Steinkobbe (Phoca vitulina) er en toppredator og lever mest av fisk. Dette gjør steinkobbe utsatt for høye nivåer av miljøgifter. Steinkobber er en kystnær selart som har et av de største utbredelsesområdene av alle selartene våre. De finnes fra tempererte farvann i Atlanterhavet og Stillehavet til arktiske områder. På Svalbard er steinkobbene rødlistet og totalfredet.

Steinkobber i Kongsfjorden. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

Hva overvåkes?


Stabile organiske miljøgifter i steinkobbe

Fra 1999 til 2009 har både HCB og HCH nivåer gått ned i steinkobbe.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). HCB og HCH nivåer i steinkobbe. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/miljogifter-i-steinkobbe/)


Fra 1999 til 2009 har både PCB-153 og p,p’-DDE gått kraftig ned i steinkobbe.
(Siter disse dataene: Norsk Polarinstitutt (2022). PCB-153 og p,p’-DDE nivåer i steinkobbe. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/indikator/pavirkning/forurensning/miljogifter-i-steinkobbe/)

Status og trend

Overvåking av steinkobbe viser at konsentrasjonene av fettløselige organiske miljøgifter (PCB-153, DDT, HCB og HCH) har gått ned fra 1999 til 2009/10. Dette er i samsvar med de trendene man ser i arktiske dyr for disse stoffene. Det er også en bekreftelse på at reguleringen av disse stoffene har vært vellykket.

For 2009/10 er nivåene av PCB-153 relativt lik nivåer funnet i steinkobbe fra California og British Columbia. Strandede steinkobber fra nordvest-atlanteren hadde over 100 ganger høyere nivåer enn steinkobbene fra Svalbard. De geografiske forskjellene følger bruken av PCB globalt, med høyest forbruk i Europa og østkysten av nord Amerika, fulgt av vestkysten av nord Amerika. For p,p’-DDE og α-HCH var også nivåene i strandede steinkobber fra nordvestre Atlanteren 10–100 ganger høyere enn steinkobber fra Svalbard, mens for HCB var de bare 2–3 ganger høyere. Dette kan tyde på at den globale distribusjonen av HCB er nærmest likevekt av de persistente organiske miljøgiftene (Cullon et al., 2012; Greig et al., 2011; Shaw et al., 2005).

Sammenlignet med andre selarter på Svalbard har steinkobber fra 2009/10 like nivåer av PCB-153, p,p’-DDE, α-HCH og HCB som ringsel fra 2004 (Wolkers et al., 2008).

Dette datasettet er lite med få individer, noe som gjør at resultatene er utsatt for tilfeldigheter hvor avvik kan få en større effekt på den helhetlige analysen. Når det er sagt så er nedgangen i de målte miljøgiftene redusert i en så stor grad at det ikke er tvil om at det er en nedgang i disse miljøgiftene.

Siden dataene samles inn hvert 10. år vil analysen gi manglende informasjon om variasjonen i miljøgiftkonsentrasjon mellom år. I analyse av tidsserien må det derfor ta hensyn til at det kan være mellomårsvariasjoner som ikke fanges opp. Påvisninger av endringer i tidsserien vil derfor ta lang tid da det er vanskelig å fastslå om forskjell mellom to målepunkter er en konsekvens av en reell endring, eller en tilfeldig variasjon.

Årsaker

Produksjon og bruk av disse stoffene er nasjonalt og internasjonalt regulert. Hovedkilden for tilførsel av disse stoffene har derfor stoppet opp.

Årsaken til at stoffene fremdeles finnes i miljøet skyldes at de er stabile og at de kan resirkuleres i næringskjeden. I tillegg lekker disse stoffene ut fra sekundære kilder som jordsmonn, sjø og isbreer i Arktis. Det er usikkert hvordan klimaendringer og smelting av sjøis, isbreer og permafrost vil påvirke miljøgiftene.

Konsekvenser

Nivåene av miljøgifter i steinkobbe er lave, og man anser det slik at de ikke utgjør en helserisiko. Steinkobbe ansees også å være relativt god til å metabolisere (bryte ned) miljøgifter som PCB, og disse metabolittene (nedbrytningsproduktene) har potensial til å forstyrre hormonbalansen i kroppen, spesielt thyroidhormonsystemet.

Om overvåkingen

Kartleggingen av miljøgifter i denne rødlistede steinkobbepopulasjonen på Svalbard er viktig for å si noe om miljøgiftsituasjonen til denne populasjonen.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram

  • Ingen

Internasjonale miljøavtaler

  • Ingen

Frivillig internasjonalt samarbeid

  • Ingen

Relatert overvåking

  • Ingen

Videre lesning

Lenker

Publikasjoner

  1. Routti, H., Lydersen, C., Hanssen, L., & Kovacs, K.M. (2014). Contaminant levels in the world’s northernmost harbor seals (Phoca vitulina). Marine Pollution Bulletin 87: 140–146. https://doi.org/10.1016/j.marpolbul.2014.08.001.
  2. Wolkers, H., Lydersen, C., & Kovacs, K.M. (2004). Accumulation and lactational transfer of PCBs and pesticides in harbor seals (Phoca vitulina) from Svalbard, Norway. Science of The Total Environment 319(1-3): 137–146. https://doi.org/10.1016/S0048-9697(03)00449-2.
  3. Wolkers, H., Krafft, B.A., van Bavel, B., Helgason, L.B., Lydersen, C., & Kovacs, K.M. (2008). Biomarker responses and decreasing contaminant levels in ringed seals (Pusa hispida) from Svalbard, Norway. Journal of Toxicology and Environmental Health, Part A 71(15): 1009–1018. https://doi.org/10.1080/15287390801907558
Oversikt over personvern
MOSJ

Denne nettsiden bruker informasjonskapsler slik at vi kan gi deg en best mulig brukeropplevelse. Informasjon om informasjonskapslene lagres i nettleseren din og utfører funksjoner som å gjenkjenne deg når du kommer tilbake til nettsiden vår og å hjelpe teamet vårt med å forstå hvilke deler av nettsiden du synes er mest interessant og nyttig.

Nødvendige informasjonskapsler

Nødvendige informasjonskapsler er aktivert til enhver tid slik at vi kan lagre innstillingene dine.

Close menu