Sist oppdatert 22. mars 2024

Gytebestanden av nordøstarktisk torsk (Gadus morhua) er i dag på et middels nivå. Den nordøstarktiske torsken er den største torskebestanden i verden.

Bestanden av nordøstarktisk torsk
Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt

Hva overvåkes?


Den nordøstarktiske torskebestanden i Barentshavet

Grafen viser beregnet bestand av nordøstarktisk torsk.
(Siter disse dataene: Havforskningsinstituttet (2024). Bestanden av nordøstarktisk torsk i Barentshavet. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/dyreliv/dyreliv-i-havet/bestanden-av-nordostarktisk-torsk/)

Detaljer om dataene

Sist oppdatert22. mars 2024
OppdateringsintervallÅrlig
Neste oppdateringMars 2025
Oppdragsgivende organisasjonNærings- og fiskeridepartementet
Utførende organisasjonHavforskningsinstituttet
KontaktpersonGro van der Meeren

Metode

I beregningene av torskebestandens størrelse, brukes metoden SAM (State-space Assessment Model, se Nielsen og Berg 2014) som er en standardmetode brukt av ICES. I beregningene inngår foruten fangststatistikken (antall fisk fanget fordelt på aldersgrupper), fire serier av tallrikhetsindekser (relative mål) fra forskningstokt. Toktindeksene som inngår er bunntrålindeksen fra det norsk-russiske toktet i Barentshavet i februar, og en kombinasjon av den akustiske indeksen fra dette toktet og den akustiske indeksen fra gytebestandsundersøkelsene i Lofotenområdet i mars/april. Videre inngår bunntrålindeksen fra det russiske toktet i Barentshavet i november/desember og fra det norsk-russiske økosystemtoktet i august-september. Kannibalisme (antall torsk spist av torsk) er også inkludert i beregningene.

Kvalitet

Toktdekningen varierer noe fra år til år, spesielt har dekningen av russisk sone vært variabel. Dette har trolig bidratt til økende usikkerhet i bestandsberegningene.

Andre metadata

International Council for the Exploration of the Sea (ICES) har data på bestander.

Referansenivå og tiltaksgrense

Referansenivå er føre-var-gytebestanden: 460 000 tonn.

Tiltaksgrense for gytebestand: 460 000 tonn

Status og trend

Både totalbestanden og gytebestanden har vokst siden 2006 og nådde toppen i 2013. Etter dette har det vært en nedgang, men gytebestand er fortsatt godt over langtidsgjennomsnittet for 1946-2020. Gytebestanden i 2021 er beregnet til 900 000 tonn. Dette er langt over den tiltaksgrensen som er satt av fiskeriforvaltningen. Gytebestanden er viktig for å sikre god rekruttering.

Årsaker

Torskebestandens størrelse påvirkes både av naturlige forhold som sjøtemperatur og forekomst av predatorer, samt menneskelig påvirkning. Fiske er den viktigste menneskelige påvirkningen.

Avtalt kvote for 2024 er 453 427 tonn. Dette er identisk med rådgivningen fra den bilaterale norsk-russiske forskergruppen (JRN-AFWG), som er basert på en revidert fangstregel for 2016.

Total internasjonal fangst i 2022 var 719 000 tonn, og det norske fisket var 310 000 tonn. Fisket i 2022 anses for å ha vært bærekraftig.

Russisk fangst er omtrent på nivå med norsk fangst, og andre fangstnasjoner er Færøyene, Storbritannia, Spania, Island, Grønland, Tyskland, Frankrike, Polen, Portugal, Belarus og Estland.

Om lag 70 prosent av årsfangsten tas med bunntrål. Resten fanges med garn, line, snurrevad og juksa.

Konsekvenser

I kvoterådet for 2024 klassifiserte JRN-AFWG bestanden til å ha god reproduksjonsevne og beskatningen til å være bærekraftig. Gytebestandens størrelse er over føre-var-nivået, noe den har vært siden 2002. Fiskedødeligheten ble redusert betydelig fra godt over kritisk nivå i 1999 til under føre-var-nivået fra og med 2008 til og med 2017. I de siste årene har den igjen økt og var i 2022 et stykke over føre-var-nivået.

Lavt fiskepress har bidratt til å holde bestanden på et høyt nivå, og i tillegg har god tilgang på mat og relativt høye temperaturer bidratt til at vi i mange år nå har hatt gode bestander av både torsk og hyse i Barentshavet. Rekrutteringen til bestandene, spesielt for torsk, har imidlertid vært under gjennomsnittet de siste årene, og dette er den viktigste årsaken til bestandsnedgangen. Årsaken til den dårlige rekrutteringen er ikke kjent.

Temperaturøkning har tidligere år gitt fisken et større leveområde og bedre tilgang til mat. Men de siste årene har utbredelsesområdet i Barentshavet blitt redusert. Dette skyldes både lavere sjøtemperatur og nedgang i bestanden.

Om overvåkingen

Indikatoren har som formål å vise størrelsen på gytebestanden av nordøstarktisk torsk i Barentshavet over tid. Bestanden overvåkes av norske (www.hi.no) og russiske (www.pinro.ru) havforskningsinstitutter. Beregningen av gytebestandens størrelse gjøres en gang i året, og er basert blant annet på historisk fangstdata og data fra forskningsfartøyer.

Norske og russiske havforskningsinstitutter bidrar gjennom det internasjonale havforskningsrådet (ICES) til å gi råd til den norsk-russiske fiskerikommisjonen som forvalter torskebestanden i Barentshavet.

Steder og områder

  • Barentshavet
    Stasjonsnettet i Barentshavet skal dekke utbredelsen til nordøstarktisk torsk i Barentshavet.

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram

  • Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen)

Internasjonale miljøavtaler

Frivillig internasjonalt samarbeid

  • Ingen

Relatert overvåking

  • Ingen

Videre lesning

Lenker

Publikasjoner

  1. Darby, C.S., & Flatman, S. (1994).Virtual Population Analysis: version 3.1 (Windows/DOS) user guide, Ministry of Agriculture, fisheries and food, Directorate of Fisheries Research, Lowestoft, 1994.
  2. Frøysa, K. G., Bogstad, B., & Skagen, D. W. (2002). Fleksibest—an age–length structured fish stock assessment model. Fisheries Research55(1-3), 87-101. https://doi.org/10.1016/S0165-7836(01)00307-1
  3. ICES (2002). Report of the Arctic Fisheries Working Group, ICES Headquarters 16-25 April 2002. ICES CM 2002/ACFM:18.
  4. Jakobsen, T., Korsbrekke, K., Mehl, S. & Nakken, O. (1997). Norwegian combined acoustic and bottom trawl surveys for demersal fish in the Barents Sea during winter. ICES CM 1997/Y: 17, 26 pp.
  5. Mehl, S., & Yaragina, N. A. (1992). Methods and results in the joint PINRO-IMR stomach sampling program. In: Bogstad, B. & Tjelmeland, S. (eds.), Interrelations between fish populations in the Barents Sea. Proceedings of the fifth PINRO-IMR Symposium. Murmansk, 12–16 August 1991. Institute of Marine Research, Bergen, Norway, 5–16.