Individuelle reisende

Sist oppdatert 8. oktober 2024

Ferdsel på Svalbard kan påvirke fugler, pattedyr, vegetasjon og kulturminner negativt. Individuelle reisende må melde fra til Sysselmesteren på Svalbard om turer i meldepliktig område. De fleste reisende ferdes på en hensynsfull måte, men det finnes unntak. Tidsserien med antall individuelle reisende i meldepliktig område viser utvikling i mengden av en type ferdsel langt unna bosetningene på Svalbard.

Status og trend

Antallet individuelle reisende varierte mellom ca. 400 og 700 i perioden 1997-2014. Siden da har antallet normalt sett vært høyere, på mellom ca. 700 og 900. De lave tallene i 2020-2021 skyldes koronapandemien og reiserestriksjoner. Under pandemien var det mange fastboende på tur, og det var noe forskningsaktivitet.

Forskningspersonell utgjør en varierende andel av antallet individuelle reisende, avhengig av hvilke forskningsprosjekter som til enhver tid pågår og hvor de er lokalisert. I Det internasjonale polaråret 2007–2008 var det mange forskere på feltarbeid.

Sysselmesterens reiselivsstatistikk siden 2019 skiller mellom to typer formål for besøkende til Svalbard: rekreasjon og forskning. De nyeste tallene viser at ⅔ har rekreasjon som formål og ¼ har forskning som formål. Oppholdstiden for forskere i felt er gjerne lenger, i og i 2022 og 2023 utgjorde forskere på feltarbeid 50 prosent av de individuelle feltdøgnene på Svalbard.

Årsaker

Ifølge Sysselmesteren økte antall private seilbåter som ankom Svalbard fram til 2008. Det er vanlig å seile langs vestkysten av Spitsbergen, men enkelte drar også mye lenger. Økning i antall småbåter i Longyearbyen og Ny-Ålesund kan også ha bidratt til flere individuelle reisende på tur i meldepliktige områder.

I det internasjonale polaråret 2007-2008 var det flere forskere på feltarbeid, hvilket forklarer deler av økningen fra 2006. Etter 2013 har det vært flere individuelle reisende på tur (unntatt under koronapandemien), sannsynligvis både forskere og andre individuelle reisende.

De fleste individuelle reiser foregår i perioden juni–august.

Konsekvenser

Gruppen «individuelle reisende» omfatter et vidt spekter av reisende på ulike typer turer og feltopphold på Svalbard, med tilhørende variasjon i ferdsel og feltaktiviteter som kan påvirke blant annet dyre- og planteliv, terreng, jordsmonn og kulturminner. Mulige konsekvenser for naturmangfoldet på Svalbard avhenger av hvordan ferdsel og feltaktiviteter utøves, og en rekke faktorer har betydning for dette:

• de reisendes egenskaper, som kunnskap, kompetanse og erfaring når det gjelder regelverk, sikkerhet, lokale forhold og naturmiljø, kulturminner, aktsom ferdsel, m.m.
• turenes formål, herunder type aktiviteter, lokaliteter, sesong, gruppefordeling og ferdselsmønster
• turenes varighet (antall feltdøgn) og antall deltagere
• organisering og gjennomføring, herunder sikkerhetstiltak, transportmidler, overnattingsmuligheter, m.m.

De individuelle reisendes egenskaper har betydning for hvordan naturmangfoldet påvirkes. Det varierer hva de enkelte har av kunnskap, kompetanse og erfaring når det gjelder relevant regelverk, sikkerhet, lokale forhold og naturmiljø, kulturmiljø og aktsom ferdsel. Enhver har ansvar for å sette seg inn i og etterleve lover og forskrifter, og undervisnings- og forskningsinstitusjoner har et overordnet ansvar for opplæring av sitt personell. De fleste individuelle reisende ferdes på en hensynsfull måte, men det finnes unntak. Manglende kunnskap om regelverket er oftest årsaken til at folk ikke opptrer hensynsfullt. I senere år er det flere kjente tilfeller der individuelle reisende har brutt (eller forsøkt å bryte) regelverket, som for eksempel ferdselsrestriksjoner, forbud mot telting/leirslagning eller bålbrenning innenfor sikringssonen rundt fredete kulturminner og forbud mot utførsel av fredete beinrester og fossiler.

Mange individuelle reisende ønsker å oppleve Svalbards unike dyreliv, villmarkspregede natur og spennende kulturminner. Individuelle reisende oppsøker selvvalgte steder uten å ledes av ekspedisjonsledere/guider, og plikter ikke å følge The Association of Arctic Expedition Cruise Operators (AECO) sine retningslinjer slik som mange turoperatører gjør. Det krever ansvarlig og aktsom ferdsel for at individuelle reisende skal ferdes hensynsfullt og uten å forstyrre eller skade naturmangfoldet, og det er vanskelig for forvaltningsmyndighetene på Svalbard å kontrollere og håndheve dette i praksis.

Konsekvenser av forskning på Svalbard avhenger av blant annet metoder og gjennomføring. Noen forskningsaktiviteter er mer inngripende, som fanging, bedøving og merking av dyr, eller innsamling og detaljerte undersøkelser av f.eks. planter, jord og små organismer. Slike metoder kan ha større konsekvenser, men gjennomført på riktig og ansvarlig måte, vil det i de aller fleste tilfeller være kortvarig og lokal påvirkning uten betydelige og varige konsekvenser for naturmangfoldet. Forskningsaktiviteter kan også være mer skånsomme, som telling av dyr og planter eller fysiske målinger og observasjoner knyttet til vann, permafrost, snø, isbreer, havis m.m. Forskningsaktiviteter på Svalbard kan være søknadspliktige, spesielt ved mulig påvirkning på naturmiljøet. Sysselmesteren gir forskningstillatelser og mottar rapportering etter endt feltarbeid, og har dermed kontroll og oversikt over slike aktiviteter.

Hvordan ferdsel og feltopphold på Svalbard påvirker naturmangfoldet, avhenger av tid og rom. Hvorvidt arter og leveområder er sårbare for påvirkning varierer med både sesong og stedsspesifikke forhold. Vegetasjon, terreng og jordsmonn er lite utsatt for påvirkning under frossen og snødekt mark, og kan lettere påvirkes under våte forhold. Enkelte vegetasjonstyper er generelt mer sårbare for tråkk enn andre, avhengig av tåleevne hos planter/substrat og plantenes evne til gjenvekst etter skade. En rekke dyrearter har kjente perioder i løpet av året hvor de er mer sårbare for forstyrrelser (f.eks. yngletid for fjellrev, hekke- og myteperioder for fugl og hiperiode for isbjørn). Vår-/sommermånedene mai-august er spesielt utsatt for påvirkning med tanke på dyreartenes sårbarhet og overlapp med høysesong for båttrafikk, turer og andre feltaktiviteter på Svalbard.

Gruppefordeling og ferdselsmønster blant individuelle reisende har også betydning for konsekvenser av påvirkning. En stor gruppe som oppholder seg samlet og ferdes i et begrenset område påvirker naturen annerledes enn like mange mennesker fordelt på mange mindre grupper, som ferdes lengre og mer spredt. Teltleirer på samme sted over lengre tid kan medføre vegetasjonsslitasje og stidannelse, mens grupper som forflytter seg mer kan berøre naturen i større områder. Forskergrupper har ofte tilhold på samme sted over en lengre feltperiode. Antall feltdøgn er viktigere for konsekvensene enn antall personer, men dette fanges ikke opp her.

Stort sett hvert år avlives det isbjørn på Svalbard i nødverge. De siste tiårene er et fåtall isbjørn felt utenfor Forvaltningsområde 10. Flere av disse er skutt av forskere, og noen av turister og guider. Ferdsel i sentrale isbjørnområder kan skape konfliktsituasjoner som er fatale for isbjørn eller mennesker, og antallet konflikter mellom isbjørn og folk forventes å øke på Svalbard. Dette skyldes økt menneskelig aktivitet i områder med isbjørn og endringer i isbjørnens atferd og bevegelsesmønster som følge av klimaendringer og mindre havis. Det er viktig at individuelle reisende har god kunnskap om hvordan man kan unngå konfliktsituasjoner, samt grundig opplæring i bruk av riktig utstyr for å skremme isbjørn.

Om overvåkingen

Nasjonale miljømål for Svalbard tilsier at villmarkspregede områder skal opprettholdes og naturmangfoldet skal bevares tilnærmet upåvirket av lokal aktivitet. Det er viktig å følge utviklingen i antall individuelle reisende i meldepliktige områder på Svalbard, fordi tidsserien indikerer ferdsel i mer avsidesliggende områder langt unna bosettingene på Svalbard.