Sist oppdatert 10. oktober 2024

Snøskuter er et viktig fremkomstmiddel på Svalbard, og medfører menneskelig aktivitet i større områder og lenger unna bosettingene. Snøskuter brukes av mange ulike grupper og i forskjellige sammenhenger, som turisme, rekreasjon, forskning og undervisning m.m. Mange fastboende og besøkende på Svalbard kjører snøskuter om vinteren/våren, og denne ferdselen har økt kraftig de siste tiårene. Siden tidsserien startet i 1973, har antallet registrerte snøskutere på Svalbard økt fra ca. 200 til nesten 3000.

Antall registrerte snøskutere på Svalbard indikerer mengden snøskuterferdsel utenfor bosettingene. Det er viktig å følge med på utviklingen, fordi snøskuterferdsel har risiko for påvirkning på Svalbards naturmiljø gjennom forstyrrelse av dyreliv, skade på dyr, planter og terreng, samt forsøpling og forurensning.

Antall registrerte snøskutere
Snøscooterfølge på vei til Lomonosovfonna. Foto: Gerit Rotschky / Norsk Polarinstitutt

Hva overvåkes?


Antall registrerte snøskutere på Svalbard

Antall registrerte snøskutere på Svalbard per 31.12 hvert år (fra Statens vegvesen). Det har vært en totalt sett kraftig økning siden 1973, og spesielt i periodene 2005-2009 og 2019-2022. Reduksjonen på ca. 500 skutere fra 2009 til 2010 skyldes endring i registreringsmetode.
(Siter disse dataene: Statens vegvesen (2024). Antall registrerte snøskutere på Svalbard. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/ferdsel/antall-registrerte-snoskutere/)

Detaljer om dataene

Sist oppdatert10. oktober 2024
OppdateringsintervallÅrlig
Neste oppdateringMars 2025
Oppdragsgivende organisasjonNorsk Polarinstitutt
Utførende organisasjonStaten vegvesen
Sysselmesteren på Svalbard
Kontaktpersonfirmapost@sysselmesteren.no

Metode

Fra og med 2010 omfatter datasettet kun antall kjøretøy som har svalbardkjennetegn (ZN) og samtidig er registrert på Svalbard i vegvesenet sin database. Data fra før 2010 inkluderer også Svalbard-registrerte snøskutere som er transportert vekk fra Svalbard, men ikke har blitt avregistrert. Datasettet inkluderer ikke snøskutere på Svalbard som er registrert på personer bosatt eller med postadresse på fastlandet.

På grunn av endringen i registreringsmetode kan man ikke direkte sammenligne tall fra 1973-2009 med nyere tall fra 2010 til i dag.

Kvalitet

Statens vegvesen har kvalitetssikrede registreringsmetoder.

Andre metadata

Data registreres og lagres hos Statens vegvesen.

Referansenivå og tiltaksgrense

Det er ikke definert referansenivå eller tiltaksgrense.

Status og trend

Antallet registrerte snøskutere på Svalbard har økt kraftig i løpet av tidsserien, fra litt over 200 i 1973 til over 2000 snøskutere i de senere årene. På grunn av to ulike registreringsmetoder før og etter 2010, sammenlignes ikke utviklingen i de to periodene direkte.

I perioden for den gamle registreringsmetoden (1973-2009) ble antallet snøskutere mer enn tidoblet, til nesten 2900 snøskutere i 2009. I løpet av perioden for den nåværende registreringsmetoden har antallet økt med litt over 20 %, fra ca. 2300 snøskutere i 2010 til ca. 2800 snøskutere i 2023.

I tidsseriens første ti år var utviklingen forholdvis jevn, med en total økning fra ca. 200 snøskutere i 1973 til ca. 900 i 1983. De neste 11 årene holdt antallet seg stabilt på ca. 900-1050 snøskutere. Mellom 1994 og 2009 økte antall snøskutere stort sett årlig, med unntak av 1999 da antallet ble redusert med 15 % fra året før. Økningen var spesielt kraftig mellom 2005 og 2009, med størst årlig økning fra 2006 til 2007, på 38 %.

Reduksjonen på ca. 500 snøskutere i 2010 skyldes overgang til ny registreringsmetode. Snøskutere som var registrert på Svalbard, men ikke lenger befant seg på øygruppa, ble da fjernet fra datasettet.

I 2011 var det en ytterligere nedgang fra året før (12 %), og deretter holdt antallet snøskutere seg stabilt rundt ca. 2100 frem til 2019. Mellom 2019 og 2022 var de årlige økningene forholdvis store, til en foreløpig topp (med dagens registreringsmetode) på nesten 2900 snøskutere i 2022. Per i dag er det ca. 2800 registrerte snøskutere på Svalbard. Konkrete årsaker til utviklingen de siste årene er ukjente.

Årsaker

Snøskuter er et viktig fremkomstmiddel for at folk på Svalbard kan ferdes mellom bosettinger og rundt om på øygruppa. Snøskuterkjøring foregår både i privat og organisert sammenheng, og hovedsakelig i forbindelse med turisme, rekreasjon, forskning og undervisning. Mesteparten av kjøringen foregår med utgangspunkt i bosettingene, hovedsakelig Longyearbyen og Barentsburg. Mengde, geografiske utbredelse og sesong for snøskuterkjøring på Svalbard påvirkes blant annet av lover og regelverk, miljø- og værmessige forhold, samt tilgang og etterspørsel på snøskutere blant fastboende og tilreisende.

Bruk av motorkjøretøy reguleres gjennom Svalbardmiljøloven og ved forskrift om motorferdsel på Svalbard, med hjemmel til å definere hvor, når og for hvem det er tillatt å ferdes med snøskuter. Regelverket for snøskuterkjøring på Svalbard er mindre begrensende enn på Fastlands-Norge. Det skilles mellom tilgang for ulike brukere, og fastboende sikres en mer omfattende adgang til snøskuterferdsel enn tilreisende. Fastboende på Svalbard kan ferdes forholdsvis fritt med snøskuter på mesteparten av Spitsbergen, og kan i tillegg søke om tillatelse for å kjøre snøskuter i Sør-Spitsbergen, Forlandet og Nordvest-Spitsbergen nasjonalparker. Tilreisende kan kjøre snøskuter i mindre områder, men har likevel gode muligheter for snøskuterkjøring på sentrale deler av Spitsbergen.

Snøskutere er billigere på Svalbard enn på Fastlands-Norge på grunn av lavere avgifter. Bensinprisen er lavere og de aktuelle brukergruppene, både fastboende og tilreisende, har forholdsvis god økonomi og kjøpekraft. Mange prioriterer kjøp av snøskuter når de flytter til Svalbard. Det er også mange turoperatører på Svalbard som tilbyr og markedsfører snøskuterturer, og det er en populær turistaktivitet på vinteren/våren.

Konsekvenser

Motorisert ferdsel med snøskuter gjør det mulig for mennesker å ferdes i større områder og lenger unna bosettingene på Svalbard. Snøskuter er nyttig for mennesker på Svalbard i mange ulike sammenhenger, og kan bidra til gode naturopplevelser. På den annen side kan snøskuterkjøring påvirke og forstyrre dyreliv, skade terreng og vegetasjon, bidra til forurensning og støy, og medføre forsøpling. For å unngå negative konsekvenser for både Svalbards natur og for mennesker som vil oppleve den uforstyrret, burde kjøringen foregå på en hensynsfull måte og i henhold til regelverket.

Tidspunkt for ferdsel med snøskuter på vårvinteren (mars-mai) sammenfaller med den mest sårbare tida for mange dyrearter, og overlapper med sesong for sjøbasert turisme. Snøskuterferdsel kan forstyrre/skade dyreliv (isbjørn, svalbardrein, fjellrev, ringsel, gjess m.fl.), spesielt hvis kjøringen er hensynsløs/uaktsom. Konsekvensene for dyr kan være:

  • økt, unødig energibruk og stress
  • endring i habitatbruk, atferd, døgnrytme eller aktivitetsmønster i områder med mye trafikk
  • konfliktsituasjoner mellom dyr (eksempelvis isbjørn) og mennesker

Effekten av forstyrrelser hos dyr avhenger av blant annet art, årlige og sesongmessige variasjoner, tilgangen på alternative leveområder, samt individenes alder, kjønn, kondisjon, livsstadium og atferd m.m. Spesialister og endemiske arter, som flere av artene på Svalbard, er spesielt sårbare.

Det meste av snøskuterkjøringen kanaliseres til naturlige ferdselsårer som forbinder bosettinger og populære turmål, som f.eks. bunnen av store dalfører. Dette gir en viss begrensning på snøskuterkjøringens geografiske utbredelse, men gjør også at de viktigste ferdselsårene får desto mer trafikk og økt risiko for påvirkning på naturen. Det er også noen som kjører utenom de vanligste traséene, inn i sidedaler og oppover fjellsider, og ikke alle tar hensyn og ferdes aktsomt.

Snøskuterferdsel bidrar til utslipp av klimagasser og sot. Utslippet er vanskelig å kvantifisere og er lite i global sammenheng. Lokalt bidrar snøskutertrafikk til støyforurensning.

Om overvåkingen

Antallet registrerte snøskutere angir potensialet for snøskuterferdsel på Svalbard, men sier ingenting om kjøringens geografiske og tidsmessige omfang. I 2023 innførte Sysselmesteren på Svalbard systematisk rapportering om detaljert snøskuterferdsel fra organisert turistvirksomhet. På sikt vil dette gi utfyllende informasjon om snøskuterferdselen fra én brukergruppe, men det mangler gode data om snøskuterferdsel fra privatpersoner og i forsknings- og utdanningssammenheng.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram

  • Ingen

Internasjonale miljøavtaler

  • Ingen

Frivillig internasjonalt samarbeid

  • Ingen

Relatert overvåking

  • Ingen

Videre lesning

Lenker

Publikasjoner

  1. Andersen, M., & Aars, J. (2008). Short-term behavioural response of polar bears (Ursus maritimus) to snowmobile disturbance. Polar Biology31, 501-507. https://doi.org/10.1007/s00300-007-0376-x.
  2. Dannevig, H., Søreide, J. E., Sveinsdóttir, A. G., Olsen, J., Hovelsrud, G. K., Rusdal, T., & Dale, R. F. (2023). Coping with rapid and cascading changes in Svalbard: The case of nature-based tourism in Svalbard. Frontiers in Human Dynamics5, 1178264. https://doi.org/10.3389/fhumd.2023.1178264.
  3. Fuglei, E., Ehrich, D., Killengreen, S. T., Rodnikova, A. Y., Sokolov, A. A., & Pedersen, Å. Ø. (2017). Snowmobile impact on diurnal behaviour in the Arctic fox. Polar Research36(sup1), 10. https://doi.org/10.1080/17518369.2017.1327300.
  4. Overrein, Ø. (2002). Virkninger av motorferdsel på fauna og vegetasjon. Kunnskapsstatus med relevans for Svalbard. Norwegian Polar Institute Report Series. 28 pp.
  5. Overrein, Ø. (ed.) 2010. MOSJ-rapport – Ferdsel. Norwegian Polar Institute Brief Report Series. 24 pp.
  6. Vistad, O.I., Eide, N.E., Hagen, D., Erikstad, L., Landa, A.M. 2008. Miljøeffekter av ferdsel og turisme i Arktis – en litteratur- og forstudie med vekt på Svalbard. NINA Rapport. Lillehammer: Norsk institutt for naturforskning (NINA). 124 pp.
Oversikt over personvern
MOSJ

Denne nettsiden bruker informasjonskapsler slik at vi kan gi deg en best mulig brukeropplevelse. Informasjon om informasjonskapslene lagres i nettleseren din og utfører funksjoner som å gjenkjenne deg når du kommer tilbake til nettsiden vår og å hjelpe teamet vårt med å forstå hvilke deler av nettsiden du synes er mest interessant og nyttig.

Nødvendige informasjonskapsler

Nødvendige informasjonskapsler er aktivert til enhver tid slik at vi kan lagre innstillingene dine.