Artssammensetning av dyreplankton i Kongsfjorden

Sist oppdatert 4. november 2024

Det pelagiske økosystemet i Kongsfjorden påvirkes av innstrømming av atlantisk og arktisk vann. Mengden av den atlantiske raudåta (Calanus finmarchicus) og den arktiske ishavsåta (Calanus glacialis) varierer fra år til år. Raudåta har dominert i Kongsfjorden det siste tiåret på grunn av økt innstrømming av atlantisk vann, og dermed økt temperatur. Endring i dyreplanktonsamfunnet vil påvirke høyere trofiske nivå, og kan føre til at det pelagiske økosystemet endrer karakter. Derfor kan endringer i sammensetning av dyreplankton i Kongsfjorden fungere som en klimaindikator i lokal målestokk.

Status og trend

Det pelagiske økosystemet i Kongsfjorden påvirkes av innstrømming av både atlantisk og arktisk vann, derfor består dyreplanktonet her av både boreale og arktiske arter. Mengden atlantisk vann langs vestkysten av Svalbard, og dermed innstrømmingen av atlantisk vann til Kongsfjorden, henger sammen med større klimatiske endringer. Endringer i sammensetning av dyreplankton i Kongsfjorden kan derfor fungere som en klimaindikator i lokal målestokk. Kopepoder av slekten Calanus dominerer mesodyreplanktonsamfunnet i Kongsfjorden, og består av tre arter; den lille atlantiske raudåta (C. finmarchicus), den mellomste arktiske ishavsåta (C. glacialis) og den største feitåta (C. hyperboreus). I Kongsfjorden varierer mengden raudåte og ishavsåte fra år til år avhengig av innstrømmingen av atlantisk vann. Feitåta, som er en dypvannsart, er bare til stede i et lavt antall i Kongsfjorden, og bidrar lite til den totale forekomsten av Calanus i Kongsfjorden.

Perioder med dominans av ishavsåte, kjennetegnes av lavere vanntemperaturer mens dominans av raudåte vanligvis faller sammen med perioder med økende innstrømming av atlantisk vann, og følgende økt vanntemperaturer. Ishavsåta dominerte i fjorden i 1999, 2000, 2008 og 2019. Den atlantiske raudåta dominerte i 1997, fra 2001 til 2003, samt fra 2007 fram til 2018, med unntak av 2008. I årene 2004, 2006 og 2008 var det omtrent lik andel av de arktiske og atlantiske Calanus-artene. Siden 2021 har andel ishavsåte minket markant til kun 2 % i 2023 og Calanus populasjon i Kongsfjorden i slutten av juli består nå hovedsakelig av den atlantiske raudåta.

Når man ser på den relative andelen biomasse av atlantiske og arktiske Calanus-arter er trenden mindre markert. De store arktiske artene ishavsåte og feitåte bidrar med mer biomasse enn den atlantiske raudåta per individ. Biomassen øker med utviklingsstadiet, og et voksent individ kan ha opptil seks ganger større biomasse enn et ungt stadie (kopepodittstadiet 2-3). Den totale biomassen er derfor ikke bare avhengig av antall individer, men også av stadiesammensetningen for de ulike artene ved innsamling om sommeren. En liten økt andel av de eldre kopepoditstadiene av C. glacialis og C. hyperboreus gir store utslag i relativ andel biomasse.

Årsaker

Endringer i dyreplanktonsamfunnets struktur i Kongsfjorden er knyttet til adveksjon av atlantiske vannmasser fra sokkelen utenfor. Det finnes betydelig variabilitet i innstrømming av atlantisk vann i Kongsfjorden. Den store variasjonen mellom år i forekomst og artssammensetning av Calanus som vises i tidsseriedata fra Kongsfjorden, synes å kunne korreleres med endringer i hydrografien, dvs. at varme år favoriserer forskjellige arter enn kalde år.

Konsekvenser

Variasjonen i mengde av ishavsåte (C. glacialis) og raudåte (C. finmarchicus) kan få konsekvenser for det pelagiske økosystemet i Kongsfjorden. En endring i forholdet mellom disse artene, fører til endring i størrelsesstruktur og mengden av energi i form av lipider som er tilgjengelig for det neste trofiske nivået.

Enkelte sjøfugl og fisk som lever av dyreplankton har en tendens til å være størrelsesselektiv når de fanger byttedyr. En reduksjon i gjennomsnittsstørrelse på tilgjengelig dyreplankton, på grunn av en endring i artssammensetning, kan få konsekvenser for disse predatorene. Alkekonger har for eksempel en sterk preferanse for større Calanus-individer. År med dominans av raudåte inne i fjordene kan føre til at fuglene må tilbakelegge større avstander for å finne passende mat (f.eks. ishavsåte). Alkekongen får dermed redusert overlevelse, og dårligere rekrutteringssuksess. Men for andre større dyreplankton, fisk og fugl som ikke har størrelses preferanse når det gjelder føde er det den totale mengden Calanus som avgjør deres suksess. 

Om overvåkingen

Sammensetning av sentrale dyreplanktonarter på Svalbard overvåkes fordi det kan påvirkes av klimaendringer og føre til grunnleggende endringer i det marine økosystemet.

Videre lesning