Miljøgifter i polarlomvi

Sist oppdatert 22. oktober 2025

Polarlomvi (Uria lomvia) er i sterk tilbakegang. Arten beiter på en rekke nøkkelarter i økosystemet og er en viktig indikator for tilstanden til næringsnettet i Barentshavet. Polarlomvi befinner seg i øvre halvdel av næringskjeden og spiser hovedsakelig spiser småfisk som lodde og polartorsk samt krepsdyr. De vil derfor være utsatt for middels til høye nivåer av de miljøgifter som oppkonsentreres i næringskjeden.

Status og trend

Nivået av PCB fremstilles i MOSJ som konsentrasjon av PCB-153, den mest stabile varianten av PCB. Det er svært god sammenheng mellom PCB-153 og de andre PCB-ene. Konsentrasjon av PCB-153 gir derfor et korrekt bilde av utviklingen for PCB-nivåene i polarlomvi.

Resultatene viser at nivåene av PCB-153 er gått kraftig ned som følge av internasjonale tiltak mot bruk av forbindelsen. Målingene av PCB i polarlomviegg startet i 1993 i Kongsfjorden og i årene frem mot 2007 var nedgangen tydelige enn fra 2007 og fremover.  Nedgangen på Bjørnøya har fulgt samme trend siden overvåkingen startet her i 2003. Nivåene av oksyklordan i polarlomviegg fra 1993 til 2022 er gåttned både i Kongsfjorden og på Bjørnøya.

Det er en markant reduksjon av b-HCH-nivå i polarlomviegg fra 1993 til 2023. For HCB ble det observert en økning mellom 1993 og 2014, men nivåene ser ut til å bli redusert etter 2014. Nivåene av DDE, som er et nedbrytningsprodukt av plantevernmidlet DDT, er halvert i polarlomviegg fra Kongsfjorden fra 1993 til 2007. Fra 2007 til 2022 har nivåene av DDE hatt en mindre reduksjon og da mest tydelig i prøver fra Bjørnøya (data frem til 2018).

PFOS er en stabil perfluoroalkyl- og polyfluoroalkylforbindelse (PFAS) i naturen. Industrien redusert produksjonen av PFOS siden tidlig 2000-tallet og PFOS ble inkludert i Stockholmkonvensjonen i 2009. PFOS har vært overvåket i polarlomviegg fra 1993 i Kongsfjorden og fra 2003 på Bjørnøya. Selv om nivåene vi finner varierer litt over tid, er der gradvis reduserte nivåer av PFOS i polarlomviegg.

Årsaker

Polarlomvi befinner seg i øvre halvdel av næringskjeden og vil derfor være utsatt for middels til høye nivåer av miljøgifter som oppkonsentreres i næringskjeden. Dette er årsaken til at de organisk stabile miljøgiftene som PCB, oksyklordan, HCH, DDE og HCB finnes i polarlomvi. Årsaken til at stoffene viser større eller mindre nedgang fra 1993 frem til 2022 er internasjonal regulering av disse miljøgiftene.

Det er gjennomført kraftige tiltak for å begrense utslipp og spredningen av PCB og klordaner. Arbeidet med å regulere PCB og klorerte plantevernmidler startet på slutten av 1970-tallet, og det internasjonale forbudet mot stoffene trådte i kraft i 2004 gjennom Stockholmkonvensjonen. Hovedkildene til utslippene av disse stoffene har derfor stoppet opp. Årsaken til at stoffene fremdeles finnes i miljøet er at de er lite nedbrytbare og at de oppkonsentreres i næringskjeden.

Stockholm-konvensjonen regulerer også et internasjonalt forbud mot produksjon og bruk av DDT (forløper til ppDDE), HCB og HCH. De fleste vestlige land innførte dog strenge reguleringer av DDT allerede på slutten av 1960 og begynnelsen av 1970-tallet. Det er ikke lov å bruke HCB som soppmiddel og kontroll av industrien har fått ned utslipp derfra. Lindan, som består av en HCH-blanding, var tillatt brukt i Norge frem til 1992. Fra rundt år 2000 ble teknisk HCH og lindan også forbudt å bruke i Kina og Frankrike, som var hovedbrukerlandene på slutten av 1990-tallet.

Produksjon og bruk av andre miljøgifter og PFOS har blitt begrenset de siste 15-20 årene. Den ble inkludert i Stockholmkonvensjonen i 2009.

Konsekvenser

Det er ikke grunn til å anta at de konsentrasjonene vi i dag finner av organiske miljøgifter og kvikksølv i polarlomvi skal ha negative effekter på helse eller reproduksjon.

Det er ikke tillat å jakte eller å sanke egg fra polarlomvi. Miljøgiftnivåer fra denne arten har derfor ikke vært et tema i forhold til mattrygghet.

Om overvåkingen

Polarlomvi er en alkefugl med nordlig sirkumpolar utbredelse. På den nordlige halvkule er polarlomvien en av de mest tallrike sjøfuglene, men har hatt en kraftig bestandsnedgang på Svalbard i mer enn 25 år. På grunn av bestandsnedgangen er polarlomvien inkludert i Norsk rødliste for arter 2021 og er kategorisert som sårbar (VU) på Svalbard og kritisk truet (CR) på Fastlands-Norge.

Polarlomvien spiser hovedsakelig fisk og krepsdyr. Polarlomvi er valgt som indikatorart for overvåkingen av miljøgifter hos fiskespisende sjøfugl siden det er viktig med kunnskaper om miljøgiftnivåer i alle delene av den arktiske næringskjeden. Stoffene som inngår i overvåkingen er organiske miljøgifter og PFOS som finnes over alt i miljøet selv om mange av dem ikke lenger er i bruk.

Videre lesning