Miljøgifter i fjellrev

Sist oppdatert 8. desember 2022

Fjellreven (Vulpes lagopus) på Svalbard er en toppredator og åtseleter som høster både av den landbaserte og marine næringskjeden. Fjellreven er utsatt for høye nivåer av miljøgifter. Overvåkning av fjellrev på Svalbard viser en betydelig nedgang av organiske miljøgiftene som er regulert internasjonalt, mens kvikksølv viser en økende tendens.

Status og trend

Geografisk trend

Nivåer av PCB og klordaner var høyere i fjellrev på Svalbard sammenlignet med fjellrev i Canada og Alaska. I motsetning til dette var nivåer av kvikksølv og heksaklorsykloheksan (HCH) høyere i fjellrev i Nord-Amerika og Island sammenlignet med Svalbard. Det ble ikke funnet noen geografisk trend for diklorodifenyldikloroethylene (DDE) og heksaklorbenzen (HCB) i fjellrev. De geografiske trendene for organiske miljøgifter i fjellrev tilsvarer trendene som er funnet i isbjørn og sel.

Artstrender

Nivåene av PCB og klorerte pesticider i fjellrev fra Svalbard er lik nivåene som er funnet i isbjørn, mens nivåer av perfluorerte forbindelser og kvikksølv er betydelig lavere.

Tidstrender

Nivåer av polyklorerte bifenyler (PCB), klorerte plantevernmidler og polybromerte difenyleter (BDE) i fjellrev viser en gjennomsnittlig nedgang fra slutten av 1990-tallet frem til 2018. Sammenligning med tidligere studier viser seg at PCB-nivåer målt i lever hos fjellrev fra Svalbard holdt seg stabilt høye fra 1973–74 og fram til slutten av 1990-tallet.

Nivåene av perfluoroktasulfonate (PFOS) i fjellrev avtok også fra slutten av 1990-tallet. Nedgang av summen av langkjedete perfluorerte karboksylsyrene (PFCA) i perioden 1997-2020 har vært noe saktere enn nedgangen for PFOS.

Det er viktig å påpeke at selv om det er målt en gjennomsnittlig statistisk signifikant nedgang i nivåer av flere miljøgifter i fjellrev fra 1990-tallet og fram til nå, varierer nivåene mellom år.

Det er viktig å være oppmerksom på at det er benyttet ulike analysemetoder for prøvene som ble analysert før og etter 1997, og at det ikke foreligger informasjon om alder og kroppskondisjon for fjellrev i de tidligere studiene.

Resultater av analyser av kvikksølv i fjellrev fra Svalbard viste en gjennomsnittlig økende, men ikke signifikant tidstrend i perioden 1997-2013.  

Effekt av klimarelaterte endring i spisevaner og mattilgang

I studier publisert i perioden 2015-2019 har tidstrender av miljøgifter i fjellrev fra Svalbard blitt undersøkt i forhold til klimarelaterte endringer i spisevaner og mattilgang.

Studiene viste at konsentrasjonen av alle miljøgifter var høyere i fjellrev med marin diett, som sjøfugler, deres egg og kadaver av sel, sammenlignet med fjellrev med fortrinnsvis terrestrisk diett som kadaver av reinsdyr. Studiene viste også at økt tilgang til reinsdyrkadavre, som ofte skjer i vintre med mye regn på snø, gir lavere konsentrasjoner av HCB, PFCA og kvikksølv i fjellrev. Videre fant man at konsentrasjonen av β-HCH, PFOS og kvikksølv i fjellrev fra Svalbard økte med økende havisdekke i fjordene, hvilket medførte økt tilgang på marine byttedyr.

Når endringer i spisevaner og mattilgang mellom år var inkludert i de statistiske analysene av tidstrender i fjellrev, viste modellene at endringer i spisevaner og mattilgang hadde fra moderat til ingen effekt i de målte tidstrender. Det betyr at tidstrender i miljøgiftnivåer i fjellrev er hovedsakelig relatert til utslippsmønster og nivåer i miljøet generelt, og variasjon i diett har mindre betydning i tidstrender av miljøgifter.  Det kan likevel nevnes at kvikksølvnivåene som var justert for spisevaner og mattilgang økte raskere (7 % per år) enn de målte nivåene (3,5 % per år).

Årsaker

Hovedårsaken til nedgang i nivåene av de fleste såkalte gamle organiske miljøgiftene i fjellrev, er at produksjonen og bruken av stoffene er regulert nasjonalt og internasjonalt.

Arbeidet med å regulere PCB og klorerte plantevernmidler startet på slutten av 1970-tallet, og det internasjonale forbudet mot stoffene trådte i kraft i 2004 gjennom Stockholmkonvensjonen. Hovedkildene til utslippene av disse stoffene har derfor stoppet opp. Årsaken til at stoffene fremdeles finnes i miljøet er at de er lite nedbrytbare og at de oppkonsentreres i næringskjeden.

Produksjon og bruk av andre miljøgifter som BDE og PFOS har blitt begrenset de siste 15-20 årene. Tetra-BDE, penta-BDE, hexa-BDE, hepta-BDE og PFOS ble inkludert i Stockholmkonvensjonen i 2009, mens deka-BDE ble inkludert i 2017. Langkjedete perfluorerte karboksylsyrene har blitt foreslått å bli inkludert i Stockholmkonvensjonen og produksjonen har avtatt i mange lender, men mange av PFCAs forløpere er ikke regulert per i dag.

De globale kvikksølvutslippene har vært stabile de siste 30 årene. I 2017 ble en global avtale Minamata Convention for Mercury for å redusere utslipp av kvikksølv underskrevet.

Konsekvenser

Tidstrender av miljøgifter i toppredatorer er ikke bare påvirket av utslippsmønstre og reguleringer, men kan også være påvirket av variasjon i tilstedeværelsen av ulike byttedyr som igjen er påvirket av raske endringer i klimaet i Arktis. Som nylig vist over, kan klimarelaterte endringer i fjellrevens diett og tilgang på byttedyr påvirke miljøgiftnivåer i fjellrev fra Svalbard i noen grad.

I tillegg kan endring i fysiske faktorer, som økt nedbør og redusert havisdekke, føre til at enkelte miljøgifter får økt deponering fra luft til jord og sjø, og økt evaporasjon fra sjø til luft. Havis som smelter vil inneholde miljøgifter som kan bli tatt opp i næringskjeden.

Nivåene av PCB og oksyklordan i fjellrev er fortsatt høye og sammenlignbare med isbjørn. I likhet med mange andre arktiske dyr har fjellreven sesongmessige variasjoner i kroppskondisjon. De forbrenner kroppsfett når sommeren nærmer seg, og kan gjentatte ganger igjennom vinteren tape kroppsvekt når de ikke finner nok mat og må ta i bruk fettreservene sine.

Perioder med sult og tæring på kroppsfettet er naturlig for fjellreven, men kan være kritisk fordi miljøgifter som er lagret i fettvevet frigjøres til blodet når fett forbrennes. Miljøgiftene blir da tilgjengelige og tas opp i viktige organer som lever og hjerne.

Fjellrev har også høye nivåer av PCB-metabolitter. Dette skyldes at fjellreven omdanner PCB-er til vannløselige metabolitter svært effektivt. Hensikten med slike omdanningsprosesser er å omforme forurensningsstoffer til andre forbindelser som lettere løses opp i vann, og på denne måten kan skilles ut fra kroppen. I denne prosessen dannes det metabolitter av PCB som forblir i kroppen, og disse forbindelsene er ofte mer giftig enn de opprinnelige PCB-kongenerne.

Vi vet svært lite om hvilke effekter de høye nivåene av miljøgifter har på for eksempel en diende fjellrevemor og hennes valper, eller på en fjellrev som ikke finner mat og må tære på fettreservene sine om vinteren. Man har studert effekter av miljøgifter på fjellrev eksperimentelt i studier der man fôret farmrev og sledehunder på Grønland med hvalspekk. Hos de eksponerte revene og hundene tilsvarer miljøgiftbelasting sammenlignbare eller lavere nivåer, enn det vi ser i fjellrev fra Svalbard i dag.  I disse studiene fant man endringer i nivåer av testosteron, vitamin A, vitamin E og thyroidhormon, og i nyrevev, thyroidvev og levervekt hos de eksponerte dyrene sammenlignet med kontrollgruppen. Det ble samtidig sett ikke signifikante forskjeller i levervev, benmineraltetthet og spermkvalitet. Det kan derfor være grunn til å tro at miljøgiftnivåene som er påvist i fjellrev på Svalbard kan ha negativ effekt på fjellrevens helse.

Sammenligning av nivåer av kvikksølv hos fjellrev til terskelgrenser til effekter hos mink indikerer at helsen hos fjellrev fra Svalbard er ikke påvirket av kvikksølv.

Om overvåkingen

Fjellreven er øverst i næringskjeden på Svalbard, både på land og i det marine økosystemet, noe som gjør den utsatt for opptak av miljøgifter. Det er påvist høye nivåer av persistente organiske miljøgifter (POP-er) i fjellrev fra Svalbard.

Kartlegging av POP-er hos fjellrev i Alaska, Canada og Norge har vist at fjellrev fra Svalbard har de høyeste nivåene av miljøgifter. Det er påvist negative effekter av miljøgiftseksponering i kontrollerte studier på farmrev, hvor revene ble eksponert for tilsvarende miljøgiftsbelastning, eller lavere nivåer, enn det vi ser i fjellrev på Svalbard i dag. Dette er urovekkende for bestanden av fjellrev på Svalbard, og videre overvåkning er derfor nødvendig.

Fjellrevens totale miljøgiftsbelastning kan også være påvirket av klimaendringer, noe som ytterligere forsterker viktigheten av å overvåke nivåer av miljøgifter hos fjellrev.

Videre lesning