Jakt og fangst av fjellrev

Sist oppdatert 12. desember 2023

Fjellrevbestanden (Vulpes lagopus) på Svalbard har rødlistestatus som livskraftig (LC). Den fangstes på grunn av sin ekstremt godt isolerende pels. På Svalbard har fjellrev blitt fangstet over hele øygruppen i flere hundre år. I dag drives det såkalt rekreasjonsfangst som kun er forbeholdt fastboende i begrensede områder. Siden 2. verdenskrig har fangsten avtatt, og etter at høstingsforskriften ble innført i 1997 med rapportering har uttaket av fjellrev variert mellom 24 og 300 rev per sesong. Fangststatistikken viser ingen tydelig langtidstrend.

Status og trend

På Svalbard har det vært fangstet fjellrev i mer enn hundre år. Siden andre verdenskrig har fangsten avtatt i omfang og foregår nå i områdene rundt Longyearbyen på Nordenskiöld Land samt på de til enhver tid aktive fangststasjonene. Fangsten er nå spredt på områder som har relativt lite arealomfang i forhold til øygruppens totalareal. Dette gir mulighet for store ”kanteffekter” i form av innvandrede dyr, som kompliserer identifikasjon av demografiske effekter, og dermed den lokale bestandens tålegrense for beskatning. I perioden med fangstrapportering, som startet da høstingsforskriften ble innført på Svalbard i 1997, har uttaket av fjellrev variert mellom 24 og ca. 300 rev. Fangststatistikken viser ingen tydelig langtidstrend.

I tråd med lover og forskrifter skal all høsting av arter på Svalbard skje slik at bestandene sitt naturlige nivå opprettholdes og at artenes naturlige kjønns- og alderssammensetning ikke endres. Det betyr et lavt uttak.

Formålet med svalbardmiljøloven er å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard når det gjelder sammenhengende villmark, landskap, flora, fauna og kulturminner. Innenfor denne ramme gir loven rom for miljøforsvarlig bosetting, forskning og næringsdrift.

I Svalbardmiljølovens § 24. heter det: «Flora og fauna på land og i sjøen skal forvaltes slik at artenes naturlige produktivitet, mangfold og leveområder bevares, og Svalbards villmarksnatur sikres for fremtidige generasjoner. Innenfor denne rammen kan det finne sted en kontrollert og begrenset høsting». Dyrelivet på Svalbard er således i utgangspunktet fredet, men det er åpnet for jakt og fiske på enkelte arter. Videre heter det i Svalbardmiljølovens § 31. bl.a. at «Ved vedtak etter paragrafen her skal det legges vekt på at høstingen ikke skal påvirke bestandenes sammensetning og utvikling nevneverdig».

I Høstingsforskriften for Svalbard § 1. heter det: «Fauna skal forvaltes slik at artenes naturlige produktivitet, mangfold og leveområder bevares, og Svalbards villmarksnatur sikres for fremtidige generasjoner. Innenfor denne rammen kan det finne sted en kontrollert og begrenset høsting». Og videre i § 5 heter det: «Høsting skal ikke påvirke bestandenes sammensetning og utvikling nevneverdig». Ordlyden i forskriften er ikke biologisk presis og Fuglei et al. (2013) foreslår følgende biologiske definisjon av begrepene «sammensetning», «utvikling» og «nevneverdig» i forskriften, som bør gjelde for fjellrev:

En bestands sammensetning: Bestandens demografiske struktur (dvs. alders- og kjønnsfordeling).
Bestandens utvikling: Bestandens størrelse over tid.
Nevneverdig endring i demografisk struktur: En kjønns- eller aldersfordeling som medfører at bestanden avtar over tid.
Nevneverdig endring i genetisk struktur: Systematisk tap av genetisk variasjon og særegenhet som kan medføre minket potensiale for fremtidige tilpasninger.

En «nevneverdig» endring i demografisk struktur vil være en kjønns- eller aldersfordeling som medfører at bestanden avtar over tid. Fjellrevbestanden på Svalbard ansees å være stabil, og høstingen er sannsynligvis på et nivå som ikke ser ut til å påvirke bestandsstørrelsen nevneverdig per i dag. Det er videre flere grunner til å følge nøye med på bestandsutviklingen, alders- og kjønnssammensetningen for fjellrevbestanden, disse beskrives under konsekvenser.

Årsaker

I Fastlands-Norge har fjellrev rødlistestatus som sterkt truet (EN) og i 2015 fikk den status som prioritert art med egen forskrift i henhold til naturmangfoldloven. Verdens naturvernunion (IUCN) har utnevnt fjellrev som en av ti «flaggskiparter» for å belyse effekter av klimaendringer. På Svalbard er rødlistestatusen for fjellrev livskraftig (LC). Forskjellen i status for fjellreven på fastlandet og på Svalbard henger sammen med at fjellrev i disse to områdene lever i ulike økosystemer.

I Fastlands-Norge finnes lemenøkotypen av fjellrev, som livnærer seg hovedsakelig av smågnagere.

På Svalbard lever kystøkotypen, uten smågnagere av betydning for bestanden, men med et betydelig innslag fra den marine næringskjede i sin diett; bl.a. sjøfugl og sjøpattedyr, i tillegg til byttedyr fra land som gås, rype og reinkadaver. Fjellreven på Svalbard har mer stabile og forutsigbare næringsforhold og har ingen konkurrenter tilsvarende det fastlandets fjellrev har i rødreven. Fjellrevbestanden er således mer stabil på Svalbard.

I forbindelse med et forskningsprosjekt ble det for perioden fra jaktsesongen 1997–98 til 1999–2000 anmodet om å la være å fangste i Sassendalen og Adventdalen.

For sesongen 2008–2009 ble det totalt fangstet betydelig mer rev enn tidligere med mer enn 300 rever. Dette skyldtes at det på en av fangststasjonene ble drevet fangst av en ekstremt dyktig og ivrig fangster og det ble tatt mer rev enn vanlig, samt at det ikke var drevet fangst på den aktuelle fangststasjonen siden 2001–2002-sesongen.

Fra sesongen 2009-2010 ble det innført ny praksis for revefangst på Svalbard. Bakgrunnen for dette var en sterk økende interesse for fangst blant Longyearbyens befolkning som driver rekreasjonsfangst. Som et resultat av den økende interessen ble antall fangstkort øket med å åpne for nye fangstterreng for fangst rundt de tradisjonelle fangstområdene. Dette resulterte i en nesten dobling av antall fangstterreng og en betydelig økning i antall feller. Både tall fra bestandsovervåkingen for fjellrev og data fra obduksjon av fangsta rev indikerte at det etter dette ble fangstet mer rev enn det ble produsert innen fangstområdene på Nordenskiöld Land. Åpningen av nye reveterreng kan bidra til å endre eksisterende dynamikk (source/sink dvs. påfyll/uttaksområde) ved at man begynner å ta ut rev fra påfyllsonene rundt fangstområdene. Dette ble ansett å være i strid med målsettingen for høsting på Svalbard. De nye retningslinjene innebar blant annet en avgrensning av antall fangstområder til 25 samt at det kun er tillatt med 3 feller per fangstområde. I Nater et al. (2021) viser vi gjennom en integrert bestands modell for fjellrev på Svalbard med data fra bl.a. fangststatistikk, bestandsovervåking og demografidata fra obduksjoner av døde rev, at dødeligheten som følge av fangst ble nesten halvert etter innføring av nye retningslinjer for fangst. Naturlig dødelighet er nå viktigere enn dødelighet som følge av fangst.

Det lave uttaket sesongen 2011–2012 krever også en forklaring. Dette var første fangstsesong etter rabiesutbruddet på Svalbard høsten 2011 og starten på fangstsesongen begynte en måned forsinket dette året grunnet utbruddet. Videre var dette en sesong med mye regn-på-snø og det var mye is på tundraen som gjorde det problematisk for fangstfolket å komme seg ut i terrenget for å sette opp fellene. Det ble heller ikke drevet fangst i Bellsund fangstområde denne sesongen. Lave fangsttall annenhver sesong etter sesongen 2011-2012 forklares med at dette fangstområdet har fått hvile.

Konsekvenser

Høstingstrykket på fjellrev på Svalbard har variert over tid og er etter innføringen av ny praksis for fangst i 2009/2010 sannsynligvis på et nivå som ikke ser ut til å påvirke bestandsstørrelsen nevneverdig per i dag, men det er flere grunner til å følge nøye med på bestandsutviklingen og alders- og kjønnssammensetningen for fjellrevbestanden.

En studie finansiert av Svalbard Miljøvernfond har undersøkt hvordan fangst påvirker fjellrevbestanden på Svalbard (Fuglei et al. 2013). Det ble startet med fangst i et område (Austfjordnes) som det ikke var fangstet i på en stund. Dette ga mulighet for å undersøke demografi og genetisk struktur i en naturlig og i en fangstet fjellrevbestand, det vil si en «før- og etter-fangstsituasjon».

Resultatene viste at fangst påvirket alders- og kjønnssammensetningen (demografien) hos bestanden av fjellrev. En naturlig ikke fangstet bestand er sammensatt av dyr i alle aldersklasser fra ungrev (41 %) til eldre rever med en relativt lik kjønnssammensetning og bestanden bestod av en stor andel eldre individer. I en fangstet bestand økte andelen ungrev i bestanden. Den viktigste og alvorligste effekten var at andelen eldre tisper (de som reproduserer) var betydelig redusert i en fangstet bestand sammenlignet med en ikke-fangstet bestand. Dette kan få negative konsekvenser for vekstpotensialet i bestanden fordi fjellrevtisper på Svalbard først begynner å reprodusere når de er eldre enn 3–4 år og ikke med en gang de kan bli kjønnsmodne når de er 10 måneder gamle.

Genetiske analyser i denne undersøkelsen viste også at det i hovedsak er unge hannrever som vandrer inn i områder som fangstes og som således bidrar til å reetablere bestanden igjen.

Resultatene fra undersøkelsen viser at fangst har en betydelig effekt på den demografiske sammensetningen av fjellrevbestanden på Svalbard, og påvirker bestandenes sammensetning nevneverdig. Nå ser det ikke ut til at fangst påvirker utviklingen dvs. bestandens størrelse over tid siden bestandsstørrelsen er stabil (Nater et al. 2021), men det er behov for å følge med på denne utviklingen nøye. Det er også behov for å følge nøye med på utbrudd av sykdommer/parasitter i fjellrevbestanden og iverksette forvaltningstiltak dersom bestanden reduseres. 

Etter innføringen av ny praksis for fangst i 2009/2010, og med dagens kunnskap om bestandsutviklingen over tid (stabil bestand) (Nater et al. 2021), og dersom den ordinære fangsten opprettholdes med dagens antall fangstområder (25), antall fangstkort (25), og antall feller (maks 3 feller per fangstområde) og med god fangstrapportering, og bestandsutviklingen følges nøye, kan fangsten opprettholdes. Dog må man følge nøye med på utbrudd av sykdommer/parasitter i fjellrevbestanden og gjøre forvaltningsgrep dersom bestanden reduseres.

Med dagens raske endringer i klima, og påfølgende fremtidige ukjente effekter på de arktiske økosystemene, bør det foretas en revurdering av dagens praksis for revefangst med antall fangstkort, fangstmenn/kvinner og feller hvert 5. år. Det er også viktig at fjellrevbestanden på Svalbard overvåkes nøye. Endring i klima kan endre tilgangen på byttedyr, både fra den terrestre og marine næringskjede, samt at redusert havis vil forhindre innvandring av rev fra andre arktiske kontinenter (Nater et al. 2021; Ims et al. 2014).

Fjellrevens evne til å utnytte ressurser fra forskjellige økosystemer (land og marint) er med på å bufre fjellrevbestanden mot de pågående klimaendringene. Den fremtidige skjebnen til Svalbards fjellrevbestander vil imidlertid være avhengig av hvordan klimaendringene påvirker deres viktigste byttedyr – reinsdyr, gås og sjøfugl, samt andre marine matkilder som sel, som er avhengig av havisens utbredelse, i tillegg til farlige zoonoser. Det ble i 2019 oppdaget pelslus i fjellrevbestanden på Svalbard og det er usikkert hvordan dette vil utvikle seg og hvordan det vil påvirke fjellrevbestanden på sikt.

Om overvåkingen

Fjellrev er en høstbar art på Svalbard, og denne bestanden har rødlistestatus som livskraftig (LC). All høsting av arter på Svalbard skal skje slik at artenes naturlige produktivitet og mangfold bevares og at bestandenes sammensetning og utvikling ikke endres nevneverdig.

Fjellreven har en spesiell økologisk tilpasning med overlapp til både det terrestre og marine økosystem. Den er bærer av alvorlige zoonoser (sykdommer som kan overføres fra dyr til mennesker) og er på Svalbard aktuell i forbindelse med zoonosene rabies og parasitter. All endring i fjellrevtetthet vil påvirke forekomst av zoonoser (rabies, revens dvergbendelmark, toxoplasma). Svalbardbestanden er forbundet med stort forvaltningsansvar og er av betydelig overvåkings og forskningsinteresse. som er nødvendig for kunnskapsbasert forvaltning.

Videre lesning