Svalbardrype

Sist oppdatert 28. januar 2026

Svalbardrype (Lagopus muta hyperborea) er en underart av fjellrype og er den eneste plantespisende fuglearten som lever hele året på Svalbard. Den er stedegen for Svalbard og Frans Josef Land i Russland, og er derfor en art som Norge har et spesielt forvaltningsansvar for. Svalbardrypene finnes i små relativt stabile til økende bestander i svært begrensede hekkehabitater. Kunnskap om trender i bestandsutviklingen er nødvendig for forvaltningen av arten som også er høstbar, og på grunn av raske klimaendringer overvåkes bestandsutviklingen nøye.

Status og trend

I 2000 startet overvåkingen av svalbardrype etter standardiserte metoder, for å måle tetthet av territoriell rypestegg i hekkeområdene i et område på om lag 1200 km² sentralt på Spitsbergen (Nordenskiöld Land; Pedersen mfl., 2012, Soininen mfl., 2016). Denne overvåkingen gir grunnlag for å estimere tetthet av territoriell rypestegg og dermed årets hekkebestand. Overvåkingen viser at antallet territorielle rypestegger fra årene 2000 til 2013 var forholdsvis lav med moderate variasjoner mellom år (fra 1 til 3 stegg per kvadratkilometer; Pedersen mfl., 2012, Soininen mfl., 2016). Siden 2014 har det vært en økende trend i tetthet av territorielle rypestegger i overvåkingsområdet, som i den siste perioden har variert mellom 3 og 5 stegg per kvadratkilometer (Soininen mfl., 2016; Fuglei mfl., 2020; Marolla mfl., 2021).

Årsaker

Dynamikken i overvåkingsdataene fra 2000 og frem til 2013 var delvis drevet av mellomårs variasjoner i «regn-på-snø hendelser» som synkroniserte rypenes bestandsdynamikk med bestandene av svalbardrein og østmarkmus (Hansen mfl., 2013).

Mindre enn 4 % av landområdene anses å være gode rypehabitater, og disse områdene har  relativt lav bærekapasitet i form av viktige beiteplanter for svalbardrypa. Dette gjør sannsynligvis svalbardrypene følsomme for endringer i planteproduksjonen. Det gjelder både mengde planter og fenologisk utvikling som næringskvalitet. Med det samme rypekyllingene kommer ut av egget har de en meget spesialisert diett bestående yngleknopper til planten harerug. Denne spesialiseringen kan føre til såkalt fenologisk mismatch (forskyvning) mellom tidspunktene for rypenes reproduksjon og beiteplantenes vekst og kvalitet dersom plantene utvikles tidligere på grunn av tidligere start på vår/sommer.

Effekten av klimaendringene på svalbardrype kan forventes å være både direkte og indirekte. En direkte effekt forventes å være endringer i hyppigheten av «regn-på-snø-hendelser». Denne effekten har allerede vist å redusere bestandens vekstrate (Hansen mfl. 2013). I tillegg kan klimaet ha en direkte effekt på tidspunkt for egglegging, samt kyllingenes vekst og overlevelse på våren.

De indirekte effektene kan skje gjennom endrede interaksjoner med beiteplanter og rovdyr.

Svalbardrype kan også påvirkes av konkurranse med økende bestander av kortnebbgås gjennom gjessenes intensive beiting – såkalt «grubbing» som er napping/fjerning av vegetasjon, noe som fører til redusert plantebiomasse (Pedersen mfl., 2013). Et varmere klima kan imidlertid også øke primærproduksjonen (beiteplantenes biomasse), noe som kan ha en positiv effekt på rypebestanden. Predasjon på svalbardrype kan øke hvis fjellrevbestanden øker i et varmere klima. Dette kan skje som en følge av økende tetthet av gås og reinsdyr eller økt vinterdødelighet av reinsdyr.

Siden 2014 har bestandstrenden til svalbardrypene vært økende med stor variasjon mellom år. Med bakgrunn i COATs (Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra) konseptuelle næringsnettmodell for svalbardrype, oversatte Marolla mfl. (2021) konseptmodellen til statistiske beskrivende modeller for å få estimater på de ulike relasjonene mellom artene i næringsnettet og effektene av drivere som jakt og klima på bestandenes dynamikk (dvs. endringer i tetthet fra år til år). Flere av effektene var relativt svake som negativ effekt av høsting (dvs. antall fugl skutt), mengde nedbør i juli som kan påvirke kyllingoverlevelsen, tidspunkt for start på vinter (kortere sesong med snø), og mengde reinsdyrkadaver som antas å virke indirekte gjennom predasjon fra fjellrev.

Det største og klart signifikante estimatet i modellen var en positiv effekt av vintertemperatur. Effekten av vintertemperatur henger sammen med at denne har vært sterkt økende de siste årene på Svalbard. Varmere vintre med ekstreme mildværshendelser kan også f.eks. redusere effektene av «regn-på-snø hendelser» fordi isen på bakken smelter og gjør tilgangen til beiteplantene lettere. Høyere vintertemperatur medfører trolig også at den metabolske kostnaden minker, og dermed at vinteroverlevelsen øker i rypebestandene.

Økende gjennomsnittlig vintertemperatur har en sterk positiv effekt på bestandsveksten til rypene, noe som oppveier den negative påvirkningen fra andre klimarelaterte endringer som «regn-på-snø-hendelser». Dessuten ser det ut til at svalbardrypebestanden kan kompensere for det nåværende høstingsnivået (Marolla mfl., 2021).

Konsekvenser

Svalbardrypene kan være sårbare for endringer i klima hvis de utsettes for en «mismatch» mellom fenologisk utvikling av beiteplanten harerug, og tidspunkt for rypekyllingenes klekking.

Predasjonstrykket fra fjellrev er avhengig av bestandsutviklingen til gås og rein. Den er relatert til klima. Vi har vist at vinterklimaet på Svalbard med mildværsperioder og nedbør i form av regn på vinteren synkroniserer hele samfunnet av planteetere på Svalbard – rype, rein og østmarkmus. Nedisede beiter gir økt vinterdødelighet og dårligere ungeproduksjon pga. redusert tilgang på næring. Reduksjonen i bestandene hos de tre planteeterne kommer helt synkront og i takt med regnværsvintrene.

Resultatene av modellanalysene viser at det er mange faktorer som påvirker bestandsutviklingen til svalbardrype (Marolla mfl., 2021). Det kan bl.a. være negative effekter av mye nedbør på sommeren og økende tilgang på reinsdyrkadavre på vinteren. Mange av effektestimatene er riktignok svake og foreløpig usikre (ikke statistisk signifikante). Analyseresultatene må vurderes i lys av at klimaendringene så langt er relativt moderate sett i forhold til hva de forventes å være i relativt nær fremtid. Effekten av disse fremtidige endringene er dagens modeller ikke i stand til å predikere.

Om overvåkingen

Svalbardrypa er en underart av fjellrype og den eneste plantespisende fugleart som lever hele året på Svalbard. Den er stedegen for Svalbard og Franz Josefs Land, og er derfor en art som Norge har et spesielt forvaltningsansvar for.

Svalbardrypene har lav genetisk diversitet som tyder på at de har vært isolert på øygruppen i lang tid. Leveområdene varierer gjennom året og rypene oppholder seg i atskilte habitater i hekketiden og i vinterhalvåret. Tilgang på gode hekkehabitater kan derfor være begrensende for bestanden da kun < 4 % av de isfrie landområdene på Svalbard utgjør medium til gode habitater for rypene (Pedersen mfl. 2011; 2017).

Svalbardrype jaktes årlig og er den viltarten som det høstes flest av på Svalbard. Årlig felles det mellom 500–2000 ryper på sentrale deler av Spitsbergen og i fangstområdene nord på Spitsbergen.

Informasjon om bestandstetthet av stegg om våren er viktig for Sysselmesteren på Svalbard for å regulere jakten når det kreves. Med dagens hurtige klimaendringer, så er kunnskap om bestandens størrelse og utvikling over tid viktig for å sikre bærekraftige høstingsnivåer i et nytt klima.

Fordi fjellrev er den viktigste rypepredatoren, og økende predasjon kan skje som et resultat av flere reinsdyrkadaver, må forvaltningen av både fjellrev og svalbardrein vurderes i sammenheng med utviklingen av svalbardrypebestanden.

Videre lesning