Steinkobbe (Phoca vitulina) er en toppredator og lever mest av fisk. Dette gjør steinkobbe utsatt for høye nivåer av miljøgifter. Steinkobber er en kystnær selart som har et av de største utbredelsesområdene av alle selartene våre. De finnes fra tempererte farvann i Atlanterhavet og Stillehavet til arktiske områder. På Svalbard er steinkobbene rødlistet og totalfredet.

Steinkobber i Kongsfjorden. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

Hva overvåkes?


Stabile organiske miljøgifter i steinkobbe

Fra 1999 til 2009 har både PCB-153 og p,p’-DDE gått kraftig ned i steinkobbe.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). Miljøgifter i steinkobbe. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/miljogifter-i-steinkobbe/)

Detaljer om dataene

OppdateringsintervallHvert 10. år
Utførende organisasjonNorsk Polarinstitutt
KontaktpersonHeli Routti

Metode

Fra anesteserte steinkobber ble spekk tatt ved bruk av biopsi.

De kjemiske analysene ble utført av Norsk Institutt for luftforskning (NILU), avdeling Tromsø, både i 1999 og 2009/10.

Prøvene opparbeides i laboratoriet med ulike metoder, slik at flere grupper av miljøgifter kan analyseres. For analyse av organiske fettløselige sprøytemidler og PCB-153 (Herzke et al., 2009):

  • Spekket ble ekstrahert med cyclohexane-aceton (1:3).
  • Prøvene rengjøres ved bruk av Gel Permeation Chromatography (GPC) fulgt av florisil-kollone.
  • Prøven analyseres med høyoppløselig gasskromatografi (GC) og massespektrometer (MS) som er koblet sammen. Helium brukes som bærergass i maskinen.

Konsentrasjonene regnes ut gjennom å kvantifisere interne standarder med kjent konsentrasjon og sammenlikne disse med responsen (kromatogram) fra prøvene.

Deteksjonsgrenser for de enkelte forbindelsene er 3 ganger støynivået til instrumentet. Usikkerheten ligger rundt 20 %. Spesielt deteksjonsgrensen, men også måleusikkerhet, har blitt bedre de siste årene. Det vil derfor i alle tidsserier være større usikkerheter knyttet til målinger bakover i serien. Laboratoriet er akkreditert for analyser av miljøgifter og deltar regelmessig i internasjonale interkalibreringstester.

Kvalitet

Analysen kvalitetssikres etter metodene beskrevet i akkrediteringen. For å unngå forurensing brukes bare superrent utstyr på laboratoriet. For hver 10. prøve analyseres 2 blanke prøver og 1 standard referanseprøve. Laboratoriet deltar regelmessig i internasjonale interkalibreringstester. For mer detaljer på metode se Herzke et al. (2009).

Datamaterialet består av bare voksne hanner fra 4 til 8 år gamle. Det er få individer som er blitt tatt prøver av fra hvert år (4 i 2009/2010 og 6 i 1999), og det foreligger derfor en viss usikkerhet rundt datamaterialet.

Siden dataene samles inn hvert 10. år vil analysen gi manglende informasjon om variasjonen i miljøgiftkonsentrasjon mellom år. I analyse av tidsserien må det derfor ta hensyn til at det kan være mellomårsvariasjoner som ikke fanges opp. Påvisninger av endringer i tidsserien vil derfor ta lang tid da det er vanskelig å fastslå om forskjell mellom to målepunkter er en konsekvens av en reell endring, eller en tilfeldig variasjon.

Andre metadata

Alle data er publisert i vitenskapelige artikler (Routti et al., 2014; Wolkers et al., 2004).

Referansenivå og tiltaksgrense

Siden PCB, DDT, HCB og HCH er menneskeskapte miljøgifter som ikke finnes naturlig, vil referanseverdien for en upåvirket tilstand være null (deteksjonsgrensen).

Det er ikke satt grenseverdier for innhold av miljøgifter i steinkobbe.

Status og trend

Overvåking av steinkobbe viser at konsentrasjonene av fettløselige organiske miljøgifter (PCB-153, DDT, HCB og HCH) har gått ned fra 1999 til 2009/10. Dette er i samsvar med de trendene man ser i arktiske dyr for disse stoffene. Det er også en bekreftelse på at reguleringen av disse stoffene har vært vellykket.

For 2009/10 er nivåene av PCB-153 relativt lik nivåer funnet i steinkobbe fra California og British Columbia. Strandede steinkobber fra nordvest-atlanteren hadde over 100 ganger høyere nivåer enn steinkobbene fra Svalbard. De geografiske forskjellene følger bruken av PCB globalt, med høyest forbruk i Europa og østkysten av nord Amerika, fulgt av vestkysten av nord Amerika. For p,p’-DDE og α-HCH var også nivåene i strandede steinkobber fra nordvestre Atlanteren 10–100 ganger høyere enn steinkobber fra Svalbard, mens for HCB var de bare 2–3 ganger høyere. Dette kan tyde på at den globale distribusjonen av HCB er nærmest likevekt av de persistente organiske miljøgiftene (Cullon et al., 2012; Greig et al., 2011; Shaw et al., 2005).

Sammenlignet med andre selarter på Svalbard har steinkobber fra 2009/10 like nivåer av PCB-153, p,p’-DDE, α-HCH og HCB som ringsel fra 2004 (Wolkers et al., 2008).

Dette datasettet er lite med få individer, noe som gjør at resultatene er utsatt for tilfeldigheter hvor avvik kan få en større effekt på den helhetlige analysen. Når det er sagt så er nedgangen i de målte miljøgiftene redusert i en så stor grad at det ikke er tvil om at det er en nedgang i disse miljøgiftene.

Siden dataene samles inn hvert 10. år vil analysen gi manglende informasjon om variasjonen i miljøgiftkonsentrasjon mellom år. I analyse av tidsserien må det derfor ta hensyn til at det kan være mellomårsvariasjoner som ikke fanges opp. Påvisninger av endringer i tidsserien vil derfor ta lang tid da det er vanskelig å fastslå om forskjell mellom to målepunkter er en konsekvens av en reell endring, eller en tilfeldig variasjon.

Årsaker

Produksjon og bruk av disse stoffene er nasjonalt og internasjonalt regulert. Hovedkilden for tilførsel av disse stoffene har derfor stoppet opp.

Årsaken til at stoffene fremdeles finnes i miljøet skyldes at de er stabile og at de kan resirkuleres i næringskjeden. I tillegg lekker disse stoffene ut fra sekundære kilder som jordsmonn, sjø og isbreer i Arktis. Det er usikkert hvordan klimaendringer og smelting av sjøis, isbreer og permafrost vil påvirke miljøgiftene.

Konsekvenser

Nivåene av miljøgifter i steinkobbe er lave, og man anser det slik at de ikke utgjør en helserisiko. Steinkobbe ansees også å være relativt god til å metabolisere (bryte ned) miljøgifter som PCB, og disse metabolittene (nedbrytningsproduktene) har potensial til å forstyrre hormonbalansen i kroppen, spesielt thyroidhormonsystemet.

Om overvåkingen

Kartleggingen av miljøgifter i denne rødlistede steinkobbepopulasjonen på Svalbard er viktig for å si noe om miljøgiftsituasjonen til denne populasjonen.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram

  • Ingen

Internasjonale miljøavtaler

  • Ingen

Frivillig internasjonalt samarbeid

  • Ingen

Relatert overvåking

  • Ingen

Videre lesning

Lenker

Publikasjoner

  1. Wolkers, H., Lydersen, C., Kovacs, K.M. 2004. Accumulation and lactational transfer of PCBs and pesticides in harbor seals (Phoca vitulina) from Svalbard, Norway. Science of The Total Environment 319(1-3): 137–146. DOI:10.1016/S0048-9697(03)00449-2
  2. Wolkers, H., Krafft, B.A., van Bavel, B., Helgason, L.B., Lydersen, C., Kovacs, K.M. 2008. Biomarker responses and decreasing contaminant levels in ringed seals (Pusa hispida) from Svalbard, Norway. Journal of Toxicology and Environmental Health, Part A 71(15): 1009–1018. DOI:10.1080/15287390801907558
  3. Routti, H., Lydersen, C., Hanssen, L., Kovacs, K.M. 2014. Contaminant levels in the world’s northernmost harbor seals (Phoca vitulina). Marine Pollution Bulletin 87: 140–146. DOI:10.1016/j.marpolbul.2014.08.001