Sist oppdatert 12. november 2024

Det er funnet moderate nivåer av miljøgifter i ringsel (Pusa hispida) på Svalbard. Ringsel er isbjørnens viktigste byttedyr, og moderate miljøgiftnivåer i ringsel kan bidra til høye nivåer i isbjørn. De fleste såkalte gamle miljøgifter synker i ringsel.

Miljøgifter i ringsel
Foto: Bjørn Frantzen / Norsk Polarinstitutt

Hva overvåkes?


Stabile organiske miljøgifter i ringsel

Figuren viser en kraftig reduksjon av polyklorerte bifenyl (PCB)-153, diklorodifenyldikloroetylen (DDE) og klordaner (sum av transnonaklor og oksyklordan) nivåer målt i ringselspekk i perioden 1992-2020. Konsentrasjoner er gitt som geometrisk gjennomsnitt med 95 % konfidensintervaller.
(Siter disse dataene:Norsk Polarinstitutt (2024). Klordaner, DDE og PCB-153 i ringselspekk. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/miljogifter-i-ringsel/)


Nivåene av heksaklorbenzen (HCB), summen av α- og β-heksaklorsykloheksan (HCH) og toksafener (sum av kongener 26 og 50) i ringsel fra Svalbard viser nedgang siden 1990-tallet. Nivåene av den bromert diphenyleter (BDE)-47 var lik hos ringsel fra Svalbard samlet i 2004 og 2014. Konsentrasjoner er gitt som geometrisk gjennomsnitt med 95 % konfidensintervaller.
(SIter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2024). HCB, α-HCH, PBDE-47 og toksafener i ringsel. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/miljogifter-i-ringsel/)


Figuren viser ingen signifikant trend av perfluorooktansulfonat (PFOS) målt i plasma hos ringsel i perioden 1990-2010. De høyeste nivåene ble målt i 2004 og de var blitt halverte i 2010. Nivåene av sum av langkjedete perfluorerte karboksylsyrene (PFCA) økte fra 1990 til 2010. Konsentrasjoner er gitt som geometrisk gjennomsnitt med 95 % konfidensintervaller.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2024). PFOS i ringselplasma. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/miljogifter-i-ringsel/)

Detaljer om dataene

Sist oppdatert12. november 2024
OppdateringsintervallHvert 10. år
Neste oppdateringMars 2026
Oppdragsgivende organisasjonKlima- og miljødepartementet
Utførende organisasjonNorsk Polarinstitutt
KontaktpersonHeli Routti

Metode

Det analyseres individuelle spekk- eller plasmaprøver fra ringsel.


Prøvene til overvåking kommer fra dyr som skytes til forskningsformål eller jakt, eller fanges levende for forskningsmål. Prøvematerialet lagres frosset hos Norsk Polarinstitutt. Prøver er også lagret med tanke på analyser av nye miljøgifter i fremtiden. For senere analyser kan man kan velge ut prøver for ulike formål.


Analyser av tidstrend i perioden 1990-2020 består av dyr som er en blanding av hanner og hunner med varierende alder. Det blir tatt prøver av 6-19 individer per år. Lokaliteter for sel analysert for PCB, klorerte plantervernemidler og bromerte flammehemmere er begrenset til vestkysten av Spitsbergen. Siden nivåer av perfluororte forbindelser varierer mellom fjordene er prøvene for disse stoffene bare analysert i sel fanget i Kongsfjorden.


For analyser av bromerte og klorerte fettløselige miljøgifter ekstraheres fett fra spekk. Miljøgifter i fettekstrakter blir separert og kvantifisert med gasskromatografi som er beskrevet for eksempel i Severinsen et al. 2000 og Wolkers et al. 2008.


Perfluorerte forbindelser ekstraheres fra ringsel blodplasma i følge metoder beskrevet av Hanssen et al. 2013.

Kvalitet

Laboratoriene er kvalitetssikret og akkreditert. Arbeidet gjøres i henhold til AMAP sine retningslinjer for prøvetaking og analyse. Laboratoriene deltar regelmessig i internasjonale ringtester.

Andre metadata

Norsk Polarinstitutt har alle metadata.

Referansenivå og tiltaksgrense

Siden både polyklorerte bifenyler (PCB), klorerte plantevernmidler, bromerte flammehemmere og perfluorerte forbindelser er menneskeskapte miljøgifter og ikke finnes naturlig, vil referanseverdien for en upåvirket tilstand være null (egentlig deteksjonsgrensen).  

Nivåer av miljøgifter i ringsel fra Svalbard er betydelig lavere sammenlignet til grenseverdier for skadelige effekter av miljøgifter definert av AMAP.
Det er ikke satt grenseverdier for innhold av miljøgifter i ringsel. Antallet dyr som brukes til menneskemat på Svalbard er lite. PCB og klorerte plantevernmidler er fettløselige og finnes derfor for det meste i spekket og i liten grad i kjøttet.  Den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet har satt en grenseverdi for tolerabelt ukentlig inntak av PFAS på 4.4 ng/kg kroppsvekt. Det beskriver den mengden stoff en person kan få i seg ukentlig gjennom hele livet uten fare for negative helseeffekter. Basert på nivåer av PFAS målt i muskel av ringsel fra Øst-Grønland, samlet i 2018-2019, betyr det at inntak av ringselkjøtt ikke bør være mer enn 100 g kjøtt per uke for en person på 70 kg.

Status og trend

Geografisk trend

Ringsel fra Svalbard har omtrent like nivåer av PCB-153, DDE og HCB og noe lavere HCH (summen av α- og β-HCH) og klordannivåer enn ringsel fra Canada (Facciola et al., 2022), og de fleste disse stoffene er lavere i ringsel fra Svalbard enn i ringsel fra Øst-Grønland. Studier fra 2007 viste at nivåer av PCB, bromerte flammehemmere og plantevernmidler i lever hos ringsel er 6-15 ganger høyere i Østersjøen enn på Svalbard.

Artstrender

Dagens nivåer av PCB, klorerte plantevernmidler og PFAS hos ringsel er lave i forhold til isbjørn.

Tidstrender

Overvåking av ringsel viser at konsentrasjonene av fettløselige organiske miljøgifter PCB-153 og klorte plantevernmidler DDE, klordaner, HCB og HCH har gått ned i perioden 1990-2020, men nedgangen av PCB-153 og DDE har stabilisert i sisten halvdelen av studieperioden. Nivåene av en annen klorerte plantevernmiddelgruppe, toksafener, viser også en nedgang mellom målingene i 2004 og 2014.

Nivåene av den flammehemmeren BDE-47 viser ingen forskjell hos ringsel fra Svalbard samlet i 2004 og 2014, mens nivåene av PFOS har variert i perioden 1990-2010, og viser ingen signifikant trend. De høyeste PFOS-nivåene ble målt i 2004, i 2010 var nivåene halvert.

Årsaker

Hovedårsaken til at nivåene av de fleste såkalte gamle organiske miljøgifter synker i ringsel er at produksjonen og bruken av stoffene er regulert nasjonalt og internasjonalt.

Arbeidet med å regulere PCB og klorerte plantevernmidler startet på slutten av 1970-tallet, og det internasjonale forbudet mot stoffene trådte i kraft i 2004 gjennom Stockholmkonvensjonen. Hovedkildene til utslippene av disse stoffene finnes derfor ikke lengere.

Årsaken til at stoffene fremdeles finnes i miljøet skyldes at de er stabile, og at de kan resirkuleres og oppkonsentreres i næringskjeden.

Produksjon og bruk av andre miljøgifter som BDE og PFOS har blitt begrenset de siste 15-20 årene. Tetra-BDE, penta-BDE, hexa-BDE, hepta-BDE og PFOS ble inkludert i Stockholmkonvensjonen i 2009, mens deka-BDE ble inkludert i 2017. Den største produsenten av PFOS, 3M, stoppet produksjon av PFOS og beslektede stoffer allerede tidlig på 2000-tallet. Langkjedete perfluorerte karboksylsyrene har blitt foreslått å bli inkludert i Stockholmkonvensjonen og produksjonen har avtatt i mange lender, men mange av deres forløpere er ikke regulert per i dag.

Polartorsk er et viktig byttedyr for ringsel, og ringselen kan derfor påvirkes av nivået av miljøgifter i polartorsk. Som nevnt over, kan nivået av miljøgifter i ringsel i sin tur påvirke nivået av miljøgifter i isbjørn, da ringsel er et byttedyr for isbjørn.

Konsekvenser

Det er avdekket moderate nivåer av miljøgifter i ringsel fra Svalbard.

Nivåer av miljøgifter i ringsel er generelt lavere sammenlignet til grenseverdier for skadelige effekter av miljøgifter definert av AMAP. Noen korrelative studier viser imidlertid at grenseverdiene for når endringer i genuttrykk kan oppstå er svært lave hos ringsel, mens eksperimentelle studier tyder på at ringselens immunsystem er ikke svekket av gjeldende miljøgiftbelastningen. Ringselen er mest utsatt for fettløselige miljøgifter når den taper vekt under pelsskifte. Perioder med tæring på kroppsfettet gjør at miljøgifter som er lagret i spekket frigjøres til blodet når fettet forbrennes. Miljøgiftene blir da tilgjengelige og tas opp i viktige organer som lever og hjerne.

Om overvåkingen

Ringsel er en liten, ekte selart som finnes i hele Arktis. Den er den eneste selarten i våre farvann som kan opprettholde pustehull i fastisen. På Svalbard yngler ringselene på isen i fjordene og i drivisen i Barentshavet. Ringsel er det viktigste byttedyret til isbjørn.

Ringsel er en nøkkelart i næringskjeden plankton–polartorsk–ringsel–isbjørn, og overvåkes for å forstå hvordan miljøgifter konsentreres oppover i næringskjeden.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram

  • Ingen

Internasjonale miljøavtaler

Frivillig internasjonalt samarbeid

Relatert overvåking

  • Ingen

Annet

Videre lesning

Lenker

Publikasjoner

  1. AMAP. (2016). AMAP Assessment 2015: Temporal Trends in Persistent Organic Pollutants in the Arctic. Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), Oslo, Norway.
  2. AMAP. (2021). AMAP Assessment 2020: POPs and Chemicals of Emerging Arctic Concern: Influence of Climate Change. Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), Tromsø, Norway
  3. Brown, T.M., Ross, P.S., Reimer, K.J., Veldhoen, N., Dangerfield, N.J., Fisk, A.T., & Helbing, C.C. (2014). PCB Related Effects Thresholds As Derived through Gene Transcript Profiles in Locally Contaminated Ringed Seals (Pusa hispida). Environmental Science & Technology 48(21), 12952-12961. https://doi.org/10.1021/es5032294.
  4. Daelemans, F.F., Mehlum, F., Lydersen, C., & Schepens, P.J.C. (1993). Mono-ortho and non-ortho substituted PCBs in Arctic ringed seal (Phoca hispida) from the Svalbard area: Analysis and determination of their toxic threat. Chemosphere 27(1-3): 429–437. https://doi.org/10.1016/0045-6535(93)90323-W.
  5. Desforges, J.-P.W., Sonne, C., Levin, M., Siebert, U., De Guise, S., & Dietz, R. (2016). Immunotoxic effects of environmental pollutants in marine mammals. Environment International 86, 126-139. https://doi.org/10.1016/j.envint.2015.10.007.
  6. EFSA Panel on Contaminants in the Food Chain (EFSA CONTAM Panel), Schrenk, D., Bignami, M., Bodin, L., Chipman, J. K., del Mazo, J., … & Schwerdtle, T. (2020). Risk to human health related to the presence of perfluoroalkyl substances in foodEFSA journal18(9), e06223. https://doi.org/10.2903/j.efsa.2020.6223.
  7. Facciola, N., Houde, M., Muir, D.C.G., Ferguson, S.H., & McKinney, M.A. (2022). Feeding and contaminant patterns of sub-arctic and arctic ringed seals: Potential insight into climate change-contaminant interactions. Environmental Pollution 313, 120108. https://doi.org/10.1016/j.envpol.2022.120108.
  8. Hanssen, L., Dudarev, A.A., Huber, S., Odland, J.O., Nieboer, E., Sandanger, T.M., 2013. Partition of perfluoroalkyl substances (PFASs) in whole blood and plasma, assessed in maternal and umbilical cord samples from inhabitants of arctic Russia and Uzbekistan. Science of the Total Environment 447, 430-437. https://doi.org/10.1016/j.scitotenv.2013.01.029.
  9. Houde, M., Wang, X., Colson, T. L., Gagnon, P., Ferguson, S. H., Ikonomou, M. G., … & Muir, D. C. G. (2019). Trends of persistent organic pollutants in ringed seals (Phoca hispida) from the Canadian ArcticScience of the Total Environment665, 1135-1146. https://doi.org/10.1016/j.scitotenv.2019.02.138.
  10. Muir, D., Riget, F., Cleemann, M., Skaare, J., Kleivane, L., Nakata, H., … & Tanabe, S. (2000). Circumpolar trends of PCBs and organochlorine pesticides in the Arctic marine environment inferred from levels in ringed seals. Environmental science & technology34(12), 2431-2438. https://doi.org/10.1021/es991245i.
  11. Routti, H., Gabrielsen, G.W., Herzke, D., Kovacs, K.M., & Lydersen, C. (2016). Spatial and temporal trends in perfluoroalkyl substances (PFASs) in ringed seals (Pusa hispida) from Svalbard. Environmental Pollution 214. https://doi.org/10.1016/j.envpol.2016.04.016.
  12. Routti, H., Arukwe, A., Jenssen, B.M., Letcher, R.J., Nyman, M., Backman, C., & Gabrielsen, G.W. (2010). Comparative endocrine disruptive effects of contaminants in ringed seals (Phoca hispida) from Svalbard and the Baltic Sea. Comparative Biochemistry and Physiology Part C: Toxicology & Pharmacology 152(3): 306–312. https://doi.org/10.1016/j.cbpc.2010.05.006.
  13. Routti, H., Letcher, R.J., Arukwe, A., van Bavel, B., Yoccoz, N.G., Chu, S., & Gabrielsen, G.W. (2008). Biotransformation of PCBs in relation to phase I and II xenobiotic-metabolizing enzyme activities in ringed seals (Phoca hispida) from Svalbard and the Baltic Sea. Environmental Science & Technology 42(23): 8952–8958. https://doi.org/10.1021/es801682f.
  14. Quinn, C.L., Armitage, J.M., Breivik, K., & Wania, F. (2012). A methodology for evaluating the influence of diets and intergenerational dietary transitions on historic and future human exposure to persistent organic pollutants in the Arctic. Environment International, 49, 83-91. https://doi.org/10.1016/j.envint.2012.08.014.
  15. Severinsen, T., Skaare, J.U., & Lydersen, C. (2000). Spatial distribution of persistent organochlorines in ringed seal (Phoca hispida) blubber. Marine Environmental Research 49(3): 291–302. https://doi.org/10.1016/S0141-1136(99)00078-1.
  16. Sonne, C., Desforges, J. P., Gustavson, K., Bossi, R., Bonefeld-Jørgensen, E. C., Long, M., … & Dietz, R. (2023). Assessment of exposure to perfluorinated industrial substances and risk of immune suppression in Greenland and its global context: a mixed-methods studyThe Lancet Planetary Health7(7), e570-e579. https://doi.org/10.1016/S2542-5196(23)00106-7.
  17. Wolkers, H., Krafft, B.A., van Bavel, B., Helgason, L.B., Lydersen, C., & Kovacs, K.M. (2008). Biomarker responses and decreasing contaminant levels in ringed seals (Pusa hispida) from Svalbard, Norway. Journal of Toxicology and Environmental Health, Part A 71(15): 1009–1018. https://doi.org/10.1080/15287390801907558.
  18. Wolkers, J., Burkow, I.C., Lydersen, C., Dahle, S., Monshouwer, M., & Witkamp, R.F. (1998). Congener specific PCB and polychlorinated camphene (toxaphene) levels in Svalbard ringed seals (Phoca hispida) in relation to sex, age, condition and cytochrome P450 enzyme activity. Science of The Total Environment 216(1-2): 1–11. https://doi.org/10.1016/S0048-9697(98)00131-4.
Oversikt over personvern
MOSJ

Denne nettsiden bruker informasjonskapsler slik at vi kan gi deg en best mulig brukeropplevelse. Informasjon om informasjonskapslene lagres i nettleseren din og utfører funksjoner som å gjenkjenne deg når du kommer tilbake til nettsiden vår og å hjelpe teamet vårt med å forstå hvilke deler av nettsiden du synes er mest interessant og nyttig.

Nødvendige informasjonskapsler

Nødvendige informasjonskapsler er aktivert til enhver tid slik at vi kan lagre innstillingene dine.