Sist oppdatert 23. februar 2022

Tilførsel av miljøgifter til Barentshavet skjer hovedsakelig med luft- og havstrømmer, men der er også tilførsler fra elver, avrenning fra land, og transport med is.

Zeppelinobservatoriet i Ny-Ålesund. Foto: Ove Hermansen / NILU

Hva overvåkes?


Forurensning i luft

Grafen viser heksaklorbenzen (HCB) i luft ved målestasjonen på Zeppelin-fjellet på Svalbard.
(Siter disse dataene: NILU – Norsk institutt for luftforskning (2022). HCB i luft på Svalbard. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/lufttilforsel-av-miljogifter-til-barentshavet/)


Grafen vi ser årlig middelkonsentrasjon av PAH i luft ved målestasjonen på Zeppelinfjellet på Svalbard.
(Siter disse dataene: NILU – Norsk institutt for luftforskning (2022). PAH i luft på Svalbard. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/lufttilforsel-av-miljogifter-til-barentshavet/)


Grafen viser årlig middelkonsentrasjon av PCB i luft ved målestasjonen på Zeppelinfjellet på Svalbard.
(SIter disse dataene: NILU – Norsk institutt for luftforskning (2022). PCB i luft. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/lufttilforsel-av-miljogifter-til-barentshavet/)


Grafen viser årlig middelkonsentrasjon av PFAS-er (PFOSA, PFOS og PFOA) i luft ved målestasjonen på Zeppelinfjellet på Svalbard.
(Siter disee dataene: NILU – Norsk institutt for luftforskning (2022). PFOSA, PFOS og PFOA i luft på Svalbard. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/lufttilforsel-av-miljogifter-til-barentshavet/)


Grafen viser årlig middelkonsentrasjon av kvikksølv (Hg) og bly (Pb) ved målestasjonen på Zeppelin-fjellet på Svalbard.
(Siter disse dataene: NILU – Norsk institutt for luftforskning (2022). Kvikksølv og bly i luft på Svalbard. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL:: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/lufttilforsel-av-miljogifter-til-barentshavet/)

Detaljer om dataene

Sist oppdatert23. februar 2022
OppdateringsintervallÅrlig
Neste oppdateringMars 2024
Oppdragsgivende organisasjonMiljødirektoratet
Utførende organisasjonNorsk institutt for luftforskning (NILU)
KontaktpersonEldbjørg S. Heimstad
Pernilla Bohlin Nizetto
Katrine A. Pfaffhuber

Metode

En høyvolum luftprøvetaker med ulike filtertype avhengig av komponent brukes. Analyseteknikken er hovedsakelig GC/MS, men LC/MS-ESI for HBCD. Detaljer angående deteksjonsgrenser og metoder finnes i den årlige Miljødirektoratet rapporten (se referanse). Resultatene rapporteres ukentlig, basert på prøver over 2 døgn. For bromerte stoffer: Ukentlig med prøver over 3 døgn.

Datadekningen er ikke fullstendig da det bare overvåkes 2 dager pr. uke. Dermed vil enkelte episoder ikke fanges opp. Det antas likevel at det årlige gjennomsnittet gjenspeiler forurensningsbelastningen av miljøgifter på Svalbard.

Én todagersprøve (48 timer) tas pr. uke. Prøvetaking av luft for analyse av tungmetaller i partikler skjer ved hjelp av Digitel high volume prøvetaker uten størrelsesspesifikk impaktor. Luftgjennomstrømningshastigheten er 20 m3/time. Filtrene (Whatman 41) blir oppsluttet med salpetersyre/hydrognperoksid i mikrobølgeovn. Deteksjonsgrensen er 0,055 ng/m3.

Kvalitet

De mest etablerte metodene for overvåking av miljøgifter er basert på standard metodikk (f.eks. EMEP-manualen 1995, revidert 2001).

NILUs laboratorier er akkrediter i henhold til følgende standarder:

  • NILU, ISO-sertifisert etter NS-EN ISO 9001:2000
    NILU ble 22. desember 2006, av Teknologisk institutt Sertifisering AS, tildelt ISO-sertifikatet NS‑EN ISO 9001:2000, sertifikatnummer 580, for produksjon/leveranse av forsknings­baserte tjenester og produkter innenfor miljørelaterte temaer. Sertifikatet revideres årlig.
  • NILUs laboratorier er akkreditert i henhold til NS-EN ISO/IEC 17025
    NILUs laboratorier (organisk og uorganisk kjemisk analyse samt instrument/prøvetaking) er akkreditert i henhold til NS-EN ISO/IEC 17025. Akkrediteringsnummer er TEST 008.
  • NILU er nasjonalt referanselaboratorium for luft
    I 2001 utnevnte Statens forurensningstilsyn (SFT) NILU til nasjonalt referanse­laboratorium for luft i Norge.

NILU deltar årlig i ulike interkalibreringer og SLP-er, både nasjonalt og internasjonalt.

Andre metadata

Metodene og andre relevante metadata er beskrevet i årsrapportene til Miljødirektoratet (for eksempel 1099/2011). Kortbeskrivelse er gjengitt sammen med dataene i den offisielle nasjonale og internasjonale databasen på NILU, EBAS.

Referansenivå og tiltaksgrense

Referansenivået er «naturlig bakgrunnsnivå». Det betyr i praksis at syntetiske menneskeskapte stoffer ikke skal identifiseres i analysene. Tiltaksgrense vil være økning i nivået over et visst antall år eller en større økning over kortere tidsrom.

Status og trend

I 2018 var konsentrasjonene av PCB, PAH og de fleste plantevernmidler som måles i lufta ved Zeppelin litt lavere enn tidligere år. Dette viser en fortsatt nedadgående trend. Nivåene av bromerte flammehemmere (PBDE) varierer fra år til år, og det er ingen tydelige trender å se. PFAS og HBCD er hovedsakelig under den analytiske deteksjonsgrensen, dvs under den konsentrasjon der stoffet kan påvises, og ingen tydelige trender kan ses.

Nivåene av plantevernmiddelet HCB viste en økende trend fra begynnelsen av 2000-tallet og fram til 2015, men har deretter vist en nedadgående trend i 2016-2018. Årsmiddelkonsentrasjonen av HCB på Zeppelin i 2018 (63 pg/m3) er den laveste som har blitt målt siden 2003.

Den årlige middelkonsentrasjonen av PAH i luft hadde en klar nedadgående trend fra 1998 til 2006. Etter dette har nivåene vært relativt stabile, med noen variasjoner fra år til år. Forhøyede nivåer i 2013 og 2014 skyldes i hovedsak enkeltepisoder med høye nivåer. I årene etterpå (2015-2018) har nivåene gått nedover.

Den langsiktige trenden for PCB i lufta ved Zeppelinobservatoriet er at nivåene har gått ned, men også her er det variasjoner fra år til år.

De fleste av PFAS-forbindelsene som måles på Svalbard er under det analytiske deteksjonsnivået. Nivåene er med andre ord så lave at de ikke vises i målingene. PFOS, PFOSA og PFOA er de forbindelsene som i størst grad er målt over deteksjonsnivået. Konsentrasjonene varierer fra år til år og at ingen entydige trender kan ses.

Det er en liten nedgang i kvikksølvnivåene i lufta på Svalbard siden 2000. Dette samsvarer med observasjoner på lavere breddegrader. Nedgangen på lavere breddegrader har imidlertid vært tydeligere.

Konsentrasjonen av bly har gått ned med 30 prosent ved Zeppelinobservatoriet siden målingene startet i 1994. Lavere nivåer av bly har sammenheng med at utslippene er betydelig redusert i Europa og Nord-Amerika, etter at bly i bensin ble forbudt i vestlige land. Utslippene har imidlertid økt sterkt i Asia.

Nivået av kvikksølv som måles i lufta på Svalbard varierer gjennom året. Om vinteren transporteres forurenset luft fra vestlige, sentrale og østlige deler av Europa nordover, noe som fører til høyere nivåer av kvikksølv i lufta på Svalbard. Også om sommeren er nivåene høye. Årsaken er avdamping av kvikksølv fra havet, fordi havisen smelter.

Om våren er det perioder hvor kvikksølvnivåene i lufta er sterkt redusert. Dette skyldes prosesser i atmosfæren som omdanner kvikksølv til mer reaktive forbindelser som avsettes på bakken, på is og i havoverflater. Mesteparten av kvikksølvet vil gå tilbake til atmosfæren.

En liten andel vil ende opp i sedimenter, jord, innsjøer og i havet. Alger og bakterier kan omdanne kvikksølv til det svært giftige metylkvikksølv, og dermed kommer kvikksølvet inn i næringskjeden. Metylkvikksølv oppkonsentreres gjennom næringskjeden. Derfor vil fisk og pattedyr høyt oppe i næringskjeden kunne ha høye konsentrasjoner av metylkvikksølv i kroppen fra det de spiser.

Årsaker

Konsentrasjonene av miljøgifter i lufta på Svalbard påvirkes av utslipp av miljøgifter i ulike deler av verden, Europa og Asia står for de største bidragene. Konsentrasjonene påvirkes også av klimatiske forhold som påvirker de atmosfæriske tilførselsveiene.

Konsekvenser

Klimaendringer med økt temperatur forventes å gi økt spredning av miljøgifter på global skala. Smelting av havis og tining av permafrost kan forårsake remobilisering og fordamping av miljøgifter til atmosfæren i Arktis. Store skogbranner og branner på dyrket mark har vist seg å gi økt tilførsel av organiske miljøgifter til Arktis. Økt lokal industrietablering (som for eksempel olje- og gassvirksomhet og bergverk) og skipstrafikk i nordområdene kan potensielt bidra til økte tilførsler av noen av de miljøgiftene som måles i lufta på Svalbard.

Det er fortsatt en nedgang i tilførslene og nivåene av flere av miljøgiftene som måles i lufta på Svalbard, men for noen har det vært en svak økning de siste årene. Antatte årsaker kan være fortsatt bruk av miljøgiftene i ulike deler av verden, og at miljøgiftene frigis med økende temperatur fra tidligere avsetninger i miljøet. Kvikksølvnivåene var lenge uforandret, men har siden 2007 vist en nedgang.

Om overvåkingen

Indikatoren beskriver lufttilførsler av miljøgifter til Barentshavet. Zeppelinobservatoriet i Ny-Ålesund på Svalbard har lange tidsserier fra 1990-tallet for tilførsler av følgende miljøgifter:

  • Tungmetaller: kvikksølv, bly, kadmium, kobber, arsen.
  • Organiske forbindelser: PAH (38 komponenter), PCB (32 komponenter).
  • Plantevernmidler: DDT (6 komponenter), klordan (4 komponenter), HCH (2 komponenter) og HCB.
  • Siden 2006 har også bromerte flammehemmere og PFAS blitt inkludert; PBDE (16 komponenter), HBCD (3 komponenter) og PFAS (13  komponenter).


Overvåkingen utføres som en del av programmet ”Miljøgifter i atmosfæren”  i regi av Miljødirektoratet. Norsk institutt for luftforskning (NILU) utfører overvåkingen og bidrar i tillegg med resultater fra sitt eget måleprogram.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram

Internasjonale miljøavtaler

Frivillig internasjonalt samarbeid

Relatert overvåking

Annet

Videre lesning

Lenker

Publikasjoner

  1. Aas, W., Solberg, S., Manø, S., & Yttri, K. E. (2011). Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Atmosfærisk tilførsel, 2010. NILU OR 29/2011. (Klif rapport nr 1099/2011).
  2. Aas, W., & Breivik, K. (2011). Heavy metals and POP measurements, 2009. EMEP/CCC-Report 3/2011.
  3. Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) 2010. AMAP Assessment 2009: Persistent Organic Pollutants in the Arctic. Science of the Total Environment Special Issue. 408:2851–3051.
  4. Hung, H., Kallenborn, R., Breivik, K., Su, Y., Brorström-Lundén, E., Olafsdottir, K., … & Fellin, P. (2010). Atmospheric monitoring of organic pollutants in the Arctic under the Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP): 1993–2006. Science of the Total Environment408(15), 2854-2873. https://doi.org/10.1016/j.scitotenv.2009.10.044.
  5. Ma, J., Hung, H., Tian, C., & Kallenborn, R. (2011). Revolatilization of persistent organic pollutants in the Arctic induced by climate change. Nature Clim Change 1, pp. 255–260. https://doi.org/10.1038/nclimate1167.
  6. Nizzetto, P., Aas, W., & Krogseth, I.S. (2014). Monitoring of environmental contaminants in air and precipitation, annual report 2013. Miljødirektoratet report no M- 202/2014.
  7. Wilson, S., Hung, H., Katsoyiannis, A., Kong, D., Oostdam, J.V., Riget, F., & Bignert, A. (2014). Trends in Stockholm Convention Persistent Organic Pollutants (POPs) in Arctic Air, Human media and Biota. AMAP Technical Report No. 7 (2014). Arctic Monitoring and Asessment Programme (AMAP), Oslo. 54 pp.