Sist oppdatert 19. september 2016

Polarlomvi (Uria lomvia), en alkefugl, er i sterk tilbakegang av delvis ukjente årsaker. Arten er en viktig indikator for tilstanden til næringsnettet i Barentshavet siden den er svært tallrik og beiter på en rekke nøkkelarter i økosystemet. Polarlomvien spiser hovedsakelig småfisk som lodde og polartorsk samt krepsdyr. Siden polarlomvi ikke er en toppredator er den mindre utsatt for miljøgifter.

Polarlomvi på Alkefjellet, Hinlopenstredet. Foto: Malin Kjellstadli Johansen / Norsk Polarinstitutt

Hva overvåkes?


Stabile organiske miljøgifter i polarlomvi

Figuren viser utviklingen i innholdet av organiske miljøgifter i egg fra polarlomvi på Bjørnøya siden 2003 (1993 for PFOS). Nivåene av PCB, oksyklordan og HCH er halverte, mens den bromerte flammehemmeren PBDE-47 er redusert til en tredjedel av hva den var da overvåkingen startet i 2003. Også nivåene av DDT og dets nedbrytingsprodukt, DDE, er blitt reduserte. Det er innført internasjonale forbud eller restriksjoner mot bruk av de fleste stoffene. Nivåene av miljøgiften HCB øker derimot frem mot 2014. Årsaken til dette kan være at HCB til en viss grad fortsatt tilføres miljøet som et biprodukt av andre klorerte kjemikalier, samtidig som klimaendringer fører til utlekking av HCB fra sekundære kilder som jordsmonn og is i Arktis.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). Stabile organiske miljøgifter i polarlomviegg fra Bjørnøya, lipidvekt. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/miljogifter-i-polarlomvi/)


Figuren viser at innholdet av mange miljøgifter som tidligere var i bruk er gått ned i egg fra polarlomvi i Kongsfjorden på Svalbard de siste 20 årene. Eksempelvis har nivåene av PCB-153 blitt redusert til en tredjedel av hva de var i 1993. Reduksjonen har flatet noe ut over tid, men er fortsatt tydelig i 2014. Tilsvarende utvikling med reduksjon de siste 20 årene er også trenden for de øvrige organiske miljøgiftene, med unntak av HCB. Reduksjonen skyldes tiltak satt i verk, som for eksempel internasjonale forbud. Årsaken til at HCB ikke går ned kan være at klimaendringer fører til utlekking av HCB fra sekundære kilder som jordsmonn og is i Arktis samt at det er et biprodukt i produksjonen av andre klorerte kjemikalier.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). Stabile organiske miljøgifter i polarlomviegg fra Kongsfjorden, lipidvekt. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/miljogifter-i-polarlomvi/)


Mengden PFOS i polarlomviegg i Kongsfjorden viser en nedgang på 46,8 % fra 2012 til 2013. Det er kun målt PFOS i 2013 i polarlomviegg fra Evjebukta, Bjørnøya, og konsentrasjonen ligger på et høyere nivå enn for det som er målt samme år fra egg fra Kongsfjorden. Dette kan ha sammenheng med at dietten til polarlomvien på Bjørnøya inneholder høyere konsentrasjoner av miljøgifter.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). PFOS i polarlomviegg, våtvekt. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/miljogifter-i-polarlomvi/)


Konsentrasjonen av PFOA i polarlomviegg fra Kongsfjorden viser en nedgang på 12,2 % fra 2012 til 2013. Det er kun målt PFOA i polarlomviegg fra Evjebukta, Bjørnøya i 2013 og konsentrasjonen ligger på et høyere nivå enn for det som er målt samme år fra egg fra Kongsfjorden. Dette kan ha sammenheng med at dietten til polarlomvien på Bjørnøya inneholder høyere konsentrasjoner av miljøgifter.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). PFOA i polarlomviegg, våtvekt. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/miljogifter-i-polarlomvi/)


Hva overvåkes?


Kvikksølv i polarlomvi

Figuren viser konsentrasjonen av kvikksølv (Hg) i egg fra polarlomvi fra Kongsfjorden og Bjørnøya. Generelt kan en si at konsentrasjonen av kvikksølv i polarlomviegg er lav. Konsentrasjonen av kvikksølv i egg fra Kongsfjorden økte fra 2012 til 2013 med 30 %, mens konsentrasjonen i egg fra Bjørnøya var stabil i samme tidsperiode. Mer data er nødvendig for å kunne si noe om økningen i polarlomviegg fra Kongsfjorden er reell eller tilfeldig.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). Kvikksølv (Hg) i egg fra polarlomvi, våtvekt. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/no/pavirkning/forurensning/miljogifter-polarlomvi.html)

Status og trend

Nivået av PCB fremstilles i MOSJ som konsentrasjon av PCB-153, den mest stabile varianten av PCB. Det er svært god sammenheng mellom PCB-153 og de andre PCB-ene. Konsentrasjon av PCB-153 gir derfor et korrekt bilde av utviklingen for PCB-nivåene i polarlomvi.

Resultatene viser at nivåene av PCB-153 er gått kraftig ned som følge av internasjonale tiltak mot bruk av forbindelsen. Nedgangen er mest åpenbar i målingene fra Kongsfjorden/Krossfjorden, men også tydelig fra Bjørnøya. I 2007 var nivåene av PCB-153 en tredjedel av hva de var i 1993. Fra 2007 til 2014 har nivåene stabilisert seg noe og bare en liten nedgang er observert.

Nivåene av DDE, som er et nedbrytningsprodukt av plantevernmidlet DDT, er halvert i polarlomviegg fra Kongsfjorden/Krossfjorden fra 1993 til 2014. Fra 2007 til 2014 har nivåene av DDE ikke forandret seg. Det er en svak nedgang av DDT i polarlomviegg fra både Kongsfjorden og Bjørnøya og konsentrasjonen av DDT er betydelig lavere enn konsentrasjonen av DDE. 

Nivåene av den bromerte flammehemmeren PBDE- 47 i polarlomviegg fra både Kongsfjorden og Bjørnøya har blitt redusert. PBDE-47 er en stabil komponent av penta-BDE og er den første bromerte flammehemmeren det ble satt i gang tiltak mot tidlig på 2000-tallet.

Nivåene av oksyklordan i polarlomviegg fra 1993 til 2014 er gått kraftig ned.

PFOS er den mest stabile av de perfluoroalkyl- og polyfluoroalkylforbindelsene (PFAS) i naturen. Siden det ble kjent at PFAS ble tatt opp i naturen har industrien redusert produksjonen og et internasjonalt forbud diskuteres. PFOS har blitt rapportert både som lipidvekt (lv) og våtvekt (vv) og de to kan ikke direkte sammenlignes med hverandre. Nedgangen av PFOS (lv) fra 2002/2003 til 2007 i polarlomviegg kan være et resultat av redusert produksjon og bruk, men det er en svak økning igjen i 2014. Siden det kun dreier seg om 4 datapunker så kan det ikke trekkes en konklusjon om tidstrenden til PFOS (lv). Konsentrasjonen av PFOS (vv) i polarlomviegg samlet inn i Kongsfjorden sank fra 2012 til 2013. Det samme gjorde konsentrasjonen av PFOA (vv) i egg fra Kongsfjorden fra 2012 til 2013. I begge disse tilfellene så er det kun to datapunkter og mer data er nødvendig for å kunne si noe mer om tidstrender. 

Det er en viss økning av HCB fra 1993 til 2014.

Det er en markant reduksjon av HCH-nivå i polarlomviegg fra 1993 til 2014.

Kvikksølvkonsentrasjonene i polarlomviegg samlet inn i Kongsfjorden og på Bjørnøya er lave. Det er en liten økning i konsentrasjon for egg fra Kongsfjorden fra 2012 til 2013, men det behøves flere datapunkter før man kan si noe om en tidstrend.

Miljøgiftene PCB og DDT ble første gang påvist i polarlomvi fra Bjørnøya i 1972. Dette studiet påviste også disse miljøgiftene i polarmåke. Konsentrasjonen av PCB og DDT var imidlertid mer enn 100 ganger høyere i polarmåke. Denne forskjellen i miljøgiftkonsentrasjon en forholdsvis uendret frem til i dag. Årsaken til at dette er at polarmåken spiser høyere i næringskjeden og slik får i seg mer miljøgifter.

Generelt viser prøver fra polarlomviegg samlet inn i 1993, 2003, 2007 og 2014 at konsentrasjonen av PCB, klororganiske plantevernmidler (DDT/DDE, oksyklordan og HCH), bromerte flammehemmere (PBDE-47) og tungmetallet kvikksølv har blitt lavere i polarlomvi. Plantevernmidlet HCB, som også kan stamme fra industrien i form av et biprodukt, og fluorforbindelsene PFOS og PFOA, viser ingen klare trender.

Årsaker

Polarlomvi befinner seg i øvre halvdel av næringskjeden og vil derfor være utsatt for middels til høye nivåer av miljøgifter som oppkonsentreres i næringskjeden. Dette er årsaken til at de organisk stabile miljøgiftene som PCB, DDT, klordan, HCB, brom- og fluorbindelser finnes i polarlomvi. Årsaken til at de fleste stoffene viser større eller mindre nedgang fra 1993 til 2014 er nasjonal og internasjonal regulering av disse miljøgiftene. Svært mange vestlige land innførte forbud mot DDT tidlig på 1970-tallet. Nybruk av PCB ble forbudt i de fleste vestlige land tidlig på 1980-tallet. I tillegg har mange land hatt fokus på avfallshåndtering av PCB i perioden med utfasing. Dette har sannsynligvis også hatt betydning siden PCB ble brukt i svært store kvanta og i mange produkter.

Stockholmkonvensjonen om persistente organiske miljøgifter ble ratifisert i 2004. Denne regulerte 12 av de verste organiske miljøgiftene og i 2009 ble konvensjonen utvidet med 9 nye stoffer. Det arbeides kontinuerlig med vurdering og implementering av nye stoffer til konvensjonen, hvor blant annet PFOA er under diskusjon om inklusjon.

Kvikksølv (Hg) er et svært giftig tungmetall som slippes til atmosfæren fra en rekke naturlige kilder som vulkaner, skogbranner og fordampning fra havet. De viktigste menneskeskapte kildene er forbrenning av kull og avfall. De menneskeskapte utslippene har blitt redusert i Nord-Amerika og Europa siden 1990-årene, mens utslippene i Asia har økt. Denne reduksjonen i utslipp er med på å forklare hvorfor kvikksølv konsentrasjonene i polarlomviegg er så lave som de er. Det er imidlertid viktig å følge med nivåene siden utslippene fra Asia fortsatt finner sted og at kvikksølv fraktes over store avstander i atmosfæren.

Konsekvenser

Det er ikke grunn til å anta at de konsentrasjonene vi i dag finner av organiske miljøgifter og kvikksølv i polarlomvi skal ha negative effekter på helse eller reproduksjon.

Det er ikke tillat å jakte eller å sanke egg fra polarlomvi. Miljøgiftnivåer fra denne arten har derfor ikke vært et tema i forhold til mattrygghet.

Om overvåkingen

Polarlomvi er en alkefugl med nordlig sirkumpolar utbredelse. På den nordlige halvkule er polarlomvien en av de mest tallrike sjøfuglene, men har hatt en kraftig bestandsnedgang på Svalbard de siste 10 år. På grunn av bestandsnedgangen er polarlomvien inkludert i den norske rødlista (2015) og er regnet som nær truet.

Polarlomvien spiser hovedsakelig fisk og krepsdyr. Polarlomvi er valgt som indikatorart for overvåkingen av miljøgifter hos fiskespisende sjøfugl siden det er viktig med kunnskaper om miljøgiftnivåer i alle delene av den arktiske næringskjeden. Stoffene som inngår i overvåkingen er organiske miljøgifter og kvikksølv som finnes over alt i miljøet selv om mange av dem ikke lenger er i bruk.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram

Internasjonale miljøavtaler

  • Ingen

Frivillig internasjonalt samarbeid

Relatert overvåking

  • Ingen

Videre lesning

Lenker

Publikasjoner

  1. Miljeteig, C., & Gabrielsen, G.W. (2010). Contaminants in Brunnich’s guillemots from Kongsfjorden and Bjørnøya from 1993-2007. Norwegian Polar Institute Report Series 16. Norwegian Polar Institute. 33 pp.
  2. Helgason, L.B., Sagerup, K., & Gabrielsen, G.W. (2011). Temporal trends and contaminant profiles of persistent organic pollutants (POPs) in seabird eggs from Northern Norway and Svalbard. Loganathan, B.G., Lam, P.K.S. (eds.). Global Contamination Trends of Persistent Organic Chemicals. CRC Press.
Oversikt over personvern
MOSJ

Denne nettsiden bruker informasjonskapsler slik at vi kan gi deg en best mulig brukeropplevelse. Informasjon om informasjonskapslene lagres i nettleseren din og utfører funksjoner som å gjenkjenne deg når du kommer tilbake til nettsiden vår og å hjelpe teamet vårt med å forstå hvilke deler av nettsiden du synes er mest interessant og nyttig.

Nødvendige informasjonskapsler

Nødvendige informasjonskapsler er aktivert til enhver tid slik at vi kan lagre innstillingene dine.

Close menu