Sist oppdatert 2. desember 2022

Biomasse av planter på Svalbard varierer fra år til år, blant annet på grunn av variasjon i temperatur om sommeren. Fuktighet, varighet av snødekke og beitedyrenes områdebruk påvirker også biomassen. Plantebiomasse er en prioritert parameter i den internasjonale sirkumpolare overvåkingsplanen for biodiversitet til Arktisk råd.

Reinrose på Svalbard
Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinsitutt

Hva overvåkes?


Biomasse av karplanter på Spitsbergen

Figuren viser plantebiomasse i Adventdalen i relativt tørre habitater (reinroserabber), i relativt fuktige habitater uten forstyrrelser ved oppstart av overvåking (mosetundra) og i habitater med forstyrrelser hovedsakelig ved beitende gjess ved oppstart (forstyrret mosetundra). Alle karplantenes biomasse er summert og angis som gjennomsnittlig gram per kvadratmeter.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). Biomasse av karplanter i Adventdalen. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/planteliv/planteliv-pa-land/biomasse-av-karplanter/)


Figuren viser plantebiomasse i Sassendalen i relativt tørre habitater (reinroserabber),i relativt fuktige habitater uten forstyrrelser ved oppstart av overvåking (mosetundra) og i habitater med forstyrrelser hovedsakelig ved beitende gjess ved oppstart (forstyrret mosetundra). Alle karplantenes biomasse er summert og angis som gjennomsnittlig gram per kvadratmeter.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). Biomasse av karplanter i Sassendalen. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/planteliv/planteliv-pa-land/biomasse-av-karplanter/)


Figuren viser plantebiomasse på Brøggerhalvøya i relativt tørre habitater (reinroserabber),i relativt fuktige habitater uten forstyrrelser ved oppstart av overvåking (mosetundra) og i habitater med forstyrrelser hovedsakelig ved beitende gjess ved oppstart (forstyrret mosetundra). Alle karplantenes biomasse er summert og angis som gjennomsnittlig gram per kvadratmeter.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). Biomasse av karplanter på Brøggerhalvøya. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/planteliv/planteliv-pa-land/biomasse-av-karplanter/)

Detaljer om dataene

Sist oppdatert2. desember 2022
OppdateringsintervallÅrlig
Neste oppdateringMars 2023
Oppdragsgivende organisasjonKlima- og miljødepartementet
Utførende organisasjonNorsk Polarinstitutt
KontaktpersonVirve Ravolainen
Jesper Mosbacher

Metode

Plantebiomasse måles i felt ved hjelp av en ikke-destruktiv metode, som kalles punkt frekvens. Målingene utføres i måleflater som besøkes hvert år i perioden fra siste halvdel av juli til første uke i august. I hver måleflate, som det er flere av i hvert område, er det åtte områder à 0,5 x 0,5 m der plantebiomassen måles. Frekvensen av planter estimeres ved hjelp av etablert sammenheng mellom treffpunkter i felt, og plantenes faktiske vekt, og regnes om til gram per kvadratmeter. Utvalg av habitater og begrunnelse for den generelle metodikken er begrunnet med en kombinasjon av viktighet for beitedyrene både om sommeren og om vinteren, og fordi vegetasjonen i disse habitatene kan forventes å bli påvirket av klimaendringer og reagere forholdsvis raskt.

Andre metadata

Alle data lagres i Norsk Polarinstitutts sjøfugldatabase.

Referanse og tiltaksgrense

På grunn av få måleserier med årlige målinger av plantebiomasse fra Svalbard er det utfordrende å sette et referansenivå på forhånd. Tidligere publiserte tidsserier viser at plantebiomassen varierer mye mellom enkeltårene (van der Wal & Stien 2014).

Status og trend

Tidsserien for plantebiomasse er foreløpig for kort til å kunne beregne trender.

Årsaker

Årsaker til variasjon og eventuelle trender i plantebiomasse er klimatiske forhold som sommertemperatur, nedbør, snødekkets varighet, og skader fra is på bakken om vinteren og våren. Forstyrrelser og beite av reinsdyr (indikator reinsdyr) og gjess er en viktig faktor for mengde plantebiomasse. Sammenhengene mellom disse årsakene og den relative styrken til de er spørsmål det forskes på, og er foreløpig ukjent (Ravolainen et al. 2020).

Konsekvenser

Plantebiomasse er viktig for beitedyrene, som er avhengig av plantene som føde. Det gjelder både svalbardrype, svalbardrein, hvitkinngås, kortnebbgås og ringgås. Fremtidige endringer i plantebiomasse kan ha konsekvenser for næringssyklus og karbonlagring. Plantebiomasse inngår i de fleste viktige sammenhenger i det landbaserte næringsnettet og har mange funksjoner med tanke på jordsmonn. 

Om overvåkingen

For å kunne forstå utviklingen av vegetasjon på Svalbard trenger vi grunnleggende kunnskap om mengde karplanter, som denne indikatoren måler. Plantebiomasse er viktig for hele det landbaserte næringsnettet. Biomasse av karplanter påvirkes ulikt av klima (for eksempel bakke-is om vinteren) og beitedyr (for eksempel endringer i bestand av reinsdyr eller gjess) i ulike habitater, og indikatoren måles derfor i tre habitater. Forstyrrelser av vegetasjonen på tundraen er vanlige, og plantebiomasse kan brukes til å si noe om effekten av disse forstyrrelsene.

Klimaendringer kan påvirke plantebiomassen i ulike retninger. Varmere sommertemperaturer kan øke biomasse av karplanter, men nedbørsendringer kan ved tørke redusere denne effekten, mens økt nedbør kan gjøre at biomassen øker enda mer. Om vinteren inntreffer ekstreme værhendelser som regn som fryser til is på bakken, noe som kan skade plantene og redusere evne til å produsere biomasse om sommeren. Beitende reinsdyr og gjess kan redusere biomasse, men også bidra med gjødsling og dermed opprettholde biomasse. Nettoeffekten av slike effekter er ikke kjent, noe som gjør at overvåking av biomasse er viktig. Kunnskap om variasjon og trender i karplantenes biomasse er viktig som sammenligningsgrunnlag ved eventuell påvirkning fra andre miljøendringer i fremtiden.

Overvåking av karplantenes biomasse gjøres i et oppsett der også klimaparametre (sommer temperatur, bakke-is) og beitedyr (antall reinsdyr, antall gjess) overvåkes i de samme områdene, og der det også foretas målinger ved fjernmåling. Overvåkingen gjøres innen programmet Climate-ecological Observatory for Arctic Tundra – COAT, noe som tilrettelegger for analyser av plantebiomasse i en økosystem-sammenheng.

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram

Internasjonale miljøavtaler

  • Ingen

Frivillig internasjonalt samarbeid

Relatert overvåking

  • Ingen

Videre lesning

Lenker

  1. Climate-ecological Observatory for Arctic Tundra – COAT

Publikasjoner

  1. Bråthen, K. A., and O. Hagberg. 2004. More efficient estimation of plant biomass. Journal of Vegetation Science 15:653-660.
  2. Christensen, T., J. Payne, M. Doyle, G. Ibarguchi, J. Taylor, N. M. Schmidt, M. Gill, M. Svoboda, M. Aronsson, C. Behe, C. Buddle, C. Cuyler, A. M. Fosaa, A. D. Fox, S. Heidmarsson, P. Krogh Henning, J. Madsen, D. McLennan, J. Nymand, C. Rosa, J. Salmela, R. Scuchman, M. Soloviev, and M. Wedege. 2013. The arctic terrestrial biodiversity monitoring plan. CAFF international secretariat, Akureyri, Iceland.
  3. Ravolainen, V., E. M. Soininen, I. S. Jonsdottir, I. Eischeid, M. Forchhammer, R. van der Wal, and A. O. Pedersen. 2020. High Arctic ecosystem states: Conceptual models of vegetation change to guide long-term monitoring and research. Ambio 49:666-677.
  4. Ravolainen 2020. Vegetation monitoring in Svalbard – implementation plan. Norwegian Polar Institute. Brief report 54.
  5. van der Wal, R., and A. Stien. 2014. High-arctic plants like it hot: a long-term investigation of between-year variability in plant biomass. Ecology 95:3414-3427.