MOSJPåvirkningForurensningMiljøgifter i polartorsk

Miljøgifter i polartorsk

Sist oppdatert 4. desember 2018

Polartorsk (Boreogadus saida) er en arktisk fisk som lever av større plankton, og som selv er viktig mat for fiskespisende fisk som torsk, og for sel, hval og sjøfugl. Prøver som har vært tatt de siste årene viser at nivåene av miljøgifter i polartorsk i Barentshavet er svært lave.

Miljøgifter i polartorsk
Foto: Peter Leopold / Norsk Polarinstitutt

Hva overvåkes?

Stabile organiske miljøgifter i polartorsk

Avklororganiske pesticider er HCB og dieldrin blant de få som har vært funnet i målbare nivåer i hele perioden. Nivåene har variert mye, og i 2018 var gjennomsnittsnivået av HCB høyere enn målt noen gang tidligere.
(Siter disse dataene: Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Havforskningsinstituttet (2022). Dieldrin og HCB i polartorsk, våtvekt. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/miljogifter-i-polarmake/)

Nivået av sum PBDE7 o 2018 var mindre enn en tredjedel av nivået i 2006. Nivået av PBDE i polartorsk er likevel klart over miljøkvalitetsstandarden for PBDE6 på 0,0085 µg/kg våtvekt.
(Siter disse dataene: Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Havforskningsinstituttet (2022). Bromerte flammehemmere (PBDE7) i polartorsk. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/miljogifter-i-polarmake/)

Detaljer om dataene

Sist oppdatert13. desember 2018
OppdateringsintervallÅrlig
Neste oppdatering2024
Oppdragsgivende organisasjonNærings- og fiskeridepartementet
Utførende organisasjonHavforskningsinstituttet
KontaktpersonSylvia Frantzen

Metode

Prøvetaking gjøres i hovedsak av Havforskningsinstituttet med deres fartøyer.

Det analyseres samleprøver à 5 kg hel polartorsk fra hver posisjon. Homogenisert prøve frysetørkes før analyse.

Frysetørket prøve blandes med hydromatriks og tilsettes internstandard for PCDD/F, PCB og PBDE. Prøvene ekstraheres med heksan med Accelerated Solvent Extractor-300 (ASE) eller Pressurized Liquid Extraction (PLE). Fettet brytes ned on-line med svovelsyreimpregnert kiselgel i cellene. Ekstraktet renses videre kromatografisk på kolonner pakket med henholdsvis multilayer silica, alumina og karbon på Power Prep. Det samles 2 fraksjoner. Fraksjon 1 inneholder PBDE, PCB7 og Mono-orto PCB. Fraksjon 2 inneholder dioksiner, furaner og non-orto PCB.

PBDE analyseres på GC/MS NCI og kvantifiseres vha. intern standard og en 5-punkts kalibreringskurve. PCB7 analyseres på GC/MS EI og kvantifiseres vha. intern standard og 1-punkts kalibreringskurve gjennom origo. PCB7 er summen av PCB 28, 52, 101, 118, 138, 153 og 180. Sum 7 PBDE er summen av PBDE 28, 47, 99, 100, 153, 154 og 186. Se for eksempel Frantzen m. fl. 2010.

For PFAS benyttes følgende metode:

  • Innveid prøvemengde tilsettes massemerket internstandard og metanol og ekstraheres i ultralydbad.
  • Etter sentrifugering dekanteres supernatanten over i en sprøyte og filtreres gjennom 0,45 μm nylonfilter før vann tilsettes etterfulgt av opprensing på ASPEC.
  • Ekstraktet fra ASPEC renses videre opp ved filtrering gjennom 3K ultrafilter.

Prøvene analyseres til slutt på LC-MS/MS og kvantifiseres ved hjelp av internstandard. Metoden er validert, men ikke akkreditert.

Det benyttes én metode som bestemmer en rekke pesticider:

  • Frysetørket prøve blandes med hydromatriks, tilsettes intern standard og pakkes i ASE-celler.
  • Prøvene blir ekstrahert med heksan ved 75 ºC og trykk 1500 psi.
  • Ekstraktet blir dampet inn til ca. 0,5 ml på tubovap og deretter delt i 2 like deler.
  • Den videre opprensningen og sluttbestemmingen blir utført etter to metoder, avhengig av om forbindelsen tåler syre eller ikke:
    1. Syrebehandling, sluttbestemmelse på GCMS i EI
    2. Automatisert SPE-opprensning på ASPEC (3 kolonner: ChemElut, QuEChERS og C18), deretter sluttbestemmelse på GCMS i NCI.

For begge metoder blir løsemiddel byttet til isooktan og det blir tilsatt recoverystandard før analyse på GC/MS. Sammen med hver prøveserie blir det opparbeidet en kalibreringskurve som blir benyttet til kvantifisering.

  • Analyse av samleprøver gir manglende informasjon om variasjon mellom fisk fanget ved hver posisjon og begrenser muligheten for statistisk behandling.
  • Eventuelle tidsserier må tolkes på bakgrunn av at fisken som det er tatt prøver av er samlet inn i ulike områder av Barentshavet fra år til år. Forskjeller mellom år kan derfor ikke uten videre tolkes som tidsserier for endringer i nivåer.
  • Nedre kvantifiseringsgrense (Level of Quantification – LOQ) og måleusikkerhet for enkeltparametere i analysemetodene er gitt i tabellen under. Når det er flere kongenere i gruppen gjelder kvantifiseringsgrense og måleusikkerhet for enkeltparametere.
  • For pesticidene (DDT, klordaner, dieldrin, HCH, HCB og toksafen) har metoden vært under utvikling i perioden overvåkningen har foregått, med inkludering av flere og flere forbindelser. Nedre kvantifiseringsgrense har endret seg mye fra år til år. Grensene som er oppgitt her er de som benyttes per september 2010.
ParameterLOQMåleusikkerhet %Akkreditert?
PCB (28, 52, 101, 118, 138, 153, 180)0,10 µg/kg40Ja
PBDE (28, 47, 99, 100, 153, 154, 186)0,010 µg/kg30–60Ja
DDT og metabolitter0,9 µg/kg vv40Nei
Klordan (cis-, trans-, oksy-) og nonaklor (cis-, trans-)0,15–0,9 µg/kg vv40Nei
Dieldrin0,15 µg/kg vv40Nei
HCH (α, β)0,3 µg/kg vv40Nei
γ-HCH1,2 µg/kg vv40–
HCB0,3 µg/kg vv40Nei
Toksafen (26, 40-41, 42, 50, 2)0,6 µg/k vv40Nei
Toksafen 321,5 µg/kg vv40Nei
PFOS, PFOA, PFUnA1,0–1,5 µg/kg25Nei

Kvalitet

Laboratoriet ved NIFES er akkreditert i henhold til ISO 17025, men foreløpig er ikke alle metodene akkreditert (se tabell).

Referansenivå og tiltaksgrense

Referanseverdier for en upåvirket tilstand av stoffer som ikke finnes i naturen, slik som persistente organiske forbindelser, vil være null (egentlig deteksjonsgrensen). Ettersom de i praksis er spredt vidt, vil det være naturlig å sammenlikne nivåene fra polartorsk med hva som er målt i andre sammenliknbare arter.

Tiltaksgrenser

Dersom polartorsk brukes direkte til mat for mennesker, vil EU og Norge sine grenseverdier for omsetning av fisk være relevante å sammenlikne med (Commission Regulation (EC) 1881/2006 og Forskrift av juli 2015 om visse forurensende stoffer i næringsmidler). Disse grenseverdiene er satt for Hg, Cd, Pb, sum dioksiner og furaner, sum dioksiner og dioksinlignende PCB og sum ikke-dioksinlignende PCB (PCB6).

Grenseverdiene for fôr og fôrmidler av fisk (Directive 2002/32/EC) kan anvendes for å vurdere nivåene i polartorsk dersom de benyttes som fôrråvare, men det må gjøres med forbehold. Årsaken er at fisken gjennomgår en industriell bearbeiding på vei til fiskemel og -olje og videre til fôr som kan forandre innholdet av miljøgifter fra råvaren. Det er kun når Mattilsynet tar prøver fra ingredienser som fiskemel og fiskeolje eller det ferdige fôrproduktet at grenseverdiene kommer til anvendelse.

Vannforskriften (Forskrift av januar 2007 om rammer for vannforvaltningen) har definert et sett med EU-definerte grenseverdier som kalles miljøkvalitetsstandarder eller EQS (Directive 2008/105/EC). Norge har i tillegg definert sine egne miljøkvalitetsstandarder på stoffer og medier som er ikke dekket av EUs liste. EQS er brukt som en felles betegnelse for begge kilder. EQS er satt for å beskytte de mest sårbare delene av økosystemet. Selv om en fisk inneholder miljøgiftnivåer over miljøkvalitetsstandarden, behøver ikke det å bety at fisken selv tar skade, men det viser at nivået er såpass høyt at andre deler av økosystemet kan ta skade, for eksempel sjøpattedyr som lever av polartorsk.

Hva overvåkes?

Tungmetaller i polartorsk

I perioden 2012-2016, og også flere tidligere år, var nivåene av kadmium i hel polartorsk over EU og Norges grenseverdi for mattrygghet, mens i 2017 og 2018 var gjennomsnittet under grenseverdien. Nivåene av bly og kvikksølv var lave i 2018, som i tidligere år. De fleste årene vi har data for har nivåene enten vært under eller nær kvantifiseringsgrensene. Dermed var kvikksølv også godt under miljøkvalitetsstandarden på 0.02 mg/kg.
(Siter disse dataene: Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Havforskningsinstituttet (2022). Kvikksølv, kadmium og bly i polartorsk, våtvekt. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/no/pavirkning/forurensning/miljogifter-polartorsk.html)

Nivået av arsen i polartorsk har variert mye siden 2006, med høyeste nivå i 2009 og 2011 og laveste nivå i 2007-2008 og 2012-2013. Nivåene av kobber har ikke variert like mye.
(Siter disse dataene: Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Havforskningsinstituttet (2022). Arsen og kobber i polartorsk. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/no/pavirkning/forurensning/miljogifter-polartorsk.html)

Detaljer om dataene

Sist oppdatert13. desember 2018
OppdateringsintervallÅrlig
Neste oppdateringJanuar 2023
Oppdragsgivende organisasjonNærings- og fiskeridepartementet
Utførende organisasjonHavforskningsinstituttet
KontaktpersonSylvia Frantzen

Metode

Prøvetaking gjøres i hovedsak av Havforskningsinstituttet med deres fartøyer.  

Det analyseres samleprøver à 5 kg hel polartorsk fra hver posisjon. Homogenisert prøve frysetørkes før analyse.

Innveid prøvemengde tilsettes konsentrert salpetersyre og hydrogenperoksid og oppsluttes i mikrobølgeovn. Bestemmelse av en rekke elementer inkludert Hg gjøres med kvantitativ ICPMS. Elementkonsentrasjonene beregnes ved hjelp av ekstern standardkurve. Rhodium anvendes som intern standard for korreksjon av drift, ved analyse uten bruk av kollisjonscelle. Med H2-kollisjonscelle benyttes yttrium som intern standard. Gull anvendes for å stabilisere kvikksølvionene. Metoden er akkreditert. For en mer detaljert beskrivelse, se Julshamn m. fl. 2007.

  • Analyse av samleprøver gir manglende informasjon om variasjon mellom fisk fanget ved hver posisjon og begrenser muligheten for statistisk behandling.
  • Eventuelle tidsserier må tolkes på bakgrunn av at fisken som det er tatt prøver av er samlet inn i ulike områder av Barentshavet fra år til år. Forskjeller mellom år kan derfor ikke uten videre tolkes som tidsserier for endringer i nivåer.
  • Nedre kvantifiseringsgrense (Level of Quantification – LOQ) og måleusikkerhet for enkeltparametere i analysemetodene er gitt i tabellen under. Når det er flere kongenere i gruppen gjelder kvantifiseringsgrense og måleusikkerhet for enkeltparametere.
  • For pesticidene (DDT, klordaner, dieldrin, HCH, HCB og toksafen) har metoden vært under utvikling i perioden overvåkningen har foregått, med inkludering av flere og flere forbindelser. Nedre kvantifiseringsgrense har endret seg mye fra år til år. Grensene som er oppgitt her er de som benyttes per september 2010.
ParameterLOQMåleusikkerhet %Akkreditert?
Kvikksølv (Hg)0,005 mg/kg tv*20Ja

Før 2010 ble LOQ for kvikksølv satt til 0,01 mg/kg våtvekt.

Kvalitet

Laboratoriet ved NIFES er akkreditert i henhold til ISO 17025, men foreløpig er ikke alle metodene akkreditert.

Referansenivå og tiltaksgrense

EU og Norges øvre grenseverdi for omsetning av fisk til mat for mennesker er 0,5 mg/kg våtvekt (EU 2006 og FOR 2002-09-27 nr. 1028).

EU og Norges øvre grenseverdi for fôr produsert av fisk eller andre marine dyr er 0,5 mg/kg (EU 2002 og FOR 2002-07-07 nr. 1290).

Status og trend

Nivået av kadmium i hel polartorsk varierer svært mye, og i 2012-2016 var nivåene over EU og Norges grenseverdi for mattrygghet. De to siste årene, i 2017 og 2018, var imidlertid nivået lavere og under grenseverdien. Kadmium akkumuleres i hovedsak i de indre organene hos fisk og lite i muskel, og det at hel polartorsk er analysert kan forklare de relativt høye kadmiumnivåene. Grenseverdien for mattrygghet vil kunne anvendes for hel fisk dersom det er hel fisk som skal spises.

Nivåene av bly og kvikksølv i polartorsk var svært lave i 2017 og 2018, som tidligere. De fleste årene vi har data for har nivåene enten vært under eller nær kvantifiseringsgrensene. Gjennomsnittlig kvikksølvnivå var de aller fleste årene under miljøkvalitetsstandarden på 0,02 mg/kg.

Nivået av arsen i polartorsk har variert mye siden 2006, med høyeste nivå i 2009 og 2011 og laveste nivå i 2007-2008 og 2012-2013.

Nivåene av organiske miljøgifter i samleprøver av hel polartorsk var svært lave fra 2006 til 2018. Ingen av stoffene var over grenseverdiene som gjelder fôrmidler eller mat. Det var ingen klart økende eller avtakende trend i perioden, med unntak av bromerte flammehemmere (PBDE), som har hatt en nedadgående trend siden starten av overvåkningen i 2006. Nivået av sum PBDE7 i 2018 var lavere enn en tredjedel av nivået i 2006. Nivået av PBDE i polartorsk er likevel klart over miljøkvalitetsstandarden for PBDE6 på 0,0085 µg/kg våtvekt. PCB7 var over miljøkvalitetsstandarden på 1 µg/kg våtvekt i 2016 og 2015, men ikke i 2017 og 2018.

Prøvene av polartorsk har hatt målbare nivåer av plantevernmidlene HCB, dieldrin og DDT i hele perioden 2006-2018 (ble ikke analysert 2010 og 2017). I 2018 var nivået av HCB høyere enn noen gang tidligere i perioden, med et snitt på 1,9 µg/kg, som likevel var langt under miljøkvalitetsstandarden. Nivået av HCH har vært under eller så vidt over bestemmelsesgrensene. Klordan og toksafen har variert fra under bestemmelsesgrensene opp til henholdsvis 2,8 og 3,4 µg/kg våtvekt. Blant annet fordi det er brukt ulike analysemetoder med ulike bestemmelsesgrenser, kan man ikke direkte sammenligne resultatene for plantevernmidler i polartorsk fra år til år.

Nivåene av PFAS-er i hel polartorsk var under eller like over bestemmelsesgrensene i hele perioden til og med 2017, mens i 2017 var det målbart men lavt nivå i to prøver.

Polartorsk ble analysert for PAH-forbindelser fra og med 2014. De aller fleste årene har alle prøvene hatt bare nivåer under analysemetodens målegrense, men en av samleprøvene tatt i 2018 hadde målbare, men lave, nivåer av flere av forbindelsene.

Årsaker

Polartorsk kan få i seg forurensning som har oppstått lokalt eller som føres til Barentshavet med luft- og havstrømmer. Noen stoffer, for eksempel kadmium, kan også finnes i naturlig i miljøet og trenger ikke å skyldes forurensning.

Innholdet av miljøgifter i polartorsken påvirkes av forurensende stoffer i det den spiser. Polartorsken spiser mellomstore dyreplankton, og er derfor på et forholdsvis lavt nivå i næringskjeden. Sammen med kort levetid bidrar dette til at innholdet av forurensende stoffer generelt er forholdsvis lavt i polartorsken.

Nivåene av organiske miljøgifter i polartorsk var svært lave i hele perioden fra 2006 til 2016. For bromerte flammehemmere (PBDE) ser det ut som det kan ha vært en nedgang fra overvåkingen startet i 2006 og fram til i 2018. En mulig årsak kan være redusert bruk av disse stoffene etter et forbud i EU fra 2004.

Konsekvenser

Nivåene av kadmium og arsen i polartorsk har variert en del siden 2006. I perioden 2012 – 2016 var nivået av kadmium over EU og Norges grenseverdi for mattrygghet. Grenseverdien gjelder for hel fisk dersom det er den som skal spises. Ingen andre miljøgifter er målt i nivåer over grenseverdier for mattrygghet. Per i dag drives det ikke fiske på polartorsk, hverken fra norsk eller russisk side.

Innholdet av miljøgifter er altså så lavt at det ikke har betydning for mattryggheten. Men innhold av miljøgifter i polartorsk vil overføres til og kan påvirke arter som spiser den, slik som torsk, sjøpattedyr og sjøfugl, samt arter enda høyere oppe i næringskjeden. Av de stoffene det er målt på er det bare bromerte flammehemmere, PBDE, som overskrider miljøkvalitetsstandarden, som er satt særlig lavt for PBDE.

Om overvåkingen

Indikatoren beskriver nivået av miljøgifter i polartorsk og hvordan dette forandrer seg over tid.

Miljøgifter i polartorsk har vært overvåket av Havforskningsinstituttet (tidligere Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) hvert år siden 2006.

Prøvetakingen foretas primært på Havforskningsinstituttets økosystemtokt i Barentshavet sen vinter og høst. Normalt tas det prøver fra tre ulike posisjoner, gjerne i ulike områder fra år til år.

Steder og områder

  • Barentshavet
    I et år tas det prøver av polartorsk fra rundt 2-3 posisjoner ulike steder i Barentshavet. Da det var vanskelig å få tak i prøver de to første årene, ble polartorsk da kun tatt på en lokalitet.

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram

Internasjonale miljøavtaler

  • Ingen

Frivillig internasjonalt samarbeid

Relatert overvåking

  • Ingen

Videre lesning

Lenker

Publikasjoner

  1. EU. (2002). Directive 2002/32/EC of the European Parliament and of the Council on undesirable substances in animal feed. Official Journal of the European Union.
  2. EU. (2006). Commission regulation (EC) No. 1881/2006 setting maximum levels for certain contaminants in foodstuffs. Official Journal of the European Union.
  3. EU. (2008). Directive 2008/105/EC of the European Parliament and of the Council of 16 December 2008 on environmental quality standards in the field of water policy, amending and subsequently repealing Council Directives 82/176/EEC, 83/513/EEC, 84/156/EEC, 84/491/EEC, 86/280/EEC and amending Directive 2000/60/EC of the European Parliament and of the Council. Official Journal of the European Union 348: 1–27.
  4. FOR 2002-07-07 nr. 1290. Forskrift om fôrvarer.
  5. FOR 2002-09-27 nr. 1028. Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.
  6. FOR 2006-12-15 nr. 1446. Forskrift om rammer for vannforvaltningen.