Mengde polartorsk i Barentshavet
Sist oppdatert 23. mai 2024
Polartorsken (Boreogadus saida) er den eneste rent arktiske pelagiske fisken i Barentshavet. Den er tilpasset arktisk vann som typisk har temperaturer helt ned mot frysepunktet, og det kalde vannet vil definere det tilgjengelige habitatet. Polartorskmengden kan gi en indikasjon på de rådende levekårene for en arktisk bestand i Barentshavet.
Hva overvåkes?
Biomasse av polartorsk
Figuren viser utviklinga i polartorskmengde målt akustisk i Barentshavet om høsten fra 1986 til 2023. Figuren viser stor fluktuasjon i biomasse over tidsperioden. En antar at fluktuasjonene skyldes en kombinasjon av endring i bestandsnivå og endring i utbredelse. Målingene blir gjort i hele Barentshavet, men polartorsken vil også være utbredt lenger nord og øst enn det området som er dekket av toktene.
(Siter disse dataene: Havforskningsinstituttet (2024). Biomasse av polartorsk i Barentshavet. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/no/fauna/hav/polartorsk.html)
Detaljer om dataene
| Sist oppdatert | 23. mai 2024 |
| Oppdateringsintervall | Årlig |
| Neste oppdatering | Mai 2025 |
| Oppdragsgivende organisasjon | Nærings- og fiskeridepartementet |
| Utførende organisasjon | Havforskingsinstituttet |
| Kontaktperson | Georg Skaret |
Metode
Polartorskbestanden blir målt ved hjelp av akustikk og tråling under det årlige norsk-russiske økosystemtoktet i Barentshavet.
Toktet går langs faste kurslinjer (transekt), og toktinnsatsen har typisk vært relativt jevnt fordelt over Barentshavet, men dekninga går ikke langt nok nord til å få med seg hele utbredelsesområdet til polartorsken.
Standard metodikk for mengdeberegning ut fra akustiske tråltokt blir brukt. Denne går ut på at akustiske registreringer fra ekkolodd blir tildelt ulike arter eller grupper ut fra deres akustiske «signatur» (ekkostyrke, respons på ulike frekvenser osv.), samt trålfangster. De akustiske verdiene blir så omregnet til biomasse ved hjelp av kunnskap om den akustiske målstyrken til fisk av en viss gruppe, dvs. hvor sterkt ekko fisken i gjennomsnitt vil gi. Ekkostyrken er avhengig av lengden på fisken.
Det er naturlig nok flere kilder til usikkerhet knytta til denne metodikken, både til målinga i seg selv, deteksjon, tolking, konvertering fra akustikk til mengde og graden av dekning. En gjennomgang av slik usikkerhet for sild i norske farvann er gjort i Løland et al., 2007.
En grunnleggende forutsetning for å oppnå et totalestimat for en bestand er at hele utbredelsesområdet er dekket. Dette er ikke tilfelle for polartorsk i Barentshavet. Estimatet kan derfor ikke regnes som et totalestimat for bestanden, men et estimat for den delen av bestanden som er i området som toktet dekker om høsten.
Kvalitet
Ekkolodd blir kalibrert før hvert tokt med standard kulekalibrering (Foote mfl.,1987).
Prøvetaking i laboratorium skjer som beskrevet i Mjanger mfl., 2007.
Andre metadata
Data fra økosystemtoktet er tilgjengelig i Havforskingsinstituttet sine databaser, og fra russisk side i PINRO sine databaser. Andre metadata vil finnes i årlige rapporter fra økosystemtokt i Barentshavet.
Referansenivå og tiltaksgrense
Det er ikke noe referansenivå eller tiltaksgrense.
Status og trend
Mengden av polartorsk i Barentshavet økte markant i 2020 fra svært lave nivå i 2018 og 2019. Mengden var lavere i 2021, men fremdeles over langtidssnittet, mens siste måling i 2023 viste et nivå på ca. 60 % av langtidssnittet. Polartorskmengden ble ikke beregnet i 2022 på grunn av manglende toktdekning. Målingene i 2023 var dominert av 3 år gammel fisk. Polartorskmengden i Barentshavet de siste 10 år variert mellom rekordlave mengder og mengder på nivå med det høyeste som er målt siden målingene startet i 1986.
Årsaker
Det er ikke godt kjent hvorfor polartorskmengden har variert så mye gjennom det siste tiåret, men utbredelsen har endret seg og de tradisjonelle områdene for gyting i sør-øst er nå i svært liten grad brukt. Gytingen skjer nå nesten utelukkende rundt Svalbard (Eriksen mfl., 2015; Huserbråten mfl., 2019), og denne endringen i habitat vil påvirke overlevelse.
Konsekvenser
Polartorsk er potensielt bytte for torsk, sjøfugl og sel. Dette kan være viktig i en periode hvor bestander av viktige predatorbestander som torskebestanden er stor.
Om overvåkingen
Polartorsk blir overvåket årlig som en del av økosystemtoktet i Barentshavet om høsten.
Steder og områder
Barentshavet
Forhold til annen overvåking
Overvåkingsprogram
- Ingen
Internasjonale miljøavtaler
- Ingen
Frivillig internasjonalt samarbeid
- Ingen
Relatert overvåking
- Ingen
Videre lesning
Lenker
Publikasjoner
- Eriksen, E., Ingvaldsen, R. B., Nedreaas, K., & Prozorkevich, D. (2015). The effect of recent warming on polar cod and beaked redfish juveniles in the Barents Sea. Regional Studies in Marine Science, 2, 105-112. https://doi.org/10.1016/j.rsma.2015.09.001.
- Foote, K. G., Vestnes, H. P., MacLennan, D. N., & Simmonds, E. J. (1987). Calibration of acoustic instruments for fish density estimation: a practical guide. ICES Cooperative Research Report, 144: 69 s. https://doi.org/10.17895/ices.pub.8265.
- Huserbråten, M. B. O., Eriksen, E., Gjøsæter, H., & Vikebø, F. (2019). Polar cod in jeopardy under the retreating Arctic sea ice. Communications Biology, 2(1), 407. https://doi.org/10.1038/s42003-019-0649-2.
- Løland, A., Aldrin, M., Ona, E., Hjellvik, V., & Holst, J. C. (2007). Estimating and decomposing total uncertainty for survey-based abundance estimates of Norwegian spring-spawning herring. ICES Journal of Marine Science, 64(7), 1302-1312. https://doi.org/10.1093/icesjms/fsm116.
- Mjanger, H., Hestenes, K., Olsen, E. M., Svendsen, B. V., Wenneck, T. d., & Aanes, S. (2007). Håndbok for prøvetaking av fisk og krepsdyr. Bergen. Institute of Marine Research, 3.
- Simmonds, E.J., & MacLennan, D. N. (2005). Fisheries acoustics: Theory and Practice. Blackwell Publishing Ltd, Oxford. 437 s. https://doi.org/10.1002/9780470995303.
