Strandsøppel på Svalbard

Sist oppdatert 14. september 2023

Det foregår en omfattende forsøpling av havene og vi finner søppel både på strendene, i vannet og på havbunnen. Dyr kan påføres betydelige skader og lidelser i fysisk kontakt med søppelet og plast kan også bidra til spredning av miljøgifter og fremmede arter. Direkte økonomiske og sosiale konsekvenser inkluderer blant annet kostnader til opprydding, skader på båter, tapt fiskeutstyr og strender som er mindre attraktive for rekreasjon og turisme. Videre kan negative effekter på marine økosystemers rikdom og funksjon over tid bety forringelse av høstbare ressurser og økosystemtjenester.

Status og trend

Ryddingen av Brucebukta viser at det fortsatt tilføres marint søppel til området. Samtidig gir ikke ryddingen av en enkel strand på Svalbard god nok dokumentasjon på mulige endringer i mengde søppel over tid som finnes i de omliggende havområder.

Fra Sysselmesterens årlige ryddeaksjoner på Svalbard rapporteres det tydelig at volumet i all hovedsak består av plast fra fiskeflåten. Det er notrester og trålposer, garnkuler av plast og metall, fiskekasser og plastdunker. Avfallet består også av en del husholdningsavfall, som flasker av plast og glass, annen plastemballasje, skosåler og diverse bruksgjenstander. Dette bekreftes også av studier som gjør en grundig analyse av sammensetningen av søppelfunn på Svalbard (Falk-Andersson & Strietman, 2019).

Det er et overordnet mål for Svalbard å holde menneskelige påvirkninger på et lavt nivå. I forvaltningsplanen for de norske havområder er det satt et mål om at forsøpling og annen skade på miljøet som følge av avfall skal unngås.

Det forekommer enda tilførsel av menneskeskapt avfall til havene hvert år og dermed er ikke målet om at dette skal unngås nådd. Samtidig er det de senere årene blitt satt mer fokus på strandrydding. Sysselmesteren har tidlig vært opptatt av problemstillingen og har organisert rydding av strender på Svalbard siden år 2000.

Indikatoren omfatter for få strender på et for lite geografisk område til at vi kan trekke konklusjoner om søppelmengdene i Barentshavet endres og om vi nærmer oss målet eller ikke. OSPAR (2019) sammenligner utviklingen på deres overvåkingstrender og skriver blant annet at de observerer regionale forskjeller i mengden og sammensetningen av marin søppel. Dette indikerer forskjellige kilder til forsøplingen og for de arktiske områder nevnes detspesifikt at sammensetning og mengden søppel gjenspeiler den lave befolkningstettheten, men høye fiskeriaktiviteten i arktiske havområder.

Årsaker

Søppel i havet stammer fra mange aktiviteter på land og til sjøs. Eksempler på landbaserte kilder er søppel som kastes eller mistes av enkeltpersoner, turisme og, industri, eller ved etablering av ulovlige avfalls-plasser og usikret flyveavfall fra avfallsdeponier. Fra disse kildene kan avfallet fraktes til havet med vassdrag, avløp, stormflo eller vind. Til sjøs er fiskeflåten, skip og offshore olje- og gassinstallasjoner viktige kilder. Når søppel først er kommet i havet, føres det med havstrømmene. Kyststrømmen langs Norskekysten med forgreiningen langs vestkysten av Svalbard er en mulig transportvei for søppel fra det europeiske fastlandet. som er når havet lenger sør.

Fiskeflåten i Norskehavet og Barentshavet synes å være den største kilden til strandsøppelet på Svalbard, men mye kan også komme fra cruisebåter og andre fartøy (Falk-Andersson & Strietman, 2019). Å si noe mer konkret om kilden, altså fra hvilke havområder hovedmengden av avfallet har sin opprinnelse, er en vanskelig oppgave. Bare unntaksvis er avfall merket med firmanavn og kan spores.

Konsekvenser

Dyr kan påføres betydelige skader og lidelser på grunn av søppel. Det er vist at plastfragmenter blir spist av både sjøfugl, fisk og hval som forveksler bitene med mat. Plasten kan skade indre organer, redusere opptak av mat på grunn av metthetsfølelse og i verste fall ta livet av dyrene. Filtrerende organismer kan ikke nødvendigvis skille mellom mikroplastikk og fødepartikler, og ved en høy konsentrasjon av mikroplastikk kan fødeopptaket reduseres.

Forsøpling kan forårsake annen fysisk skade på dyrelivet i havet og på land. Pattedyr, fugl og fisk kan sette seg fast i gamle liner, garnrester og annen søppel. Det kan ta livet av dem eller påføre dem betydelige ytre skader. Svalbardreinen finner f.eks. mye av sitt beite langs kystensjøen.. En konsekvens av avfallet som særlig gjelder for Svalbard er derfor at reinsdyr går seg fast i garn og trålposer. Det finnes ikke tall fra Svalbard for antallet pattedyrdyr og fugler som blir innviklet i strandsøppel, men av årlig fotodokumentasjon vet man vet at det forekommer på grunn av årlig fotodokumentasjon.

Søppel i form av plast kan akkumuleresbinde til seg og transportere miljøgifter i miljøet samt at fremmede arter kan vokse på søppel og dermed transporteres dermed over store avstander som passasjerer på denne.

For befolkningen har plastsøppel negative økonomiske og sosiale konsekvenser så som kostnader til opprydding, skader på båter, tapt fiskeutstyr og reduksjon av kystens estetiske verdi.

Om overvåkingen

Overvåkingen av fastsatte strandavsnittstykker som kun blir ryddet for dette ene formålet vil over tid gi et godt bilde av om mengden av søppel i havet, og dermed potensialet for tilførsel, endrer seg over tid. Data fra overvåkingen i Brucebukta kan tolkes som at mengden er omtrent den samme i dag som da overvåkingen startet, samt at det tidvis kommer store enheter inn på stranden. Samtidig vet vi at der erdet finnes feilkilder, blant annet ved at vi ikke kan utelukke at stranden ryddes av andre. Det kan være fordelaktig å utvide overvåkingen til å inkludere flere lokaliteter samt merke strendene for å informere andre aktører om at denne stranden ryddes for et bestemt formål.

Overvåking av mengde søppel er viktig for å kunne vurdere om politiske mål nås og om reguleringene som finnes er effektive nok eller bør skjerpes. De viktigste reguleringsmekanismer for søppel er i dag:

• MARPOL-konvensjonens anneks V forbyr å slippe ut plast fra skip og setter begrensninger på tømming av annet avfall.
• London-konvensjonen forbyr dumping av avfall i havet. Forbudet gjelder ikke operasjonelle utslipp fra skip, jf. MARPOL.
• På fastlandet er forsøpling både til land og til sjøs forbudt etter forurensningsloven § 27.
• Havressursloven forbyr å kaste eller unødvendig etterlate fiskeredskaper.
• Svalbardmiljøloven §§67 og 68 forbyr utslipp, dumping og forbrenning av avfall fra skip.
• Praktisk tilrettelegging med innsamling og behandling av avfall vil være et viktig virkemiddel for å etterleve disse bestemmelsene, i tillegg til andre virkemidler i avfallspolitikken som avgifter, returordninger, bransjeavtaler mm. Disse virkemidler er videre utredet i Norges plaststrategi, 2021.

Videre lesning