Biomasse av karplanter
Sist oppdatert 2. oktober 2024
Biomasse av planter på Svalbard varierer fra år til år, blant annet på grunn av variasjon i temperatur om sommeren. Fuktighet, varighet av snødekke og beitedyrenes områdebruk påvirker også biomassen.
Hva overvåkes?
Biomasse av karplanter på Spitsbergen
Figuren viser estimert plantebiomasse fra Adventdalen i relativt tørre habitater (reinroserabber), i relativt fuktige habitater uten forstyrrelser ved oppstart av overvåking (mosetundra) og i habitater med forstyrrelser hovedsakelig ved beitende gjess ved oppstart (forstyrret mosetundra). Alle karplantenes biomasse er summert og angis som gjennomsnittlig gram per kvadratmeter.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2024). Biomasse av karplanter i Adventdalen. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/planteliv/planteliv-pa-land/biomasse-av-karplanter/)
Figuren viser estimert plantebiomasse fra Sassendalen i relativt tørre habitater (reinroserabber),i relativt fuktige habitater uten forstyrrelser ved oppstart av overvåking (mosetundra) og i habitater med forstyrrelser hovedsakelig ved beitende gjess ved oppstart (forstyrret mosetundra). Alle karplantenes biomasse er summert og angis som gjennomsnittlig gram per kvadratmeter.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2024). Biomasse av karplanter i Sassendalen. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/planteliv/planteliv-pa-land/biomasse-av-karplanter/)
Figuren viser estimert plantebiomasse fra Brøggerhalvøya i relativt tørre habitater (reinroserabber),i relativt fuktige habitater uten forstyrrelser ved oppstart av overvåking (mosetundra) og i habitater med forstyrrelser hovedsakelig ved beitende gjess ved oppstart (forstyrret mosetundra). Alle karplantenes biomasse er summert og angis som gjennomsnittlig gram per kvadratmeter.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2024). Biomasse av karplanter på Brøggerhalvøya. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/planteliv/planteliv-pa-land/biomasse-av-karplanter/)
Detaljer om dataene
| Sist oppdatert | 2. oktober 2024 |
| Oppdateringsintervall | Årlig |
| Neste oppdatering | Oktober 2025 |
| Oppdragsgivende organisasjon | Klima- og miljødepartementet |
| Utførende organisasjon | Norsk Polarinstitutt |
| Kontaktperson | Virve Ravolainen |
Metode
Biomasse (g/m2) av karplanter over bakken estimeres ved hjelp av kjente sammenhenger mellom plantenes frekvens og vekt. Plantenes frekvens beregnes fra ruteanalyser i felt. Feltarbeidet gjøres årlig i faste overvåkingsområder i Adventdalen, Sassendalen og på Brøggerhalvøya, og det benyttes mange måleflater som representerer ulike kombinasjoner av habitattype og beitepåvirkning. Generell metodikk og habitatutvalg baseres på betydning for beitedyr og forventet påvirkning fra klimaendringer på vegetasjonen.
Kvalitet
Datagrunnlaget har god kvalitet og gir et representativt bilde av mengde plantebiomasse. Feltregistreringer utføres systematisk og regelmessig, av eller under ledelse av forsker innen vegetasjonsøkologi ved Norsk Polarinstitutt. Metodene som benyttes i felt og til estimering av plantebiomasse er standard metoder innen økologi, som er vitenskapelig testet og dokumentert.
Andre metadata
Alle data lagres i Norsk Polarinstitutts interne database, og er tilgjengelige på forespørsel. Data for estimering av plantenes frekvens er tilgjengelige i Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (COAT) sin dataportal: https://data.coat.no/dataset/s_vegetation_vascular_plant_abundance_v1
Referanse og tiltaksgrense
Det er utfordrende å definere referansenivå på grunn av få tidsserier med årlige målinger av plantebiomasse fra Svalbard. Tidligere publiserte tidsserier viser at plantebiomassen varierer mye fra år til år (van der Wal & Stien 2014).
Status og trend
Systematisk overvåking av plantebiomasse startet i 2018, og tidsserien er foreløpig for kort til å beregne trender.
Årsaker
Plantebiomasse på Svalbard varierer fra år til år (se van der Wal & Stien, 2014), og variasjonen skyldes hovedsakelig klimatiske forhold som sommertemperatur, nedbør, snødekkets varighet og skader fra isdannelse på bakken om vinteren og våren. Beitedyrenes områdebruk påvirker også biomassen.
Klimaendringer har stor betydning for plantebiomassen: høyere temperaturer vil under noen forhold øke plantevekst, og nedbørsendringer kan enten redusere veksten (ved tørke) eller øke veksten ytterligere (ved økt nedbør). Ekstreme værhendelser om vinteren, som regn som fryser til is på bakken, kan skade plantene og redusere vekstevnen om sommeren. Beitedyr som reinsdyr og gjess reduserer biomasse, men bidrar også til plantevekst med gjødsling. Man vet foreløpig lite om sammenhengene mellom ulike påvirkningsfaktorer og deres relative bidrag til endringer i plantebiomasse, og dette er viktige forskningsspørsmål (Ravolainen et al. 2020).
Konsekvenser
Endringer i plantebiomasse hos karplanter kan ha konsekvenser for hele det landbaserte næringsnettet på Svalbard. Mengden biomasse er spesielt viktig for beitedyrene som er avhengige av planter som føde (svalbardrype, hvitkinngås, kortnebbgås, ringgås og svalbardrein), samt for næringssyklus, karbonlagring og andre viktige jordegenskaper.
Om overvåkingen
Overvåking av plantebiomasse gir grunnleggende kunnskap om utviklingen av vegetasjon på Svalbard, samt om effekter fra ulike forstyrrelser og påvirkningsfaktorer. Plantebiomassen påvirkes forskjellig av klima og beitedyr i ulike habitater, og biomassen estimeres derfor i tre habitattyper.
På Svalbard overvåkes plantebiomasse i kombinasjon med klimaparametere (sommertemperatur og bakke-is) og beitedyr (reinsdyr og gjess), samt fjernmålingsdata. Disse inngår i overvåkingsprogrammet for Arktisk tundra (COAT, Climate-ecological Observatory for Arctic Tundra), der utvikling for enkeltparametere ses og analyseres i en større økosystem-sammenheng.
Plantebiomasse er viktig for hele det landbaserte næringsnettet, og kunnskap fra overvåkingen er blant annet viktig som sammenligningsgrunnlag for fremtidige endringer.
Plantebiomasse er en prioritert parameter i det internasjonale sirkumpolare overvåkingsprogrammet for biodiversitet under Arktisk råd (CBMP, Circumpolar Biodiversity Monitoring Program).
Steder og områder
Forhold til annen overvåking
Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
- Ingen
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking
- Ingen
Videre lesning
Lenker
Publikasjoner
- Bråthen, K. A., & Hagberg, O. (2004). More efficient estimation of plant biomass. Journal of Vegetation Science, 15(5), 653-660. https://doi.org/10.1111/j.1654-1103.2004.tb02307.x.
- Christensen, T., Payne, J., Doyle, M., Ibarguchi, G., Taylor, J., Schmidt, N. M., … & Wedege, M. (2013). The Arctic Terrestrial Biodiversity Monitoring Plan. CAFF Monitoring Series Report No. 7. CAFF International Secretariat, Akureyri, Iceland.
- Ravolainen, V., Soininen, E. M., Jónsdóttir, I. S., Eischeid, I., Forchhammer, M., van Der Wal, R., & Pedersen, Å. Ø. (2020). High Arctic ecosystem states: Conceptual models of vegetation change to guide long-term monitoring and research. Ambio, 49(3), 666-677. https://doi.org/10.1007/s13280-019-01310-x.
- Ravolainen, V. (2020). Vegetation monitoring in Svalbard – implementation plan. Norwegian Polar Institute. Brief report 54.
- Van Der Wal, R., & Stien, A. (2014). High‐arctic plants like it hot: A long‐term investigation of between‐year variability in plant biomass. Ecology, 95(12), 3414-3427. https://doi.org/10.1890/14-0533.1.