Lufttemperatur og nedbør

Sist oppdatert 16. juli 2024

Temperatur og nedbør er klimatiske nøkkelelementer som påvirker økosystemer og menneskelig aktivitet. Både lufttemperatur og nedbør viser en økning gjennom overvåkingsperioden. Det er også forventet betydelig varmere vær og mer nedbør i Arktis, basert på modellberegninger av hvordan klimaet vil endre seg som følge av økende konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren.

Status og trend

Luftemperatur

Tidsseriene av årsmiddeltemperatur ved de norske arktiske stasjonene beskriver en ganske lik utvikling. Den lengste temperaturserien er fra Svalbard Lufthavn. Denne ble nylig forlenget tilbake fra 1911 til 1898, basert på gamle observasjoner fra fangstmenn og vitenskapelige ekspedisjoner. Temperaturserien viser perioder med avkjøling tidlig på 1900-tallet og på 1960-tallet, men oppvarming fra rundt 1915 til 1930-årene og fra 1970 til nå.

Analyse av denne serien gir en lineær trend på 0,34 °C per tiår fra 1899 til 2023. Trenden er statistisk sikker på 1 %-nivå. Dette er en betydelig større oppvarming enn tilsvarende serier fra det norske fastland viser, og omtrent tre ganger større enn trenden i den globale middeltemperaturen i samme periode. Sesongverdiene ved Svalbard lufthavn viser alle temperaturøkninger som er statistisk sikre på 1 %-nivå. Trendene viser størst temperaturøkning vinter og vår, med henholdsvis 0,44 °C per tiår og 0,45 °C per tiår.

I 1930- og 1950-årene var det relativt milde perioder. Etter år 2000 har det imidlertid vært flere usedvanlig varme år på Svalbard og Jan Mayen. For alle de fem stasjonene med lange tidsserier har de tre varmeste årene i måleserien forekommet etter år 2000. Dette er ikke et særtrekk ved norsk del av Arktis. De kortere temperaturseriene fra nordlige og østlige deler av Svalbard viser samme utvikling, men viser en større temperaturstigning enn seriene fra Vest-Spitsbergen de siste 30 årene.

Nedbør

I motsetning til temperatur viser nedbørseriene fra norske arktiske stasjoner nokså forskjellig individuell utvikling. Hovedgrunnen til dette er at nedbør har en mye større romlig variasjon enn temperatur, de lokale forskjellene er større. Likevel viser alle stasjonene bortsett fra Jan Mayen en statistisk signifikant positiv trend i årlig nedbør gjennom måleperioden som helhet, til tross for at starttidspunktet varierer. Årsnedbøren ved Ny-Ålesund, Svalbard Lufthavn, Hopen og Bjørnøya har økt med henholdsvis 7, 4, 6 og 4 % per tiår relativt til normalperioden 1991-2020. Trendene er signifikant på 5 %-nivå.

På Svalbard Lufthavn viser vår-, sommer- og høstnedbøren statistisk sikker økning, mens vinter-, vår- og høstnedbør viser statistisk sikker økning på Bjørnøya og Hopen. I Ny-Ålesund er det kun høst- og vinternedbøren som viser en statistisk signifikant økning. Ved Jan Mayen var den lineære trenden i årsnedbør mye mindre (0,5 % per tiår) og ikke statistisk sikker, og ingen av sesongverdiene viser statistisk sikre trender.

Årsaker

Det råder stor enighet om at årsaken til den globale temperaturøkningen er menneskelig utslipp av klimagasser. Klimamodellene viser også at det er ventet større temperaturøkning lengst nord på jorda enn det globale gjennomsnittet. For nedbør er bildet det samme – de globale klimaendringene medfører økt nedbør i Arktis.

Det er foreløpig ikke mulig å si nøyaktig hvor mye av oppvarmingen og nedbørøkningen på Svalbard som skyldes naturlige klimavariasjoner, og hvor mye som skyldes økte menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Studier har vist at:

• oppvarmingen i Arktis i første del av 1900-tallet skyldes naturlig variasjon
• temperaturutviklingen i perioden 1960–2000 har sammenheng med endringer i atmosfærisk sirkulasjon, i form av økt transport av milde maritime luftmasser fra sørvest
• oppvarmingen observert i de seneste årene kan koples til endringer i luftmassekarakteristikk og sjøisutbredelse

Nyere data viser at flere av de varme årene på 2000-tallet sammenfalt med lav haviskonsentrasjon i Polhavet gjennom sommerhalvåret, noe som har ført til økt varmeabsorpsjon i havet og høye overflatetemperaturer utover høsten. Dette kan også ha påvirket nedbørforholdene på Svalbard. Nedbørutviklingen i løpet av 1900-tallet kan i stor grad forklares av endringer i atmosfærisk sirkulasjon. En av grunnene til økningen i nedbør de siste tiårene kan være at nedbørmålerne fanger opp mer nedbør. Høyere vintertemperaturer gjør at mer av nedbøren faller som regn i stedet for snø, noe som fører til en redusert oppfangingssvikt fordi mer av nedbøren faller ned i nedbørmåleren (fordi regndråper er tyngre enn snøflak og dermed ikke like lett blåser sidelengs forbi måleren). Dette vil si at økningen i nedbør de siste tiårene vil være noe lavere enn hva måleseriene viser.

Konsekvenser

Konsekvensene av økte temperaturer og mer nedbør er potensielt mange. Disse to faktorene påvirker så godt som alle andre områder i MOSJ – for å nevne noen:

• lengde på snøsesong
• havisdekke
• permafrost
• isbreer
• flora
• fauna
• introduserte arter
• spredning av forurensning
• kulturminner

I tillegg vil også endrede temperatur og nedbørforhold kunne påvirke snø- og jordskredfaren på øygruppa.

Om overvåkingen

Temperatur og nedbør er klimatiske nøkkelelementer som i stor grad påvirker økosystemer og menneskelig aktivitet.

Det er forventet betydelig varmere vær og mer nedbør i Arktis, basert på modellberegninger av hvordan klimaet vil endre seg som følge av økende konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren.

Videre lesning