Sist oppdatert 24. februar 2022

Det pelagiske økosystemet i Kongsfjorden påvirkes av innstrømming av atlantisk og arktisk vann. Mengden av den atlantiske rødåta (Calanus finmarchicus) og den arktiske ishavsåta (Calanus glacialis) varierer fra år til år. Rødåta har dominert i Kongsfjorden det siste tiåret på grunn av økt innstrømming av atlantisk vann, og dermed økt temperatur. Endring i dyreplanktonsamfunnet vil påvirke høyere trofiske nivå, og kan føre til at det pelagiske økosystemet endrer karakter. Derfor kan endringer i sammensetning av dyreplankton i Kongsfjorden fungere som en klimaindikator i lokal målestokk.

Raudåte. Foto: Terje van der Meeren / Havforskningsinstituttet

Hva overvåkes


Calanus-arter i Kongsfjorden

Figuren viser hvor stor andel den atlantiske arten rødåte (C. finmarchicus) og de to arktiske artene ishavsåte (C. glacialis) og feitåte (C. hyperboreus) utgjør av den totale Calanus bestanden om sommeren. Innstrømming av atlantisk vann fører til at mengden rødåte varierer fra år til år. De arktiske artene (særlig ishavsåte) dominerer i Kongsfjorden i de “kalde” årene, som 1999, 2000, 2008 og 2019. Rødåte dominerer i de “varme” årene, med mer innstrømming av atlantisk vann. Sterk innstrømming av atlantisk vann vinteren 2005/2006 har ført til at Kongsfjorden har blitt varmere, og stort sett vært isfri om vinteren siden da. Med unntak av 2008 og 2019, har rødåta dominert de siste 15 årene.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). Forekomst av Calanus-arter i Kongsfjorden. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/dyreliv/dyreliv-i-havet/artssammensetning-av-dyreplankton-i-kongsfjorden/)

Detaljer om dataene

Sist oppdatert24. februar 2022
Oppdragsgivende organisasjonKlima- og Miljødepartementet
Utførende organisasjonNorsk Polarinstitutt
KontaktpersonHaakon Hop
Anette Wold

Metode

Dyreplankton samles inn med Hydrobios MultiNet Midi, som består av fem nett som åpnes og lukkes på bestemte dyp fra bunn til overflata. Nettåpningen er 0,25 m2 og maskevidden er 200 µm. Innsamlingen skjer i siste halvdel av juli hvert år. Calanus artene identifiseres ved å måle prosomlengde på de forskjellige kopepodittstadiene. Konsentrasjon (ind m-3) integreres over alle dyp. Gjennomsnittet for tre stasjoner i midtre deles av Kongsfjorden (Kb1, Kb2 og Kb3) brukes som grunnlag når det regnes ut gjennomsnittlig prosentvis sammensetning av atlantiske Calanus (C. finmarchicus) og arktisk Calanus (C. glacialis og C. hyperboreus).

Andre metadata

Data er tilgjengelig hos Norsk Polarinstitutts datatjeneste.

Status og trend

Det pelagiske økosystemet i Kongsfjorden blir påvirket av innstrømming av atlantisk og arktisk vann, derfor består dyreplanktonet av både boreale og arktiske arter. Mengden atlantisk vann langs vestkysten av Svalbard, og dermed innstrømmingen av atlantisk vann til Kongsfjorden, henger sammen med større klimatiske endringer. Derfor kan endringer i sammensetning av dyreplankton i Kongsfjorden fungere som en klimaindikator i lokal målestokk. Kopepoder av slekten Calanus dominerer mesodyreplanktonsamfunnet i Kongsfjorden, og bestanden består av tre forskjellige arter; den lille atlantiske rødåta (C. finmarchicus), den mellomste arktiske ishavsåta (C. glacialis) og den største feitåta (C. hyperboreus). I Kongsfjorden varierer mengden rødåte og ishavsåte fra år til år avhengig av innstrømmingen av atlantisk vann. Feitåta, som er en dypvannsart, er bare til stede i et lavt antall i Kongsfjorden, og bidrar lite til den totale forekomsten av Calanus.

Årene med dominans av ishavsåte, karakteriseres av lavere vanntemperaturer mens dominans av rødåte vanligvis faller sammen med perioder med økende innstrømming av atlantisk vann, og følgende økt vanntemperaturer. Ishavsåta dominerte i fjorden i 1999, 2000, 2008 og 2019. Den atlantiske rødåta dominerte i 1997, fra 2001 til 2003, samt fra 2007 fram til 2018, med unntak av 2008. I årene 2004, 2006 og 2008 var det omtrent lik andel av de arktiske og atlantiske Calanus-artene.  2020 skiller seg ut fra tidligere trender med hadde relativ høy andel ishavsåte selv om det var et varmt år.

Når man ser på den relative andelen biomasse av atlantiske og arktiske Calanus-arter er trenden mindre markert. De store arktiske artene ishavsåte og feitåte bidrar med mer biomasse enn den atlantiske rødåta per individ. Biomassen øker med utviklingsstadiet, og et voksent individ kan ha opptil seks ganger større biomasse enn et ungt stadie (kopepodittstadiet 2-3). Den totale biomassen er derfor ikke bare avhengig av antall individer, men også av stadiesammensetningen for de ulike artene ved innsamling om sommeren. En liten økt andel av de eldre kopepoditstadiene av C. glacialis og C. hyperboreus  gir store utslag i relativ andel biomasse.

Årsaker

Endringer i dyreplanktonsamfunnets struktur i Kongsfjorden er knyttet til adveksjon av atlantiske vannmasser fra sokkelen utenfor. Det finnes betydelig variabilitet i innstrømming av atlantisk vann i Kongsfjorden. Den store variasjonen mellom år i forekomst og artssammensetning av Calanus som vises i tidsseriedata fra Kongsfjorden, synes å kunne korreleres med endringer i hydrografien, dvs. at varme år favoriserer forskjellige arter enn kalde år.

Konsekvenser

Variasjonen i mengde av ishavsåte (C. glacialis) og rødåte (C. finmarchicus) kan få konsekvenser for det pelagiske økosystemet i Kongsfjorden. En endring i forholdet mellom disse artene, fører til endring i størrelsesstruktur og mengden av energi i form av lipider som er tilgjengelig for det neste trofiske nivået.

Enkelte sjøfugl og fisk som lever av dyreplankton har en tendens til å være størrelsesselektiv når de fanger byttedyr. En reduksjon i gjennomsnittsstørrelse på tilgjengelig dyreplankton, på grunn av en endring i artssammensetning, kan få konsekvenser for disse predatorene. Alkekonger har for eksempel en sterk preferanse for større Calanus-individer. År med dominans av rødåte inne i fjordene kan føre til at fuglene må tilbakelegge større avstander for å finne passende mat (f.eks. ishavsåte). Alkekongen får dermed redusert overlevelse, og dårligere rekrutteringssuksess. Men for andre større dyreplankton, fisk og fugl som ikke har størrelses preferanse når det gjelder føde er det den totale mengden Calanus som avgjør deres suksess. 

Om overvåkingen

Sammensetning av sentrale dyreplanktonarter på Svalbard overvåkes fordi det kan påvirkes av klimaendringer og føre til grunnleggende endringer i det marine økosystemet.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram

  • Ingen

Internasjonale miljøavtaler

  • Ingen

Frivillig internasjonalt samarbeid

  • Ingen

Relatert overvåking

  • Ingen

Videre lesning

Lenker

  • Ingen

Publikasjoner

  1. Daase, M., Falk-Petersen, S., Varpe, Ø., Darnis, G., Søreide, J.E., Wold, A., Leu, E., Berge, J., Philippe, B., Fortier, L. 2013. Timing of reproductive events in the marine copepod Calanus glacialis: a pan-Arctic perspective. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 70(6): 871–884. DOI:10.1139/cjfas-2012-0401
  2. Hop, H., Falk-Petersen, S., Svendsen, H., Kwasniewski, S., Pavlov, V., Pavlova, O., Soreide, J.E. 2006. Physical and biological characteristics of the pelagic system across Fram Strait to Kongsfjorden. Progress in Oceanography 71(2-4): 182–231. DOI:10.1016/j.pocean.2006.09.007
  3. Hop H, Wold A, Vihtakari M, Daase M, Kwasniewski S, Gluchowska M, Lischka S, Buchholz F, Falk-Petersen S (2019) Zooplankton in Kongsfjorden (1996–2016) in Relation to Climate Change. In: Hop H., Wiencke C. (eds) The Ecosystem of Kongsfjorden, Svalbard. Advances in Polar Ecology, vol 2. Springer, Cham https://doi.org/10.1007/978-3-319-46425-1
  4. Mayzaud, P., Falk-Petersen, S., Noyon, M., Wold, A., Boutoute, M. 2015. Lipid composition of the three co-existing Calanus species in the Arctic: impact of season, location and environment. Polar Biology: 1–21. DOI:10.1007/s00300-015-1725-9
  5. Walkusz, W., Kwasniewski, S., Falk-Petersen, S., Hop, H., Tverberg, V., Wieczorek, P., Weslawski, J.M. 2009. Seasonal and spatial changes in the zooplankton community of Kongsfjorden, Svalbard. Polar Research 28(2): 254–281. DOI:10.1111/j.1751-8369.2009.00107.x
  6. Willis, K., Cottier, F., Kwasniewski, S., Wold, A., Falk-Petersen, S. 2006. The influence of advection on zooplankton community composition in an Arctic fjord (Kongsfjorden, Svalbard). Journal of Marine Systems 61(1-2): 39–54. DOI:10.1016/j.jmarsys.2005.11.013