Polarlomvi

Sist oppdatert 4. mai 2023

Siden polarlomvi (Uria lomvia) beiter på nøkkelarter i økosystemet (for eksempel polartorsk) og er så tallrik, kan den være en god indikator på produktiviteten i økosystemet. Polarlomvi utgjør den største andelen av sjøfuglbiomassen i Barentshavet (over 60 %). På grunn av bestandsnedgang ble polarlomvi rødlistet i 2010. Arten er en generalist og viktig predator på lodde, polartorsk, pelagiske amfipoder og krill.

Status og trend

Totalt 142 kolonier er kjent på Svalbard, med total hekkebestand estimert til 615 000 par. De største koloniene (> 100 000 par) finnes sørøst på Spitsbergen (Koval’skifjella og Stellingfjellet), samt på Hopen og Bjørnøya. Mer enn 80 % av bestanden på Svalbard hekker innenfor denne «trekanten».

Etter en periode med relativ stabilitet eller økning, har hekkebestanden av polarlomviene avtatt med ca. 4 % per år siden midt på 1990-tallet. Denne nedgangen er observert i alle de overvåkede koloniene, vest på Spitsbergen, Bjørnøya og på Jan Mayen. En tilsvarende trend er også observert i kolonier i Finnmark (Fastlands-Norge).

Polarlomvi er klassifisert som Sterkt truet på fastlandet og Sårbar på Svalbard.

Årsaker

Årsaken til nedgangen i polarlomvibestanden på Svalbard har trolig sammenheng med oppvarming av havområdene i artens vinterområder ved Island og Grønland. Her har oppvarming av vannmassene trolig ført til endringer i næringsnettet og endret tilgang til byttedyr for polarlomvien.

Polarlomvi jaktes på Grønland, men jakttrykket der har vært avtagende siden 2001. Høsting er derfor sannsynligvis ikke drivkraften bak polarlomviens nedgang på Svalbard, selv om den bidrar negativt. Bifangst av polarlomvi i fiskeredskap og/eller oljeforurensning kan også bidra til nedgangen i bestanden.

Konsekvenser

Alle kolonier med polarlomvier som overvåkes på Svalbard (vest påSpitsbergen og Bjørnøya) har vist tegn til nedgang siden midt på 1990-tallet.

Antall hekkende fugler viser en nedgang på omtrent 4 % per år. Dette betyr at størrelsen på polarlomvibestanden antagelig har minsket med ⅓ i løpet av de siste 10 årene, i hvert fall på Bjørnøya og i de vestlige delen av Spitsbergen.

Polarlomvier spiller en viktig rolle for økologien på Svalbard fordi de transporterer store mengder næringsstoffer fra det marine miljøet til det terrestriske miljøet når de gjødsler store arealer på tundraen med sine ekskrementer (guano). En nedgang i hekkebestanden vil derfor kunne redusere denne «næringspumpen», som igjen kan få konsekvenser for det terrestriske miljøet.

Om overvåkingen

Polarlomvien er en av de mest tallrike sjøfuglene på Svalbard, og hekker i tette kolonier over hele øyriket. Dietten til voksne polarlomvi er mer variert enn dietten til voksne lomvi. Den består hovedsakelig av fisk og krepsdyr, men i hekkesesongen blir ungene stort sett matet med fisk, som for eksempel polartorsk (viktigste bytte på Spitsbergen) eller lodde (viktigste bytte på Bjørnøya).

Polarlomvi vurderes som en god indikator på tilgjengeligheten av pelagiske fiskebestander. De er meget følsomme overfor oljesøl og bifangst i fiskeredskap.

Polarlomvi har vært overvåket både på Bjørnøya og vestkysten av Spitsbergen siden 1988 ogpå Jan Mayen siden 2011.Størrelsen på flere kolonier blir estimert årlig for å fange opp kort- og langsiktige endringer i bestandsstørrelse. For å forklare og kanskje også forutsi disse endringene, blir også flere andre parametere overvåket årlig. Dette gjelder blant annet overlevelsen av voksne polarlomvi, og hekkesuksess.

I hver overvåket koloni telles årlig det totale antallet polarlomvi som er til stede i en overvåkingsfelt. Dette er den beste metoden, og den eneste som er internasjonalt godkjent, for å fange opp endringer i polarlomvikolonier og derved bestandsstørrelse.

I tillegg gjennomføres det studier med bruk av GLS-loggere (lysloggere) for å studere aktivitetsmønster, trekkruter og vinterøkologi.

Videre lesing