Fangst av grønlandssel

Sist oppdatert 20. april 2026

Fangst av grønlandssel (Pagophilus groenlandicus) foregår i dag i Vestisen (Grønlandshavet ved Jan Mayen). Siden 2014 har ikke kommersiell russisk fangst vært drevet i Østisen (den sørøstlige delen av Barentshavet og Kvitsjøen), og noen få norske båter har drevet fangst av og til (senest i 2021). Fram til 1982 foregikk det også norsk fangst av arten ved Newfoundland. Fangsten er i dag kraftig redusert på grunn av aksjoner mot selfangst, som har slått sterkt negativt ut på markedene.

Status og trend

Fangsttallene er oppdelt i to hovedgrupper:

1. Årsunger
2. Eldre dyr/voksne (1+)

Dyr tatt til forskningsformål er inkludert i fangstmaterialet.

Beskatningen av grønlandssel var sannsynligvis altfor hard både i Vestisen og Østisen de to første tiårene etter andre verdenskrig. Høy beskatning i denne perioden kan derfor ha vært en driver for at bestandene avtok i størrelse helt fram til slutten av 1960-tallet, da reguleringer ble innført. I kombinasjon med avtakende fangstinnsats utover 1970-tallet kan det virke som reguleringene hadde positivt effekt på begge bestandene, da indirekte data og observasjoner tyder på at bestandene begynte å vokse. Dette er imidlertid usikkert da det ikke foreligger troverdige estimat på størrelsen av disse bestandene. Etter en periode med tilsynelatende stabil ungeproduksjon fra sent 1990-tall, falt denne med nesten 50% fra 2003-2005, og har deretter holdt seg på et lavt men forholdsvis stabilt nivå frem til den siste tellingen i 2013.

Etter 1990 har fangstnivået vært lavt både i Vestisen og Østisen. I Vestisen drev både Norge og Sovjet/Russland fangst fram til 1994. Etter 1994 har dette vært en ren norsk fangst med et fangstnivå som i de fleste årene lå på mindre enn 10 000 dyr per år. Østisfangsten har også tradisjonelt vært drevet av Norge og Sovjet/Russland. Totalt fangstnivå lå mellom 35 000 og 45 000 fram til 2003, deretter skjedde en kraftig reduksjon i fangstvolum. I årene fra 2009 har det ikke vært russisk selfangst i Østisen. Det var heller ingen norsk fangst i området i 2009-2017, men i 2018 kom det i gang organisert norsk fangst igjen med én norsk fangstskute. Siste norske fangst i Østisen var i 2021.

ICES sine forvaltningsråd innebærer vanligvis en årlig fangst som har som mål å stabilisere bestanden over en femtenårsperiode. På bakgrunn av usikkerhet knyttet til nedgang i ungeproduksjon, overvåkningsdata og bestandsmodeller har ICES anbefalt at fangstnivået baseres på mest mulig konservativ beregningsmåte i Vestisen. Anbefalingen for Østisen er at fangsten må avsluttes inntil nye og kvalitetssikrede bestandsestimater er tilgjengelig og en ny modellrevisjon er utført. Konklusjonen fra Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon for sesongen 2025 fulgte rådene fra ICES, bortsett fra for Østisen. I Vestisen ligger anbefalt fangstuttak på 7 398 dyr, pluss eventuell «carry-over» fra året før. Dette utgjorde for 2025-sesongen en kvote på 12 725 dyr. I Østisen var anbefalingen ingen fangst i 2025. I 2000 sa Russland fra seg sine mangeårige kvoter i Vestisen. Fra og med 2001 har disse kvotene derfor i sin helhet vært forbeholdt norske selfangere. For fangsten i Østisen ble det i 2019 oppnådd enighet i Fiskerikommisjonen om at Norge kan ta ut 7 000 voksne grønlandssel av den totale kvoten etter 2020. Dette kan ikke tas av norske fangere så lenge det midlertidige fangstforbudet gjelder i området.

Årsaker

Det fastsettes fangstkvoter basert på modellberegninger av totalbestand og fangstopsjoner. Fangstkvotene settes gjerne konservativt med en målsetning om å stabilisere bestanden på et visst nivå over en 15-års periode. Advisory Committe for Fishery Management (ACOM) innen ICES vurderer fangsten i Vestisen (og Østisen) å være innenfor trygge biologiske grenser.

Konsekvenser

Grønlandsselen lever av krepsdyr og fisk, og selbestandens totale konsum av fisk kan beregnes ut ifra kunnskaper om fødevaner (samles inn ved egne tokt og fra fangst) og bestandens størrelse og demografi.

Det er tidligere beregnet at Østisbestanden i løpet av 1 år fortærer om lag 3,5 millioner tonn av ulike byttedyr i Barentshavet. Dette er dog høyst usikre estimater da det ikke foreligger troverdige bestandsestimater for denne bestanden. På grunn av at det sannsynligvis er den mest tallrike pelagiske selarten i nordlige havområder er grønlandsselen en viktig art å overvåke. Den utgjør en stor biomasse, og endringer i bestanden vil derfor kunne ha konsekvenser for øvrige deler av økosystemet.

Om overvåkingen

Grønlandssel overvåkes fordi bestanden kan påvirkes av fangst og fordi arten er isavhengig og kan påvirkes av klimaendringer. Beregninger av bestandsstørrelse baserer seg på telling av ungeproduksjonen hvert 5. år. Estimater av ungeproduksjon, informasjon om hunnenes fertilitet, og fangstnivå inngår som data i bestandsmodellering av grønlandssel i Østisen og i Vestisen. Disse modellene er nå avviklet, da modellene ikke er i stand til å skalere opp fra ungeproduksjon til bestandsstørrelse.

Videre lesning