestandsnivå
  • Bpa = Føre-var-gytebestandsnivå
  • Flim = Kritisk fiskedødelighetsnivå
  • Fpa = Føre-var-fiskedødelighetsnivå
  • Fmp = Fiskedødelighet i høstingsregelen
  • FMSY = Fiskedødelighet i forhold til maksimalt bærekraftig langtidsutbytte
  • F = Fiskedødelighet
  • Z = Total dødelighet
  • M = Naturlig dødelighet

Evaluering

En gytebestand som er beregnet til et nivå som med høy sannsynlighet vil gi god rekruttering, har god reproduksjonsevne (gytebestanden er over Bpa). En god rekruttering forutsetter at miljømessige faktorer som påvirker overlevelsen av yngel er gunstige.

Når gytebestandsnivået er beregnet til et nivå som med økende sannsynlighet gir redusert rekruttering, har bestanden risiko for redusert reproduksjonsevne (gytebestanden er under Bpa, men over Blim). Dette forutsetter igjen at de miljømessige faktorene er gunstige for rekruttering. Dersom gytebestanden er beregnet til et nivå som med svært høy sannsynlighet gir dårlig rekruttering uansett miljøforhold, sier vi at bestanden har sviktende reproduksjonsevne (gytebestanden er under Blim).  

Fiskedødelighet henger sammen med høstingsgraden. Dersom fiskedødeligheten er beregnet til å være under føre-var-nivået (Fpa), sier vi at bestanden høstes bærekraftig. Om fiskedødeligheten er beregnet til å være over føre-var-nivået (Fpa), men under det som ICES har definert som grenseverdien for bærekraftighet (Flim), er det risiko for at bestanden ikke høstes bærekraftig. Det er da økt sjanse for at fiskedødeligheten har et nivå som vil bringe bestanden under føre-var-grensen (Bpa). Dersom fiskedødeligheten er beregnet til å være over grenseverdien for bærekraftighet (Flim), sier vi at bestanden høstes ikke bærekraftig.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram

Internasjonale miljøavtaler

Frivillig internasjonalt samarbeid

  • Ingen

Relatert overvåking

  • Ingen

Videre lesning

Lenker

Publikasjoner

  1. Bakketeig et al., 2015. Havforskningsrapporten 2015. Ressurser, miljø og akvakultur på kysten og i havet. Fisken og havet, særnummer 1-2015. Havforskningsinstituttet.
  2. Kari E. Ellingsen et.al. 2015. Journal of Animal Ecology. The role of a dominant predator in shaping biodiversity over space and time in a marine ecosystem. DOI: 10.1111/1365-2656.12396