Massebalanse for isbreer på Svalbard
Sist oppdatert 15. mars 2023
På grunn av klimaendringene med økte temperaturer, er det et sterkt fokus på isbreer som smelter. På Svalbard overvåkes flere isbreer for å finne ut om de taper is. Massebalanse er forskjellen mellom hvor mye isbreene vokser om vinteren på grunn av nedbør og hvor mye de minsker om sommeren på grunn av smelting. Alle breene som presenteres her har tapt masse gjennom overvåkingsperioden.
Hva overvåkes?
Massebalanse for isbreer på Svalbard
Figuren viser den kumulative nettobalansen gjennom overvåkingsperiodene for de 5 breene Austre Brøggerbreen, Midre Lovénbreen, Kongsvegen, Kronebreen/Holtedahlfonna og Etonbreen (Austfonna). Dette gir et mål på hvordan breenes volum endrer seg, og viser en klar gjennomgående negativ trend for Austre Brøggerbreen og Midtre Lovénbreen, i samsvar med observert tilbaketrekking. Fra 2000 til 2005 var avsmeltingen større enn noen andre perioder i tidsserien. Frem til ca. år 2002 økte Kongsvegen i volum, men etter dette har massebalansen også her blitt tiltagende negativ.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Oslo (2023). Kumulativ massebalanse for isbreer på Svalbard. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/klima/land/massebalanse-for-isbreer-pa-svalbard/)
Figuren viser vinter-, sommer- og nettobalanse for Austre Brøggerbreen, målt i meter vannekvivalenter. Massebalansen har vært nesten utelukkende negativ gjennom hele måleperioden.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2023). Massebalanse for Austre Brøggerbreen. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/klima/land/massebalanse-for-isbreer-pa-svalbard/)
Figuren viser vinter-, sommer- og nettobalanse for Midtre Lovénbreen, målt i meter vannekvivalenter. Massebalansen har vært nesten utelukkende negativ gjennom hele måleperioden.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2023). Massebalanse for Midtre Lovénbreen. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/klima/land/massebalanse-for-isbreer-pa-svalbard/ )
Figuren viser vinter-, sommer- og nettobalanse for Kongsvegen. Massebalansen er mer positiv for Kongsvegen enn for Austre Brøggerbreen og Midtre Lovènbreen. Denne forskjellen skyldes at Kongsvegen ligger høyere enn de andre breene, og har et større akkumulasjonsområde. Nettobalansen på Kongsvegen var litt positiv frem til år 2000, men har over tid skiftet fortegn og bremassen ser nå ut til å minke på lang sikt.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2023). Massebalanse for Kongsvegen. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/klima/land/massebalanse-for-isbreer-pa-svalbard/ )
Figuren viser vinter-, sommer- og nettobalanse med og uten kalving for Kronebreen og Holtedahlfonna målt som meter vannekvivalenter. Massebalansen har variert rundt null gjennom måleperioden, men er negativ når kalving og marin smelting ved brefronten tas med.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2023). Massebalanse for Kronebreen og Holtedahlfonna. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/klima/land/massebalanse-for-isbreer-pa-svalbard/)
Figuren viser vinter, sommer og nettobalanse med og uten kalving for Etonbreen på iskappen Austfonna, målt som antall meter vannekvivalenter. Nettobalansen har typisk variert rundt null, unntatt et uvanlig positivt år i 2008 og tre svært negative år i 2004, 2013 og 2020, som gjør at den kumulative balansen for hele perioden også er negativ. Kalving og marin smelting ved brefronten bidrar med et lite tilleggstap.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Oslo (2023). Massebalanse for Etonbreen (Austfonna). Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/klima/land/massebalanse-for-isbreer-pa-svalbard/ )
Detaljer om dataene
| Sist oppdatert | 15. mars 2023 |
| Oppdateringsintervall | Årlig |
| Neste oppdatering | Februar 2024 |
| Oppdragsgivende organisasjon | Klima- og miljødepartementet |
| Utførende organisasjon | Norsk Polarinstitutt |
| Kontaktperson | Jack Kohler Geir Moholdt |
Metode
Massebalansemålinger for vintersesongen omfatter måling av snødybde mot slutten av vinteren. Snødybde er målt både ved bruk av en snøsonderingsstang, der målinger er foretatt over hele breen, i den grad det er mulig, og ved målinger med staker langs breens senterlinje. Snøtykkelse er så konvertert til total masse ved å måle snøtetthet i en snøgrop. Vintermassebalanse er vanligvis målt i perioden april–mai, da snøtykkelse omtrent har nådd sitt maksimum.
Sommermassebalanse beregnes ved å sammenlikne endringen i eksponert stake fra våren til slutten av smeltesesongen. Den siste målingen er gjort i september, og av og til så sent som i oktober.
Nettobalanse er dermed summen av vinter- og sommerbalanse.
Vinter-, sommer- og nettobalanse er ekstrapolert fra individuelle målepunkter til hele isbreen ved å bruke hypsometri, hvor fordeling av overflateareal i 50-meters høydenivåer hentes fra kart eller digitale høydemodeller (DEM). Man antar implisitt at de ulike massebalansebegrepene varierer hovedsaklig som en funksjon av høyde. Kartene og høydemodellene bør oppdateres hvert femte til tiende år.
Kvalitet
Feilmarginen i slike målinger er vanskelig å fastslå nøyaktig ut fra selve målingene, men flere forskere har endt opp med et estimat av 0,1–0,2 m w.eq. (meter vannekvivalent).
Status og trend
I hovedsak har alle breene tapt masse gjennom hele overvåkingsperioden.
Kongsvegen hadde i perioden 1986–2000 en positiv trend. Denne forskjellen skyldes at Kongsvegen ligger høyere enn de små breene Austre Brøggerbreen og Midtre Lovénbreen, og har et signifikant større akkumulasjonsområde. Etter 2000 er Kongsvegen også kommet inn i en nedadgående trend på grunn av en rekke år med spesielt negativ massebalanse.
Akkumulasjonsområdet på Kronebreen/Holtedalsfonna ligger enda høyere enn Kongsvegen, men pga. lavere snømengder på Holtedahlfonna sammenlignet med Kongsvegen er massebalanse på Kronebreen/Holtedahlsfonna omtrent likt med Kongsvegen, når kalving og marin smelting ved fronten er tatt med. Etonbreen på Austfonna har ikke endret seg mye gjennom overvåkingsperioden bortsett fra noen få år med svært negativ sommerbalanse.
Årsaker
Massebalansen styres av hvor mye nedbør som faller på isbreen vinterstid og hvor mye den smelter gjennom sommersesongen. Klimaendringene er dermed den avgjørende årsak til at isbreene minker.
Konsekvenser
En viktig motivasjon for å måle massebalanse er å beregne hvor mye Svalbards smeltende isbreer bidrar til havnivåstigning.
Omtrent en tredjedel av den globale havnivåøkningen skyldes smelting av «mindre» isbreer, det vil si alle isbreer utenom Grønland og Antarktis, men det er fortsatt relativt store feilmarginer på disse estimatene. Det er derfor viktig å kvantifisere bidragene til havnivåøkningen fra de forskjellige isdekkede områdene på jorda.
Svalbard står for et ikke ubetydelig bidrag ettersom ca. 10 % av det totale isdekkede området i Arktis (utenom Grønland) ligger der. Videre er smeltingsratene på Svalbard relativt høye på grunn av Svalbards plassering i en relativt varm del av Arktis.
Om overvåkingen
Massebalanse for en isbre er differansen mellom tilvekst om vinteren og avsmelting om sommeren, og er et mål på om breen totalt sett øker eller minker. Primært avhenger massebalansen av nedbør om vinteren og temperatur om sommeren, men kalving og marin smelting er også viktig for noen isbreer som ender i havet.
Massebalanse er interessant å overvåke fordi avsmelting av breer kan bidra til økning i havnivå. Breer påvirker også lokalt klima, samt forholdene for fauna og flora på Svalbard.
Steder og områder
- Austre Brøggerbreen
- Midtre Lovénbreen
- Kongsvegen
- Kronebreen/Holtedalsfonna
Lokalitet bestående av diverse breer som hører til dreneringsområdet til Kronebreen. Stedsnavn inkluderer Kronebreen, Holtedahlfonna, Dovrebreen og Infantfonna. - Etonbreen (Austfonna)
Forhold til annen overvåking
Overvåkingsprogram
- Ingen
Internasjonale miljøavtaler
- Ingen
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking
- Ingen
Videre lesning
Lenker
- World Glacier Monitoring Service (WGMS): Oversikt over tilgjengelig informasjon om isbrefluktuasjoner og informasjon om spesifikke isbreer
- World Glacier Inventory
Publikasjoner
- Kaser, G., Fountain, A., & Jansson, P. (2002). A manual for monitoring the mass balance of mountain glaciers. IHP-VI – Technical Documents in Hydrology, No. 59. UNESCO, Paris, 2003.
- Schuler, T. V., Kohler, J., Elagina, N., Hagen, J. O. M., Hodson, A. J., Jania, J. A., … & Van Pelt, W. J. (2020). Reconciling Svalbard glacier mass balance. Frontiers in Earth Science, 156. https://doi.org/10.3389/feart.2020.00156.
- Østrem, G., & Brugmann, M. (1991). Glacier Mass-Balance Measurements. A manual for field and office work. NHRI Science Report 4, 224 pp. National Hydrology Research Institute, Environment Canda.
