Sist oppdatert 8. desember 2022

Fjellreven (Vulpes lagopus) på Svalbard er en toppredator og åtseleter som høster både av den landbaserte og marine næringskjeden. Fjellreven er utsatt for høye nivåer av miljøgifter. Overvåkning av fjellrev på Svalbard viser en betydelig nedgang av organiske miljøgiftene som er regulert internasjonalt, mens kvikksølv viser en økende tendens.

Miljøgifter i fjellrev
Foto: Tore Nordstad / Norsk Polarinstitutt

Hva overvåkes?


Organiske miljøgifter, perfluorerte forbindelser og kvikksølv hos fjellrev fra Svalbard

Figuren viser nivåer av polyklorerte bifenyler (sum av PCB-153, -118, -138 og -180), diklorodifenyldikloroethylene (DDE) og oksyklordan målt i lever hos unge fjellrev fra Svalbard i perioden 1991 til 2018.

PCB-nivåene i fjellrev fra Svalbard var stabilt høye i 1990-tallet. Etter slutten av 1990-tallet har verdiene gått ned med 11 % i gjennomsnitt per år. I likhet med PCB, har nivåene av DDE og oksyklordan også gått ned (8-11 % per år i gjennomsnitt) fra slutten av 1990-tallet.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). Lipidvekt av PCB, DDE og oksyklordan i lever hos fjellrev. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/miljogifter-i-fjellrev/)


Figuren viser nivåer av heksaklorbenzen (HCB), beta-heksaklorsykloheksan (bHCH) og polybromerte difenyleter (BDE)-47 målt i lever hos unge fjellrev fra Svalbard i perioden 1997 til 2018.

Nivåene av HCB viser en gjennomsnittlig nedadgående trend på 4 % per år, mens bHCH gikk ned 7 % per år i perioden 1997 til 2018. Nivåene av BDE-47 viser en gjennomsnittlig nedadgående trend på 12 % per år. I likhet med PCB, er det også for disse miljøgiftene stor variasjon mellom år.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). Lipidvekt av HCB, bHCH og BDE-47 i lever hos fjellrev. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/miljogifter-i-fjellrev/)


Figuren viser nivåer av de perfluorerte forbindelsene perfluoroktasulfonate (PFOS) og sum av langkjedete perfluorerte karboksylsyrene (PFCA) målt i lever hos unge fjellrev fra Svalbard i perioden 1997 til 2020. Årlig gjennomsnittlig nedgang for PFOS er på 9 %. Nivåene av PFCA viser en nedadgående trend på 2 % per år.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). PFOS, PFNA og PFUnDA i lever hos fjellrev, våtvekt. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/miljogifter-i-fjellrev/)


Figuren viser nivåer av kvikksølv målt i lever hos unge fjellrev fra Svalbard i perioden 1997 til 2013. Nivåene av kvikksølv viser en gjennomsnittlig økende ikke signifikant trend. I likhet med de organiske miljøgiftene, er det også for kvikksølv variasjon mellom år.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). Kvikksølv (Hg) i lever hos fjellrev, våtvekt. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/miljogifter-i-fjellrev/)

Detaljer om dataene

Sist oppdatert8. desember 2022
OppdateringsintervallIkke sjeldnere enn annethvert år.
Neste oppdateringSeptember 2025
Oppdragsgivende organisasjonKlima og miljødepartementet
Utførende organisasjonNorsk Polarinstitutt
KontaktpersonHeli Routti

Metode

Innsamling av prøver

Norsk Polarinstitutt samler inn prøver fra fjellrev som blir fangstet på Svalbard i perioden 1. november til 15. mars.

Det tas vevsprøver fra lever og muskel til analyser av miljøgifter og trofisk plassering og karbonkilde (måling av stabile isotoper). For tidstrendserien som er samlet inn etter 1997, er det tatt individuelle leverprøver fra hann- og hunndyr som er 1–2 år gamle og med samme variasjon i kondisjon.

For tidstrendserien som er samlet inn før 1997 er det tatt leverprøver av fjellrev i perioden november til mars.

Analyser av miljøgifter

Ved analyse av bromerte og klorerte fettløselige miljøgifter ekstraheres fett fra levervev ifølge metoder beskrevet av Andersen et al. 2015. Miljøgifter i fettekstrakter blir separert og kvantifisert med gasskromatografi som beskrevet i Andersen et al. 2015. Analyser av perfluorerte forbindelser i lever er beskrevet av Aas et al. 2014 og Routti et al. 2017. For tidstrendserien som er samlet inn før 1997 er det benyttet metoder som beskrevet i Wang-Andersen et al. 1993.

Kvalitet

Laboratoriene er kvalitetssikret og akkreditert. Arbeidet gjøres i henhold til AMAP sine retningslinjer for prøvetaking og analyse. Vevsprøvene opparbeides av personer med erfaring fra økotoksikologiske studier, bl.a. for å hindre forurensing av prøvene. Analysen kvalitetssikres etter metodene beskrevet i akkrediteringen. Det analyseres blanke og standard referanseprøver. Laboratoriet deltar regelmessig i internasjonale ringtester.

Andre metadata

Norsk Polarinstitutt har alle metadata.

Referansenivå og tiltaksgrense

Siden både polyklorerte bifenyler (PCB), klorerte plantevernmidler, bromerte flammehemmere og perfluorerte forbindelser er menneskeskapte miljøgifter og ikke finnes naturlig, vil referanseverdien for en upåvirket tilstand være null. Kvikksølv er et naturlig element, men over 90 % av kvikksølv som man observerer i arktiske dyr i dag er en resultat av menneskelig aktivitet.

Status og trend

Geografisk trend

Nivåer av PCB og klordaner var høyere i fjellrev på Svalbard sammenlignet med fjellrev i Canada og Alaska. I motsetning til dette var nivåer av kvikksølv og heksaklorsykloheksan (HCH) høyere i fjellrev i Nord-Amerika og Island sammenlignet med Svalbard. Det ble ikke funnet noen geografisk trend for diklorodifenyldikloroethylene (DDE) og heksaklorbenzen (HCB) i fjellrev. De geografiske trendene for organiske miljøgifter i fjellrev tilsvarer trendene som er funnet i isbjørn og sel.

Artstrender

Nivåene av PCB og klorerte pesticider i fjellrev fra Svalbard er lik nivåene som er funnet i isbjørn, mens nivåer av perfluorerte forbindelser og kvikksølv er betydelig lavere.

Tidstrender

Nivåer av polyklorerte bifenyler (PCB), klorerte plantevernmidler og polybromerte difenyleter (BDE) i fjellrev viser en gjennomsnittlig nedgang fra slutten av 1990-tallet frem til 2018. Sammenligning med tidligere studier viser seg at PCB-nivåer målt i lever hos fjellrev fra Svalbard holdt seg stabilt høye fra 1973–74 og fram til slutten av 1990-tallet.

Nivåene av perfluoroktasulfonate (PFOS) i fjellrev avtok også fra slutten av 1990-tallet. Nedgang av summen av langkjedete perfluorerte karboksylsyrene (PFCA) i perioden 1997-2020 har vært noe saktere enn nedgangen for PFOS.

Det er viktig å påpeke at selv om det er målt en gjennomsnittlig statistisk signifikant nedgang i nivåer av flere miljøgifter i fjellrev fra 1990-tallet og fram til nå, varierer nivåene mellom år.

Det er viktig å være oppmerksom på at det er benyttet ulike analysemetoder for prøvene som ble analysert før og etter 1997, og at det ikke foreligger informasjon om alder og kroppskondisjon for fjellrev i de tidligere studiene.

Resultater av analyser av kvikksølv i fjellrev fra Svalbard viste en gjennomsnittlig økende, men ikke signifikant tidstrend i perioden 1997-2013.  

Effekt av klimarelaterte endring i spisevaner og mattilgang

I studier publisert i perioden 2015-2019 har tidstrender av miljøgifter i fjellrev fra Svalbard blitt undersøkt i forhold til klimarelaterte endringer i spisevaner og mattilgang.

Studiene viste at konsentrasjonen av alle miljøgifter var høyere i fjellrev med marin diett, som sjøfugler, deres egg og kadaver av sel, sammenlignet med fjellrev med fortrinnsvis terrestrisk diett som kadaver av reinsdyr. Studiene viste også at økt tilgang til reinsdyrkadavre, som ofte skjer i vintre med mye regn på snø, gir lavere konsentrasjoner av HCB, PFCA og kvikksølv i fjellrev. Videre fant man at konsentrasjonen av bHCH, PFOS og kvikksølv i fjellrev fra Svalbard økte med økende havisdekke i fjordene, hvilket medførte økt tilgang på marine byttedyr.

Når endringer i spisevaner og mattilgang mellom år var inkludert i de statistiske analysene av tidstrender i fjellrev, viste modellene at endringer i spisevaner og mattilgang hadde fra moderat til ingen effekt i de målte tidstrender. Det betyr at tidstrender i miljøgiftnivåer i fjellrev er hovedsakelig relatert til utslippsmønster og nivåer i miljøet generelt, og variasjon i diett har mindre betydning i tidstrender av miljøgifter.  Det kan likevel nevnes at kvikksølvnivåene som var justert for spisevaner og mattilgang økte raskere (7 % per år) enn de målte nivåene (3,5 % per år).

Årsaker

Hovedårsaken til nedgang i nivåene av de fleste såkalte gamle organiske miljøgiftene i fjellrev, er at produksjonen og bruken av stoffene er regulert nasjonalt og internasjonalt.

Arbeidet med å regulere PCB og klorerte plantevernmidler startet på slutten av 1970-tallet, og det internasjonale forbudet mot stoffene trådte i kraft i 2004 gjennom Stockholmkonvensjonen. Hovedkildene til utslippene av disse stoffene har derfor stoppet opp. Årsaken til at stoffene fremdeles finnes i miljøet er at de er lite nedbrytbare og at de oppkonsentreres i næringskjeden.

Produksjon og bruk av andre miljøgifter som BDE og PFOS har blitt begrenset de siste 15-20 årene. Tetra-BDE, penta-BDE, hexa-BDE, hepta-BDE og PFOS ble inkludert i Stockholmkonvensjonen i 2009, mens deka-BDE ble inkludert i 2017. Langkjedete perfluorerte karboksylsyrene har blitt foreslått å bli inkludert i Stockholmkonvensjonen og produksjonen har avtatt i mange lender, men mange av PFCAs forløpere er ikke regulert per i dag.

De globale kvikksølvutslippene har vært stabile de siste 30 årene. I 2017 ble en global avtale Minamata Convention for Mercury for å redusere utslipp av kvikksølv underskrevet.

Konsekvenser

Tidstrender av miljøgifter i toppredatorer er ikke bare påvirket av utslippsmønstre og reguleringer, men kan også være påvirket av variasjon i tilstedeværelsen av ulike byttedyr som igjen er påvirket av raske endringer i klimaet i Arktis. Som nylig vist over, kan klimarelaterte endringer i fjellrevens diett og tilgang på byttedyr påvirke miljøgiftnivåer i fjellrev fra Svalbard i noen grad.

I tillegg kan endring i fysiske faktorer, som økt nedbør og redusert havisdekke, føre til at enkelte miljøgifter får økt deponering fra luft til jord og sjø, og økt evaporasjon fra sjø til luft. Havis som smelter vil inneholde miljøgifter som kan bli tatt opp i næringskjeden.

Nivåene av PCB og oksyklordan i fjellrev er fortsatt høye og sammenlignbare med isbjørn. I likhet med mange andre arktiske dyr har fjellreven sesongmessige variasjoner i kroppskondisjon. De forbrenner kroppsfett når sommeren nærmer seg, og kan gjentatte ganger igjennom vinteren tape kroppsvekt når de ikke finner nok mat og må ta i bruk fettreservene sine.

Perioder med sult og tæring på kroppsfettet er naturlig for fjellreven, men kan være kritisk fordi miljøgifter som er lagret i fettvevet frigjøres til blodet når fett forbrennes. Miljøgiftene blir da tilgjengelige og tas opp i viktige organer som lever og hjerne.

Fjellrev har også høye nivåer av PCB-metabolitter. Dette skyldes at fjellreven omdanner PCB-er til vannløselige metabolitter svært effektivt. Hensikten med slike omdanningsprosesser er å omforme forurensningsstoffer til andre forbindelser som lettere løses opp i vann, og på denne måten kan skilles ut fra kroppen. I denne prosessen dannes det metabolitter av PCB som forblir i kroppen, og disse forbindelsene er ofte mer giftig enn de opprinnelige PCB-kongenerne.

Vi vet svært lite om hvilke effekter de høye nivåene av miljøgifter har på for eksempel en diende fjellrevemor og hennes valper, eller på en fjellrev som ikke finner mat og må tære på fettreservene sine om vinteren. Man har studert effekter av miljøgifter på fjellrev eksperimentelt i studier der man fôret farmrev og sledehunder på Grønland med hvalspekk. Hos de eksponerte revene og hundene tilsvarer miljøgiftbelasting sammenlignbare eller lavere nivåer, enn det vi ser i fjellrev fra Svalbard i dag.  I disse studiene fant man endringer i nivåer av testosteron, vitamin A, vitamin E og thyroidhormon, og i nyrevev, thyroidvev og levervekt hos de eksponerte dyrene sammenlignet med kontrollgruppen. Det ble samtidig sett ikke signifikante forskjeller i levervev, benmineraltetthet og spermkvalitet. Det kan derfor være grunn til å tro at miljøgiftnivåene som er påvist i fjellrev på Svalbard kan ha negativ effekt på fjellrevens helse.

Sammenligning av nivåer av kvikksølv hos fjellrev til terskelgrenser til effekter hos mink indikerer at helsen hos fjellrev fra Svalbard er ikke påvirket av kvikksølv.

Om overvåkingen

Fjellreven er øverst i næringskjeden på Svalbard, både på land og i det marine økosystemet, noe som gjør den utsatt for opptak av miljøgifter. Det er påvist høye nivåer av persistente organiske miljøgifter (POP-er) i fjellrev fra Svalbard.

Kartlegging av POP-er hos fjellrev i Alaska, Canada og Norge har vist at fjellrev fra Svalbard har de høyeste nivåene av miljøgifter. Det er påvist negative effekter av miljøgiftseksponering i kontrollerte studier på farmrev, hvor revene ble eksponert for tilsvarende miljøgiftsbelastning, eller lavere nivåer, enn det vi ser i fjellrev på Svalbard i dag. Dette er urovekkende for bestanden av fjellrev på Svalbard, og videre overvåkning er derfor nødvendig.

Fjellrevens totale miljøgiftsbelastning kan også være påvirket av klimaendringer, noe som ytterligere forsterker viktigheten av å overvåke nivåer av miljøgifter hos fjellrev.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram

  • Ingen

Internasjonale miljøavtaler

Frivillig internasjonalt samarbeid

Relatert overvåking

  • Ingen

Videre lesning

Lenker

Publikasjoner

  1. Aas, C.B., Fuglei, E., Herzke, D., Yoccoz, N., Routti, H. 2014. Effect of body condition on tissue distribution of perfluoroalkyl substances (PFASs) in Arctic fox (Vulpes lagopus). Environmental Science and Technology 48: 11654–11661. DOI:10.1021/es503147n
  2. Andersen, M.S., Fuglei, E., König, M., Lipasti, I., Pedersen, Å.Ø., Polder, A., Yoccoz, N.G., Routti, H. 2015. Levels and temporal trends of persistent organic pollutants (POPs) in arctic foxes (Vulpes lagopus) from Svalbard in relation to dietary habits and food availability. Science of The Total Environment 511: 112–122. DOI:10.1016/j.scitotenv.2014.12.039
  3. Bradley, M.M., Perra, M., Ahlstrom, O., Jenssen, B.M., Jorgensen, E.H., Fuglei, E., Muir, D.C.G., Sonne, C., 2019. Mandibular shape in farmed Arctic foxes (Vulpes lagopus) exposed to persistent organic pollutants. Science of the Total Environment 646, 1063-1068. DOI: 10.1016/j.scitotenv.2018.07.367
  4. Dietz, R., Letcher, R.J., Aars, J., Andersen, M., Boltunov, A., Born, E.W., Ciesielski, T.M., Das, K., Dastnai, S., Derocher, A.E., Desforges, J.-P., Eulaers, I., Ferguson, S., Hallanger, I.G., Heide-Jørgensen, M.P., Heimbürger-Boavida, L.-E., Hoekstra, P.F., Jenssen, B.M., Kohler, S.G., Larsen, M.M., Lindstrøm, U., Lippold, A., Morris, A., Nabe-Nielsen, J., Nielsen, N.H., Peacock, E., Pinzone, M., Rigét, F.F., Rosing-Asvid, A., Routti, H., Siebert, U., Stenson, G., Stern, G., Strand, J., Søndergaard, J., Treu, G., Víkingsson, G.A., Wang, F., Welker, J.M., Wiig, Ø., Wilson, S.J., Sonne, C., 2022. A risk assessment review of mercury exposure in Arctic marine and terrestrial mammals. Science of the Total Environment 829, 154445. https://doi.org/10.1016/j.scitotenv.2022.154445
  5. Fuglei, E., Bustnes, J.O., Hop, H., Mørk, T., Björnfoth, H., van Bavel, B. 2007. Environmental contaminants in arctic foxes (Alopex lagopus) in Svalbard: Relationships with feeding ecology and body condition. Environmental Pollution 146(1): 128–138. DOI:10.1016/j.envpol.2006.06.036
  6. Hallanger, I.G., Fuglei, E., Yoccoz, N.G., Pedersen, Å.Ø., König, M., Routti, H., 2019. Temporal trend of mercury in relation to feeding habits and food availability in arctic foxes (Vulpes lagopus) from Svalbard, Norway. Science of the Total Environment 670, 1125-1132. DOI: 10.1016/j.scitotenv.2019.03.239
  7. Hoekstra, P.F., Braune, B.M., O’Hara, T.M., Elkin, B., Solomon, K.R., Muir, D.C.G. 2003. Organochlorine contaminant and stable isotope profiles in Arctic fox (Alopex lagopus) from the Alaskan and Canadian Arctic. Environmental Pollution 122(3): 423–433. DOI:10.1016/S0269-7491(02)00310-X
  8. Miljødirektoratet. 2022 National Mercury Assessment: An Evaluation of the Effectiveness of Norwegian Mercury Regulations and Policies. Report M-2281 | 2022
  9. Norheim, G. 1978. The composition and distribution of PCB in arctic fox (Alopex lagopus) caught near Longyearbyen on Svalbard. Acta Pharmacol. Toxicol. 42: 7–13.
  10. Pedersen, K.E., Styrishave, B., Sonne, C., Dietz, R., Jenssen, B.M. 2015. Accumulation and potential health effects of organohalogenated compounds in the arctic fox (Vulpes lagopus)—a review. Science of the Total Environment 502: 510–516.
  11. Rogstad, T.W., Sonne, C., Villanger, G.D., Ahlstom, O., Fuglei, E., Muir, D.C.G., Jorgensen, E., Jenssen, B.M., 2017. Concentrations of vitamin A, E, thyroid and testosterone hormones in blood plasma and tissues from emaciated adult male Arctic foxes (Vulpes lagopus) dietary exposed to persistent organic pollutants (POPs). Environmental Research 154, 284-290. DOI: 10.1016/j.envres.2017.01.017
  12. Routti, H., Aars, J., Fuglei, E., Hanssen, L., Lone, K., Polder, A., Pedersen, Å.Ø., Tartu, S., Welker, J.M., Yoccoz, N.G. 2017. Emission Changes Dwarf the Influence of Feeding Habits on Temporal Trends of Per- and Polyfluoroalkyl Substances in Two Arctic Top Predators. Environmental Science & Technology 51(20): 11996–12006. DOI:10.1021/acs.est.7b03585
  13. Routti, H., Andersen, M.S., Fuglei, E., Polder, A., Yoccoz, N.G. 2016. Concentrations and patterns of hydroxylated polybrominated diphenyl ethers and polychlorinated biphenyls in arctic foxes (Vulpes lagopus) from Svalbard. Environmental Pollution 216. DOI:10.1016/j.envpol.2016.05.056
  14. Sonne, C., Torjesen, P.A., Fuglei, E., Muir, D.C.G., Jenssen, B.M., Jorgensen, E.H., Dietz, R., Ahlstrom, O., 2017. Exposure to Persistent Organic Pollutants Reduces Testosterone Concentrations and Affects Sperm Viability and Morphology during the Mating Peak Period in a Controlled Experiment on Farmed Arctic Foxes (Vulpes lagopus). Environmental Science & Technology 51, 4673-4680. DOI: 10.1021/acs.est.7b00289
  15. Sonne, C., Wolkers, H., Leifsson, P.S., Iburg, T., Jenssen, B.M., Fuglei, E., Ahlstrom, O., Dietz, R., Kirkegaard, M., Muir, D.C.G., Jorgensen, E.H., 2009. Chronic dietary exposure to environmental organochlorine contaminants induces thyroid gland lesions in Arctic foxes (Vulpes lagopus). Environmental Research 109, 702-711. DOI: 10.1016/j.envres.2009.04.008
  16. Wang-Andersen, G., Utne Skaare, J., Prestrud, P., Steinnes, E. 1993. Levels and congener pattern of PCBs in arctic fox, Alopex lagopus, in Svalbard. Environmental Pollution 82: 269–275.