Individuelle reisende
Sist oppdatert 8. oktober 2024
Ferdsel på Svalbard kan påvirke fugler, pattedyr, vegetasjon og kulturminner negativt. Individuelle reisende må melde fra til Sysselmesteren på Svalbard om turer i meldepliktig område. De fleste reisende ferdes på en hensynsfull måte, men det finnes unntak. Tidsserien med antall individuelle reisende i meldepliktig område viser utvikling i mengden av en type ferdsel langt unna bosetningene på Svalbard.
Hva overvåkes?
Antall individuelle reisende i meldeplikt område
Totalt antall individuelle reisende i meldepliktige områder på Svalbard. Tallene kommer fra meldinger til Sysselmesteren på Svalbard om felt- eller turopplegg som rapporteres i henhold til § 8 i forskrift om turisme mv. på Svalbard. Siden 2019 kommer antallet fra turrapporter etter endt tur og gjelder dermed det faktiske antallet individuelle reisende. Datagrunnlaget fra 1997-2018 kan inkludere forhåndsmeldte turer som ikke ble gjennomført. Siden 1997 har antallet normalt sett variert mellom ca. 400 og litt over 900, med det foreløpig høyeste antallet i 2018. Lave tall i 2020-2021 skyldes koronapandemien. Antall individuelle reisende avhenger av blant annet is- og værforhold, private initiativ, turoperatørers tilbud og forskning som ikke organiseres av institusjoner.
(Siter disse dataene: Sysselmesteren på Svalbard (2024). Antall individuelle reisende i meldepliktig område. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/ferdsel/individuelle-reisende/)
Detaljer om dataene
Sist oppdatert | 8. oktober 2024 |
Oppdateringsintervall | Årlig |
Neste oppdatering | Mars 2025 |
Oppdragsgivende organisasjon | Norsk Polarinstitutt |
Utførende organisasjon | Sysselmesteren på Svalbard |
Kontaktperson | Thomas Haavik |
Metode
Turopplegg og feltaktivitet i meldepliktig område rapporteres til Sysselmesteren på Svalbard iht. Svalbardmiljøloven med tilhørende forskrifter (se spesielt Forskrift om turisme, feltopplegg og annen reisevirksomhet på Svalbard). Meldepliktige områder varierer avhengig av om man er fastboende eller tilreisende på Svalbard. Årlig sammenstiller Sysselmesteren totalt antall individuelle reisende samt reisende i regi av forsknings- og utdanningsinstitusjoner, og rapporterer videre til MOSJ. Siden 2019 kommer antallet fra rapporter etter endt tur og gjelder dermed det faktiske antallet reisende. Datagrunnlaget fra 1997-2018 er mer usikkert, fordi antallet kan inkludere forhåndsmeldte turer som ikke ble gjennomført.
Individuelle tilreisende har meldeplikt utenfor forvaltningsområde 10, mens individuelle reisende som er fastboende har meldeplikt i Sør-Spitsbergen, Forlandet og Nordvest-Spitsbergen nasjonalparker og Søraust-Svalbard og Nordaust-Svalbard naturreservater.
Kvalitet
Sysselmesteren på Svalbard kvalitetssikrer datagrunnlaget. Tidligere var det et problem at ikke alle overholdt melde- og rapporteringsplikten, men i dag anses ikke dette som et problem. Datakvaliteten er god siden 2019, og varierende før den tid fordi rapporterte antall kan inkludere innmeldte turer som ikke ble gjennomført.
Status og trend
Antallet individuelle reisende varierte mellom ca. 400 og 700 i perioden 1997-2014. Siden da har antallet normalt sett vært høyere, på mellom ca. 700 og 900. De lave tallene i 2020-2021 skyldes koronapandemien og reiserestriksjoner. Under pandemien var det mange fastboende på tur, og det var noe forskningsaktivitet.
Forskningspersonell utgjør en varierende andel av antallet individuelle reisende, avhengig av hvilke forskningsprosjekter som til enhver tid pågår og hvor de er lokalisert. I Det internasjonale polaråret 2007–2008 var det mange forskere på feltarbeid.
Sysselmesterens reiselivsstatistikk siden 2019 skiller mellom to typer formål for besøkende til Svalbard: rekreasjon og forskning. De nyeste tallene viser at ⅔ har rekreasjon som formål og ¼ har forskning som formål. Oppholdstiden for forskere i felt er gjerne lenger, i og i 2022 og 2023 utgjorde forskere på feltarbeid 50 prosent av de individuelle feltdøgnene på Svalbard.
Årsaker
Ifølge Sysselmesteren økte antall private seilbåter som ankom Svalbard fram til 2008. Det er vanlig å seile langs vestkysten av Spitsbergen, men enkelte drar også mye lenger. Økning i antall småbåter i Longyearbyen og Ny-Ålesund kan også ha bidratt til flere individuelle reisende på tur i meldepliktige områder.
I det internasjonale polaråret 2007-2008 var det flere forskere på feltarbeid, hvilket forklarer deler av økningen fra 2006. Etter 2013 har det vært flere individuelle reisende på tur (unntatt under koronapandemien), sannsynligvis både forskere og andre individuelle reisende.
De fleste individuelle reiser foregår i perioden juni–august.
Konsekvenser
- de reisendes egenskaper, som kunnskap, kompetanse og erfaring når det gjelder regelverk, sikkerhet, lokale forhold og naturmiljø, kulturminner, aktsom ferdsel, m.m.
- turenes formål, herunder type aktiviteter, lokaliteter, sesong, gruppefordeling og ferdselsmønster
- turenes varighet (antall feltdøgn) og antall deltagere
- organisering og gjennomføring, herunder sikkerhetstiltak, transportmidler, overnattingsmuligheter, m.m.
De individuelle reisendes egenskaper har betydning for hvordan naturmangfoldet påvirkes. Det varierer hva de enkelte har av kunnskap, kompetanse og erfaring når det gjelder relevant regelverk, sikkerhet, lokale forhold og naturmiljø, kulturmiljø og aktsom ferdsel. Enhver har ansvar for å sette seg inn i og etterleve lover og forskrifter, og undervisnings- og forskningsinstitusjoner har et overordnet ansvar for opplæring av sitt personell. De fleste individuelle reisende ferdes på en hensynsfull måte, men det finnes unntak. Manglende kunnskap om regelverket er oftest årsaken til at folk ikke opptrer hensynsfullt. I senere år er det flere kjente tilfeller der individuelle reisende har brutt (eller forsøkt å bryte) regelverket, som for eksempel ferdselsrestriksjoner, forbud mot telting/leirslagning eller bålbrenning innenfor sikringssonen rundt fredete kulturminner og forbud mot utførsel av fredete beinrester og fossiler.
Mange individuelle reisende ønsker å oppleve Svalbards unike dyreliv, villmarkspregede natur og spennende kulturminner. Individuelle reisende oppsøker selvvalgte steder uten å ledes av ekspedisjonsledere/guider, og plikter ikke å følge The Association of Arctic Expedition Cruise Operators (AECO) sine retningslinjer slik som mange turoperatører gjør. Det krever ansvarlig og aktsom ferdsel for at individuelle reisende skal ferdes hensynsfullt og uten å forstyrre eller skade naturmangfoldet, og det er vanskelig for forvaltningsmyndighetene på Svalbard å kontrollere og håndheve dette i praksis.
Konsekvenser av forskning på Svalbard avhenger av blant annet metoder og gjennomføring. Noen forskningsaktiviteter er mer inngripende, som fanging, bedøving og merking av dyr, eller innsamling og detaljerte undersøkelser av f.eks. planter, jord og små organismer. Slike metoder kan ha større konsekvenser, men gjennomført på riktig og ansvarlig måte, vil det i de aller fleste tilfeller være kortvarig og lokal påvirkning uten betydelige og varige konsekvenser for naturmangfoldet. Forskningsaktiviteter kan også være mer skånsomme, som telling av dyr og planter eller fysiske målinger og observasjoner knyttet til vann, permafrost, snø, isbreer, havis m.m. Forskningsaktiviteter på Svalbard kan være søknadspliktige, spesielt ved mulig påvirkning på naturmiljøet. Sysselmesteren gir forskningstillatelser og mottar rapportering etter endt feltarbeid, og har dermed kontroll og oversikt over slike aktiviteter.
Hvordan ferdsel og feltopphold på Svalbard påvirker naturmangfoldet, avhenger av tid og rom. Hvorvidt arter og leveområder er sårbare for påvirkning varierer med både sesong og stedsspesifikke forhold. Vegetasjon, terreng og jordsmonn er lite utsatt for påvirkning under frossen og snødekt mark, og kan lettere påvirkes under våte forhold. Enkelte vegetasjonstyper er generelt mer sårbare for tråkk enn andre, avhengig av tåleevne hos planter/substrat og plantenes evne til gjenvekst etter skade. En rekke dyrearter har kjente perioder i løpet av året hvor de er mer sårbare for forstyrrelser (f.eks. yngletid for fjellrev, hekke- og myteperioder for fugl og hiperiode for isbjørn). Vår-/sommermånedene mai-august er spesielt utsatt for påvirkning med tanke på dyreartenes sårbarhet og overlapp med høysesong for båttrafikk, turer og andre feltaktiviteter på Svalbard.
Gruppefordeling og ferdselsmønster blant individuelle reisende har også betydning for konsekvenser av påvirkning. En stor gruppe som oppholder seg samlet og ferdes i et begrenset område påvirker naturen annerledes enn like mange mennesker fordelt på mange mindre grupper, som ferdes lengre og mer spredt. Teltleirer på samme sted over lengre tid kan medføre vegetasjonsslitasje og stidannelse, mens grupper som forflytter seg mer kan berøre naturen i større områder. Forskergrupper har ofte tilhold på samme sted over en lengre feltperiode. Antall feltdøgn er viktigere for konsekvensene enn antall personer, men dette fanges ikke opp her.
Stort sett hvert år avlives det isbjørn på Svalbard i nødverge. De siste tiårene er et fåtall isbjørn felt utenfor Forvaltningsområde 10. Flere av disse er skutt av forskere, og noen av turister og guider. Ferdsel i sentrale isbjørnområder kan skape konfliktsituasjoner som er fatale for isbjørn eller mennesker, og antallet konflikter mellom isbjørn og folk forventes å øke på Svalbard. Dette skyldes økt menneskelig aktivitet i områder med isbjørn og endringer i isbjørnens atferd og bevegelsesmønster som følge av klimaendringer og mindre havis. Det er viktig at individuelle reisende har god kunnskap om hvordan man kan unngå konfliktsituasjoner, samt grundig opplæring i bruk av riktig utstyr for å skremme isbjørn.
Om overvåkingen
Nasjonale miljømål for Svalbard tilsier at villmarkspregede områder skal opprettholdes og naturmangfoldet skal bevares tilnærmet upåvirket av lokal aktivitet. Det er viktig å følge utviklingen i antall individuelle reisende i meldepliktige områder på Svalbard, fordi tidsserien indikerer ferdsel i mer avsidesliggende områder langt unna bosettingene på Svalbard.
Steder og områder
- Svalbard
Utenfor Forvaltningsområde 10
Forhold til annen overvåking
Overvåkingsprogram
- Ingen
Internasjonale miljøavtaler
- Ingen
Frivillig internasjonalt samarbeid
- Ingen
Relatert overvåking
- Ingen
Videre lesning
Lenker
- Sysselmesteren på Svalbard
- Svalbardmiljøloven
- Forskrift om turisme, feltopplegg og annen reisevirksomhet på Svalbard
- Miljøstatus. Polarområdene
- AECOs retningslinjer
Publikasjoner
- Damsgård, B., Aars, J., Andersen, M. (2021). Isbjørn og menneske – erfaringer og kunnskap om isbjørnsikring. Rapport til Svalbard Miljøvernfond, prosjekt 17/54. 57 s. Universitetssenteret på Svalbard & Norsk Polarinstitutt.
- Hagen, D., Eide, N.E., Fangel, K., Flyen, A.C., & Vistad, O.I. (2012). Sårbarhetsvurdering og bruk av lokaliteter på Svalbard. NINA Rapport 785. Norsk institutt for naturforskning. 110 s. https://doi.org/11250/2642884.
- Overrein, Ø. (red.) (2011). Ferdsel og dyreliv på Svalbard – en veileder i møte med Svalbards natur. Norsk Polarinstitutt. 22 s.
- Overrein, Ø. (ed.) (2010). MOSJ-rapport – Ferdsel. Kortrapport no. 015. Norsk Polarinstitutt. 24 s. https://doi.org/11250/173001.
- Vistad, O.I., Eide, N.E., Hagen, D., Erikstad, L., & Landa, A.M. (2008). Miljøeffekter av ferdsel og turisme i Arktis – en litteratur– og forstudie med vekt på Svalbard. NINA Rapport 316. Norsk institutt for naturforskning. 124 s. https://doi.org/11250/2458892.