Sist oppdatert 27. september 2021

Det foregår en omfattende forsøpling av havene og vi finner søppel både på strendene, i vannet og på havbunnen. Dyr kan påføres betydelige skader og lidelser i fysisk kontakt med søppelet og plast kan også bidra til spredning av miljøgifter og fremmede arter. Direkte økonomiske og sosiale konsekvenser inkluderer blant annet kostnader til opprydding, skader på båter, tapt fiskeutstyr og strender som er mindre attraktive for rekreasjon og turisme. Videre kan negative effekter på marine økosystemers rikdom og funksjon over tid bety forringelse av høstbare ressurser og økosystemtjenester.

Strandsøppel på Svalbard
Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt

Hva overvåkes?


Vekt av søppel i Brucebukta

Årlige mengder søppel som har drevet i land i Brucebukta. Den ryddede strekning er 200 meter, fordelt på to 100 meter strekninger. Dataene viser at det tilføres havsøppel til Brucebukta hvert år og at det noen år kommer inn store enheter/objekter som gir stort utslag på den samlede vekten. Dessverre ble ikke vekten av innsamlet søppel registrert i 2009 og 2020.
(Siter disse dataene: Sysselmesteren på Svalbard (2022). Vekt av søppel i Brucebukta. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/strandsoppel-pa-svalbard/)

Detaljer om dataene

Sist oppdatert27. september 2021
OppdateringsintervallÅrlig
Neste oppdateringFebruar 2023
Oppdragsgivende organisasjonKlima- og miljødepartementet
Utførende organisasjonSysselmesteren på Svalbard
KontaktpersonMagnus Jakola-Fjeld

Metode

Innsamlingen av strandsøppel i Brucebukta gjennomføres for to formål: Som ledd i OSPAR sin strandsøppelovervåking og for MOSJ. For OSPAR-overvåking kategoriseres alle funn i forhåndsdefinerte kategorier, mens for MOSJ rapporteres den samlede vekten av alle funn. Søppelet samles en gang per år (sommer) fra en fastsatt strekning. OSPAR-innsamlingen foregår over et område på 100 meter, mens det ryddes 200 meter fordelt på to 100 meter strekninger for veiing til MOSJ-indikatoren.

Vekten registreres på innsamlingstidspunktet og vil påvirkes av fuktigheten. Videre resulterer valg av metode i at enkelte store funn, som f.eks. trålposer og fiskegarn, vil gi store utslag i dataserien. All søppel, ikke bare plastsøppel, registreres. Bare drivtømmer og annet ubehandlet trevirke unntas fra registreringen. 

Den valgte indikatoren, vekt av søppel, forteller oss om søppelmengden øker eller minker over tid samt om det er år hvor mengden avviker mye. Siden samme strandstykke ryddes hvert år, vet vi også at den ryddede mengden er det som er tilført innenfor det siste året.

Den valgte MOSJ-indikatoren sier ikke noe om antall objekter, type søppel eller kilder til søppelet. 

I OSPARs metode registreres de enkelte søppelfunnene i egne kategorier i henhold til fastlagt protokoll. Dermed gir denne metoden oversikt over antall og type søppel som videre kan indikere kilder til søppelet. Resultatene fra OSPAR-registreringen for Brucebukta finnes her: https://beachlitter.ospar.org/beach/brucebukta.

Resultatene fra de to undersøkelsene supplerer hverandre.

En viktig feilkilde for begge metodene er at det ikke kan utelukkes at stranden ryddes av andre aktører i løpet av året.

Referansenivå og tiltaksgrense

forvaltningsplanen for de norske havområder (Meld. St. 20 (2019–2020)) er målene for marin forsøpling at:
• Tilførsel av avfall og mikroplast til havområdene skal unngås.
• Mengden av avfall i hav- og kystområdene skal reduseres gjennom opprydningstiltak der det er hensiktsmessig.

Disse målene er gjentatt i Norges plaststrategi, 2021 (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/noregs-plaststrategi/id2867004/?ch=1).

Det er ikke definert noen tiltaksgrense.

Status og trend

Ryddingen av Brucebukta viser at det fortsatt tilføres marin søppel til området. Samtidig gir ikke ryddingen av en enkelt strand på Svalbard god nok dokumentasjon på mulige endringer over tid i mengden av søppel som finnes i de omleggende havområder.

Fra Sysselmesterens årlige ryddeaksjoner på Svalbard rapporteres det tydelig at volumet i all hovedsak består av plast fra fiskeflåten. Det er notrester og trålposer, garnkuler av plast og metall, fiskekasser og plastdunker. Avfallet består også av en del husholdningsavfall, som flasker av plast og glass, annen plastemballasje, skosåler og diverse bruksgjenstander. Dette bekreftes også av studier som gjør en grundig analyse av sammensetningen av søppelfunn på Svalbard (Falk-Andersson og Strietman, 2019).

Det er et overordnet mål for Svalbard å holde menneskelige påvirkninger på et lavt nivå. I forvaltningsplanen for de norske havområder er det satt et mål om at forsøpling og annen skade på miljøet som følge av avfall skal unngås.

Det forekommer enda tilførsel av menneskeskapt avfall til havene hvert år og dermed er ikke målet om at dette skal unngås nådd. Samtidig har der de senere år blitt satt mer fokus på strandrydding. Sysselmesteren har tidlig vært opptatt av problemstillingen og har organisert rydding av strender på Svalbard siden år 2000.

Indikatoren omfatter for få strender på et for lite geografisk område til at vi kan trekke konklusjoner om søppelmengdene i Barentshavet endres og om vi nærmer oss målet eller ikke. OSPAR (2019) sammenligner utvikling på deres overvåkingstrender og skriver blant annet at de observerer regionale forskjeller i mengden og sammensetningen av marin søppel hvilket indikerer forskjellige kilder til denne og for de arktiske områder nevner de spesifikt at sammensetning og mengden søppel gjenspeiler den lave befolkningstettheten, men høye fiskeriaktiviteten i Arktiske havområder.

Årsaker

Søppel i havet stammer fra mange aktiviteter på land og til sjøs. Eksempler på landbaserte kilder er søppel som kastes eller mistes av enkeltpersoner, turisme, industri, ulovlige avfalls-plasser og avfallsdeponier. Fra disse kildene kan avfallet fraktes til havet med vassdrag, avløp, stormflo eller vind. Til sjøs er fiskeflåten, skip og offshore olje- og gassinstallasjoner viktige kilder. Når søppel først er kommet i havet, føres det med havstrømmene. Kyststrøm-men langs Norskekysten med forgreiningen langs vestkysten av Svalbard er en mulig transportvei for søppel som er når havet lenger sør.

Fiskeflåten i Norskehavet og Barentshavet synes å være den største kilden til strandsøppelet på Svalbard, men mye kan også komme fra cruisebåter og andre fartøy (Falk-Andersson og Strietman, 2019). Å si noe mer konkret om kilden, altså fra hvilke havområder hovedmengden av avfallet har sin opprinnelse, er en vanskelig oppgave. Bare unntaksvis er avfall merket med firmanavn og kan spores.

Konsekvenser

Dyr kan påføres betydelige skader og lidelser på grunn av søppel. Det er vist at plastfragmenter blir spist av både sjøfugl, fisk og hval som forveksler bitene med mat. Plasten kan skade indre organer, redusere opptak av mat på grunn av metthetsfølelse og i verste fall ta livet av dyrene. Filtrerende organismer kan ikke nødvendigvis skille mellom mikroplastikk og fødepartikler, og ved en høy konsentrasjon av mikroplastikk kan fødeopptaket reduseres.

Forsøpling kan forårsake annen fysisk skade på dyrelivet i havet og på land. Pattedyr, fugl og fisk kan sette seg fast i gamle liner, garnrester og annen søppel. Det kan ta livet av dem eller påføre dem betydelige ytre skader. Svalbardreinen finner f.eks. mye av sitt beite langs sjøen. En konsekvens av avfallet som særlig gjelder for Svalbard er derfor at reinsdyr går seg fast i garn og trålposer. Det finnes ikke tall fra Svalbard for antallet dyr og fugler som blir innviklet i strandsøppel, men man vet det forekommer på grunn av årlig fotodokumentasjon.

Søppel i form av plast kan akkumuleres og transportere miljøgifter i miljøet samt fremmede arter kan vokse på søppel og transporteres over store avstander som passasjerer på denne.

For befolkningen har plastsøppel negative økonomiske og sosiale konsekvenser så som kostnader til opprydding, skader på båter, tapt fiskeutstyr og reduksjon av kystens estetiske verdi.

Om overvåkingen

Overvåkingen av fastsatte strandstykker som kun blir ryddet for dette ene formålet vil over tid gi et godt bilde av om mengden av søppel i havet, og dermed potensialet for tilførsel, endre seg over tid. Data fra overvåkingen i Brucebukta kan tolkes som at mengden er omtrent den samme i dag som da overvåkingen startet, samt at det tidvis kommer store enheter inn på stranden. Samtidig vet vi at der er feilkilder, blant annet ved at vi ikke kan utelukke at stranden ryddes av andre. Det kan være fordelaktig å utvide overvåkingen til å inkludere flere lokaliteter samt merke strendene for å informere andre aktører om at denne stranden ryddes for et bestemt formål. 

Overvåking av mengde søppel er viktig for å kunne vurdere om politiske mål nås og om reguleringene som finnes er effektive nok eller bør skjerpes. De viktigste reguleringsmekanismer for søppel er i dag

  • MARPOL-konvensjonens anneks V forbyr å slippe ut plast fra skip og setter begrensninger på tømming av annet avfall.
  • London-konvensjonen forbyr dumping av avfall i havet. Forbudet gjelder ikke operasjonelle utslipp fra skip, jf. MARPOL.
  • På fastlandet er forsøpling både til land og til sjøs forbudt etter forurensningsloven § 27.
  • Havressursloven forbyr å kaste eller unødvendig etterlate fiskeredskaper.
  • Svalbardmiljøloven §§67 og 68 forbyr utslipp, dumping og forbrenning av avfall fra skip.
  • Praktisk tilrettelegging med innsamling og behandling av avfall vil være et viktig virkemiddel for å etterleve disse bestemmelsene, i tillegg til andre virkemidler i avfallspolitikken som avgifter, returordninger, bransjeavtaler mm. Disse virkemidler er videre utredet i Norges plaststrategi, 2021.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram

Internasjonale miljøavtaler

  • OSPAR-konvensjonen
    Indikatoren inngår i OSPAR-konvensjonen gjennom Intersessional Correspondence Group on Marine Litter. (Norsk kontakt: Miljødirektoratet/ Senter for oljevern og marint miljø).

Frivillig internasjonalt samarbeid

  • Ingen

Relatert overvåking

Annet

Videre lesning

Lenker

Publikasjoner

  1. Falk-Andersson, J., and W. J. Strietman. 2019. Svalbard Beach Litter Deep Dive. SALT Lofoten.
  2. OSPAR (20019), https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/committee-assessments/eiha-thematic-assessments/marine-litter/beach-litter-monitoring/ besøkt september 2021
  3. Meld. St. 20 (2019–2020) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene — Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak.