Biomasse av dyreplankton i Barentshavet

Sist oppdatert 8. mai 2024

Dyreplankton er små dyr som driver med havstrømmene og som i hovedsak har hele sin livssyklus i de frie vannmassene. Av disse er de små krepsdyrene som raudåte (Calanus finmarchicus) blant de aller viktigste. Dyreplankton er næringsgrunnlaget for en rekke planktonspisende fisk, fiskelarver og -yngel. Overvåking av dyreplankton bidrar til å øke forståelsen av vekslinger i bestandene av fisk, sjøpattedyr, sjøfugl og bunndyrsamfunn, og dessuten hvordan økosystemet påvirkes av endringer i havklimaet. I Barentshavet har biomassen av dyreplankton om høsten vært ganske stabil, og i 2023 var den omtrent lik gjennomsnittet for 1997–2022.

Status og trend

I 2023 var gjennomsnittlig dyreplanktonbiomasse for referanseområdet i norsk del av Barentshavet – representert ved de oransje punktene i kartfiguren – 6,5 gram tørrvekt/m2. Dette var ca. 13,8 prosent høyere enn verdien i 2022 på 5,7 g tørrvekt/m2, og ca. 0,9 prosent under langtidsgjennomsnittet for de siste 25 årene (1998–2022), som var på 6,6 g tørrvekt/m2). Disse verdiene representerer totalbiomassen av dyreplanktonet i hele vannsøylen.

Biomassen blir under prøvetakingen delt inn i ulike størrelsesfraksjoner ved siling på sikter med porestørrelser på hhv. 2, 1, og 0,18 mm. For fraksjonen >2 mm var det i 2023 en gjennomsnittlig biomasse på ca. 0,9 gram tørrvekt/m2. Dette er 73% høyere enn verdien for 2022 (ca. 0,5 gram tørrvekt/m2), men 12% under langtidsgjennomsnittet for årene 1998-2022 (ca. 1 gram tørrvekt/m2). Siden 2009 har biomassen for den største størrelsesfraksjonen stort sett vært lavere enn langtidsgjennomsnittet. For mellomfraksjonen 1-2 mm var biomassen i 2023 (2,0 gram tørrvekt/m2) høyere enn i 2022 (1,5 gram tørrvekt/m2), og ca. 36 % lavere enn langtidsgjennomsnittet for 1998-2022 (ca. 3,1 gram tørrvekt/m2). Biomassen for den minste størrelsesfraksjonen (0,18-1,0 mm) var 3,7 gram tørrvekt/m2 i 2023, og ca. 2,4 % lavere enn i 2022 (3,8 gram tørrvekt/m2), samt ca. 48% over langtidsgjennomsnittet for 1998-2022 (2,5 gram tørrvekt/m2). Biomassen for den minste fraksjonen har for de siste to årene – 2022 og 2023 – vært betydelig høyere enn i tidligere år.

I området vest og nord for Svalbard, som i figurene er vist med grønt, foreligger det kun data fra og med 2009. Biomassene i dette området kan være relativt høye, men samtidig er spredningen her ofte betydelig. Årene 2014 og 2015 viser en relativt høy totalbiomasse, men samtidig er variasjonen for de ulike størrelsesfraksjonene disse årene betydelig, og det noteres få observasjoner i 2015. Vi ser ingen klare trender for perioden 2009-2022 i datasettet for området vest og nord for Svalbard.

I august og september, når Havforskningsinstituttet er ute på tokt og gjør sine målinger i Barentshavet, er hovedtyngden av det mellomstore dyreplanktonet i ferd med å vandre ned mot dypere vann, mens det fortsatt er relativt mange små planktonformer igjen høyt oppe i vannsøylen. De mindre planktonorganismene, som ikke fanges effektivt med standardhåver med en maskevidde på 0,18 mm, vil tidvis være tallrike, men ha langt mindre betydning for den stående biomassen som måles.

Bedre data og kunnskap om områdene i nord der arktiske og atlantiske vannmasser møtes, og på sokkelen nord for Svalbard, Eggakanten og skråningen mot Polhavet, er av betydning for å forstå de fysiske prosessene som foregår og hvilke konsekvenser disse har for økosystemet som helhet. Dette er også viktig fordi et varmere havklima kan gi større utslag for produksjonsforholdene i havet i disse nordøstlige områdene, enn lenger sør.

Årsaker

Følgende faktorer kan påvirke produksjon og mengde av dyreplankton:

• temperatur og næringssalter
• planteplanktonmengde og artssammensetning
• tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton
• lokal produksjon
• transport av dyreplankton med innstrømmende atlantisk vann fra Norskehavet
• predasjon fra fisk, sjøfugl og sjøpattedyr

Det synes å være en tett kobling, nærmest et omvendt forhold, mellom lodde og dyreplankton. Da loddebestanden var langt nede i 1994 og 1995, var det en markert topp i planktonmengdene. I senere år har denne koblingen vært mindre tydelig.

Barentshavet er oppvekstområde for flere fiskearter som tidvis beiter intenst på dyreplankton. Viktige eksempler er ungsild og yngel av lodde, torsk, hyse, sei og uer.

Konsekvenser

I det definerte indikatorområdet i Barentshavet har mengden dyreplankton om høsten vært relativt stabil siden 1997. De to siste årene av tidsserien, 2022 og 2023, har vi observert en markant økning i biomassen for den minste størrelsesfraksjonen. De aller siste årene har imidlertid biomassen for den mellomste størrelsesfraksjonen, hvor relativt store hoppekreps er en viktig komponent, vært klart lavere enn normalt. Nedgangen i biomassen til mellomfraksjonen vil trolig innebære et redusert fødetilbud til andre dyr i økosystemet, inkludert mange fiskearter.

År med stor loddebestand representerer et betydelig beitepress på dyreplanktonet. Kraftige endringer i loddens bestandsstørrelse må derfor forventes å kunne bidra til endringer i dyreplanktonets biomasse og geografiske fordelingsmønster.

Om overvåkingen

Indikatoren dyreplanktonbiomasse i Barentshavet viser beregnet biomasse av dyreplankton og gir en vurdering av tilgjengelig næringsgrunnlag for planktonspisende fiskeslag. Dyreplanktonbiomasse er en betegnelse som brukes om gjennomsnittsvekten av alt dyreplankton over en viss størrelse (0,18 mm) i et gitt område.

Indikatoren er basert på gjennomsnittsverdier som beregnes på grunnlag av dyreplanktonbiomassen som måles i august og september hvert år.

Innsamling og beregning gjøres av Havforskningsinstituttet, som har overvåket dyreplankton i Barentshavet regelmessig siden 1986. Denne overvåkingen er viktig for å forstå økosystemet og svingningene i fiskebestandene, og kan bidra til forståelse av vekslinger i bestandene av sjøpattedyr, sjøfugl og bunndyrsamfunn.

Videre lesning