Fangst av grønlandssel

Sist oppdatert 14. mai 2020

Fangst av grønlandssel (Phoca groenlandica) foregår i dag i Vesterisen (Grønlandshavet ved Jan Mayen) og i Østisen (den sørøstlige delen av Barentshavet og Kvitsjøen). Fram til 1982 foregikk det også norsk fangst av arten ved Newfoundland. Fangsten er i dag kraftig redusert på grunn av aksjoner mot selfangst som har slått sterkt negativt ut på markedene.

Status og trend

Fangsttallene er oppdelt i to hovedgrupper:

1. Årsunger
2. Eldre dyr/voksne (1+)

Dyr tatt til forskningsformål er inkludert i fangstmaterialet.

Beskatningen av grønlandssel var altfor hard både i Vesterisen og Østisen de to første tiårene etter andre verdenskrig. Bestandene avtok derfor i størrelse helt fram til slutten av 1960-tallet, da reguleringer ble innført. I kombinasjon med avtakende fangstinnsats utover 1970-tallet virket reguleringene positivt på begge bestandene, som øyeblikkelig begynte å vokse. I Vesterisen kan det se ut til at grønlandsselbestanden økte fram til tidlig på 2000-tallet hvoretter den synes å ha stabilisert seg eller avtatt svakt. Østisbestanden økte noe fra sent på 1960- tallet, deretter var det en synkende trend fra tidlig 1980. Etter en periode med tilsynelatende stabil ungeproduksjon fra sent 1990-tall, falt denne med nesten 50% fra 2003-2005, og har deretter holdt seg på et lavt men forholdsvis stabilt nivå frem til den siste tellingen i 2013.

Etter 1990 har fangstnivået vært lavt både i Vesterisen og Østisen. I Vesterisen drev både Norge og Sovjet/Russland fangst fram til 1994. Etter 1994 har dette vært en ren norsk fangst med et fangstnivå som i de fleste årene lå på mindre enn 10 000 dyr per år. Østisfangsten har også tradisjonelt vært drevet av Norge og Sovjet/Russland. Totalt fangstnivå lå på mellom 35 000 og 45 00 fram til 2003, deretter skjedde en kraftig reduksjon i fangstvolum. I årene fra 2009 har det ikke vært russisk selfangst i Østisen. Det var heller ingen norsk fangst i området i 2009-2017, men i 2018 kom det i gang organisert norsk fangst igjen med en norsk fangstskute.

ICES’ forvaltningsråd innebærer vanligvis en årlig fangst som med stor sannsynlighet vil stabilisere bestanden over en femtenårsperiode. På bakgrunn av usikkerhet knyttet til nedgang i ungeproduksjon har ICES anbefalt at fangstnivået baseres på mest mulig konservativ beregningsmåte i både Øst- og Vesterisen. Konklusjonen fra Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon for sesongen 2020 følger rådene fra ICES. I Vesterisen ligger anbefalt fangstuttak på 11 548 dyr. I Østisen ligger anbefalt fangstnivå på 21 172  dyr. I 2000 sa Russland fra seg sine mangeårige kvoter i Vesterisen. Fra og med 2001 har disse kvotene derfor i sin helhet vært forbeholdt norske selfangere. For fangsten i Østisen ble det i 2019 oppnådd enighet i Fiskerikommisjonen om at Norge kan ta ut 7 000 voksne grønlandssel av den totale kvoten for 2020.

Årsaker

Det fastsettes fangstkvoter hvert 2. år ut i fra modellberegninger av totalbestand og fangstopsjoner. Fangstkvotene settes gjerne konservativt med en målsetning om å stabilisere bestanden på et visst nivå over en 15-års periode. Advisory Committe for Fishery Management (ACOM) innen ICES betrakter fangsten både i Vesterisen og Østisen som innenfor trygge biologiske grenser.

Konsekvenser

Grønlandsselen lever av krepsdyr og fisk, og selbestandens totale konsum av fisk kan beregnes ut ifra kunnskaper om fødevaner (samles inn ved egne tokt og fra fangst) og bestandens størrelse og demografi.

Det er beregnet at østisbestanden i løpet av 1 år fortærer om lag 3,5 millioner tonn av ulike byttedyr i Barentshavet. På grunn av at det er den mest tallrike pelagiske selarten i nordlige havområder er grønlandsselen en viktig art å overvåke. Den utgjør en stor biomasse, og endringer i bestanden vil derfor kunne ha konsekvenser for øvrige deler av økosystemet.

Om overvåkingen

Grønlandssel overvåkes fordi bestanden kan påvirkes av fangst og fordi arten er isavhengig og kan påvirkes av klimaendringer. Bestandsberegningene baseres på telling av ungeproduksjonen hvert 5. år. Ungeproduksjonsestimateene, informasjon hunnenes fertilitet og fangstnivå inngår som viktige parametere i bestandsmodellering av grønlandssel i Østisen og i Vesterisen.

Videre lesning